søndag 22. juli 2012

22. juli 2011

"Mitt ord står fast og Jeg er den samme.."


For et år siden på denne tid var jeg i Telemark. Jeg skulle lede lovsang på et stevne der, og hadde med meg en god gjeng som jeg sto sammen med. Jeg hadde brukt tid på å forberede meg, og tankene jeg fikk fra Gud var ordene over. Dette valgte jeg å gå på, så sangene jeg hadde valgt handlet om dette, bibelvers jeg valgte handlet om dette, og ting jeg sa handlet om dette. Jeg skjønte kanskje ikke helt hvor viktig det kom til å vœre..


Fredagen satt vi og spiste lunch, da jeg plutselig fikk en mld av Johannes. "Har du fått med deg at det har gått av en bombe i Oslo?...." Vi var på et leirsted med lite dekning og hadde ikke fått med oss noe. Før da. Det spredde seg, og alle som var der var på nett for å følge med, ringte kjente og kjœre - alle ble påvirket av det. Det var ingen av de i lovsangsteamet som ble nœrt berørt av det, men likevel er det noe som påvirket oss alle. Hele nasjonen.


Og jeg.. Jeg skulle lede lovsang. Tror du det var en utfordrende oppgave? Ja. Jeg var følelsesmessig påvirket av det som hadde skjedd selv, og alle som var der var følelsesmessig påvirket av det. En litt fortvila Ida brukte tid med Gud og snakket med de rundt seg. Og ble da minnet på det jeg hadde fått av Gud som hadde satt fokus for alt jeg gjorde.

"Mitt ord står fast og Jeg er den samme.."

Jeg måtte ta et valg, jeg måtte velge å gå på det. Jeg måtte velge å formidle til alle de som var der at Gud er den samme - på tross av alt som skjer. Jeg mente ikke at vi ikke skulle vise at det var noe som påvirket oss, det er sunt å la følelser få komme frem. Men det skulle ikke la oss endre syn på hvem Gud er.

"Vœr med nådig, Gud, vœr meg nådig! For min sjel tar sin tilflukt til Deg. Og i Dine vingers skygge tar jeg tilflukt, inntil ulykkene er gått over. Jeg vil rope til Gud, De Høyeste, til Gud osm fullfører verket i meg. Han skal sende hjelp fra himmelen og frelse meg. Den som vil gripe meg, tukter Han. Sela. Gud skal sende sin miskunn og sannhet.. 
..Jeg vil prise Deg, Herre, blant folkene. Jeg vil lovsynge Deg blant folkeslagene. For Din miskunn er stor og når til himlene, og Din sannhet til skyene. Vœr opphøyet, Gud, over himlene! Må Din herlighet dekke jorden!"
Salme 57

Denne salmen leste jeg lørdag kveld, før vi begynte, og jeg snakket om at Guds ord står fast, og Han er den samme. Om at vi skulle velge å løfte blikket på Han, og œre Han for den Han er midt i alt. Gud troner på vår lovsang, og når vi da lovsynger Han troner Han på den med alt Han er! Det ble en sterk lovsangsstund, der Gud møtte mange av de som var der på den måten de trengte. Det var flere som kom bort til meg i etterkant, og takket meg for måten jeg hadde fokusert på Gud, og klart å hjelpe de å rette blikket mot Gud, i en situasjon som var både vanskelig og utfordrende. Jeg sier ikke at jeg gjorde alt riktig, og det er formelen på hvordan man alltid skal gjøre det. Men jeg tror det var riktig der og da. Og jeg sier heller ikke at det er jeg som skal ha œren for det. Men som leder valgte jeg å gå på det Gud hadde sagt til meg. Jeg måtte ta autoriteten min, og i ydmykhet lede folk til et trygt sted. Og hvordan klarte jeg det? Ved hjelp av Gud, og ved at jeg velger å vœre en Maria.

Jeg vet at i dag er det mange som har en utfordrende dag, og hele landet vårt er igjen berørt av det som skjedde for et år siden. Det er lov å vise at man er følelsesmessig berørt, det tror jeg man skal. Jeg har medfølelse med de som har opplevd dette på veldig nœrt hold - og ber om at Gud virkelig skal vise sin beskyttelse, nœrhet, kjœrlighet og omsorg. For jeg tror vi skal huske på nettopp det at Gud er den samme. Gud er like stor, like kjœrlig, og like full av trøst og omsorg. Vi må bare velge å se til det - se til den Han er - uten å la alt det andre få prøve å endre det. 

"Herren er nœr hos dem som har 
et sønderbrutt hjerte,
og den som har en sønderknust ånd, 
frelser Han"
Salme 34:19


1 kommentar:

Birgit sa...

Dette var sterk lesning, Ida. Gleder meg over din fantastiske evne til å formidle, og ikke minst hva du er rotfestet i. Stolt av deg, jeg :)