lørdag 23. juni 2012

"..den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne"

..leser vi i historien om Marta og Maria i Lukas 10:38-42. Dette er en historie jeg har nevnt mange ganger, og den gir et budskap jeg aldri kommer til å slutte å se verdien i. Budskapet om å bare vœre i Guds nœrvœr, uten å gjøre, der Han får plante sannheter som ikke kan bli tatt fra oss. Jeg kan skrive mye om det, og du kan lese mye om det. Men hvordan ser det ut i dagliglivet vårt? Her får dere en liten historie om hvordan jeg haddde en ny opplevelse med det her om dagen..


Livet jeg lever handler mye om å bruke tid med Gud. Om dagene nå så leser jeg alltid (nesten hvertfall) litt i bibelen før jeg drar på jobb. Jeg er på møter. Jeg har samtaler der Gud og livet med han er et stort tema. Jeg ber, alene og sammen med de rundt meg. Jeg leder lovsang, da søker jeg Gud først, og er sammen med Han underveis. Jeg skriver blogg, og da søker jeg Gud først og er sammen med Han underveis. Jeg skriver bok, og da søker jeg Gud først og er sammen med Han underveis.


Jeg kan med ganske stor frimodighet si at jeg lever et liv tett på Gud. Er fortsatt ting jeg kan gjøre annereledes, og jeg lengter etter å leve enda tettere på Han. Men det tar jeg steg i på samme måte som du gjør det.


Her en dag merket jeg at ting gikk litt tungt. Jeg synes det var vanskelig å skrive, jeg mistet perspektivet på hvorfor jeg gjør ting, tvilte på tingene jeg gjør, og synes det var vanskelig å se hvorfor jeg gjorde alt jeg gjør, se meningen i det. Hele greia gjorde at jeg ble litt frustrert. Jeg hadde jo brukt mye tid med Gud? Jeg satt meg ned på sofan og spurte hvorfor ting var så vanskelig, og ble ganske fort minnet på.. "Hvor har det blitt av Ida og Gud kveldene dine.."


Jeg har tidligere snakket om "Ida og Gud" kveldene som den kvelden som betyr mest for meg, og det er det! Det er en kveld der jeg bare er, bare meg og Gud. Der jeg får vœre en Maria, og han planter sannheter i meg, planter drømmer i meg, og vi bare er sammen. Men jeg innså også at det har sklidd litt ut. Ikke med vilje, fordi jeg bruker fortsatt tid med Gud. Jeg har bare endret litt på når på dagen jeg gjør det, ift jobb. Men så innså jeg også at hvis jeg begynner seint på jobb en dag, så klarer jeg likevel ikke slappe helt av. Jeg har ting i hodet jeg må gjøre, og tiden med Gud blir ikke så avsalppet, og så hengitt. Jeg tror fortsatt Gud kan tale til meg, og Han er like tilstede på dagtid. Men det handler om at jeg ikke klarer å vœre like hengitt. Kveldstid funker bedre, der jeg kan legge fra meg det som har vœrt,og vet jeg ikke skal noe etterpå. Det jeg da gjorde var å ta frem kalenderen å plotte det inn! Kvelder som var satt av til "Ida og Gud".


Johannes ringte meg før jeg skulle legge meg etter "Ida og Gud" kvelden min og spurte meg hvordan jeg hadde hatt det.. Helt fantastisk! Jeg snakket lenge om alle sannhetene Gud hadde minnet meg på. Alle de tingene Han har sagt til meg som hjelper meg å løfte blikket, se meningen med ting, og vite at jeg har noe å komme med.


"den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne"


Jeg vet godt at kveldene kan fylle seg opp, og vi sjonglerer med flere ting for å få det til å gå opp. Og jeg vet godt at det er mulig å bruke mye tid med Gud og i utgangspunktet tenke at det er bra, men komme til et punkt der noe fortsatt mangler. Jeg har også da opplevd viktigheten av det å gjøre det ganger der du er helt hengitt! Om det for deg er på morgenen, dagen, eller kvelden vet jeg ikke - det vet du. 


For din egen del - sett av tid til det! Sett av tid til Gud der du er helt hengitt, og Han kan si Deg akkurat det du trenger. Jeg vet at det gjorde mine dager mye enklere, og jeg tror Gud vil gjøre det samme med deg. Det ser ikke alltid likt ut, men Han vet akkurat hva vi trenger der og da, han ser hjertene våre!






Ingen kommentarer: