tirsdag 5. juni 2012

Noen til å pushe deg fremover..


Gjennom jobben min som personlig trener er det jeg gjør ofte å hjelpe andre å ta et steg videre. Ikke bli på stedet hvil, men komme videre – gjennom å få nye utfordringer. Men..selv om jeg har en utdannelse innen det, og gjør det ofte mot andre, så betyr ikke det at jeg er like flink til å pushe meg selv. Jeg vet godt hva som skal til, det handler ikke om det. Men jeg klarer det ikke på sammen måten. 

En gang var jeg og Johannes på løpetur, og vi løp en runde jeg ofte løper alene. I løpet av runden er det en veldig bratt bakke, og jeg har fortalt han om hvordan jeg presser meg til å løpe så og så mange lyktestolper før jeg går resten av bakken, og øker av og til. Da vi kom til denne bakken sa han ”i dag skrur vi opp tempo, og løper litt på her”. Jeg hang meg på, og vi løp med et høyere tempo opp bakken enn det jeg hadde gjort før.

Jeg er så heldig å få være lovsangsleder i et stort miljø, der jeg da får utfordre andre på å ta nye steg. Betyr det at jeg klarer å utfordre meg selv på samme måten? Nei. Uavhengig av hvor gammel du er, og hvor mange du får være leder for, så trenger du noen til å pushe deg litt. Noen som kan spørre deg hvorfor du gjør som du gjør, noen som kan oppmuntre deg, og noen du vet støtter deg i bønn. Vi trenger alle generasjonene i menigheten, vi trenger fellesskapet, og vi trenger å se hverandre. Jeg har tidligere skrevet om hvordan lovsang går på tvers av generasjoner, og om det å ha noen skuldre å stå på. (Du vil finne link til disse innleggene ved å trykke på tittelen..) Og det er en viktighet i det, som vi trenger å bli minnet på.

Bildet er lånt fra google.no

Det går mot sommer.. Kanskje du gjennom sommeren skal bruke litt ekstra tid sammen med noen som du vet kan gjøre nettopp dette? Pushe deg, og gi deg et dytt videre? Det er ikke et nederlag å trenge det, jeg trenger det. Det trenger ikke være vanskelig, det handler om å bare dele litt hjerte med noen som har gått foran meg. Noen som har litt mere livserfaring enn meg, og kanskje har vært gjennom akkurat det jeg bruker masse krefter på å prøve å skjønne eller finne ut av. Noen som jeg vet vil møte meg åpent og ærlig når jeg våger å være litt sårbar. Rent praktisk må jeg avtale å treffes, eller avtale en skypedate. Men det er så verdt det! Det gjør mye meg i livet mitt som lovsanger, og som lovsangsleder, fordi jeg får leve enda tettere på Gud, og får leve enda ærligere med Han.

Ikke la tanken om at du har kommet så og så langt, eller har den og den utdannelsen fortelle deg at du ikke trenger det. Vi trenger alle noen til å pushe oss til å komme frem til den neste lyktestolpen, og det vil gjøre at du kommer lengre og lengre opp i bakken, steg for steg. Plutselig er du mye lengre opp enn du trodde..





1 kommentar:

Maria sa...

Det er så fint med slike mennesker som i kjærlighet ikke bare klapper deg på skulderen, men også utfordrer og dytter en videre.
Jeg er så heldig å være gift med en slik person! ;)
Du skriver så bra! Og jeg setter pris på bloggen din!

Klem fra meg