søndag 13. mai 2012

En Gud som sier vi ikke skal bekymre oss!

Dette er en del av innleggene jeg skriver om hvem Den Gud vi tilber er


Er du som meg, så har du kanskje vært ute for det å bekymre deg? Noen ganger i større grad enn andre, og hva du bekymrer deg for kan variere ut i fra hvilke livssituasjon du er i. Det kan være bekymringer for en prøve. Bekymringer for om du blir frisk før den ferien du skal på. Bekymringer for om du kommer til å finne en å dele livet med. Bekymringer for om du har noe fint å ha på deg. Bekymringer for om lønningen rekker til alt den skal. Bekymringer for om du får den jobben du har lyst på og trenger. Bekymringer for om dine kjære små tar gode valg. Trenger vi å godta de bekymringene? Trenger vi å la de påvirke hvordan vi kommer fremfor Gud?


Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, og heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene i luften, de verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres Himmelske Far dem mat. Er ikke dere av større verdi enn dem? Hvem av dere kan ved å bekymre dere legge så mye som en alen til sin livslengde?
Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner. Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var oppkledd som en av disse. Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?
Vær derfor ikke bekymret og si: "Hva skal vi spise?" eller: "Hva skal vi ha på oss?" For alt dette søker hedningene etter. Men deres Himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg. Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.
Matt 7:25-34

Dette bibelstedet er nok der jeg har brukt mest tid det siste. Jeg har lest det, sagt det høyt, bedt over det, lest det, sagt det høyt, bedt over det, lest det, sagt det høyt, bedt over det..om og om igjen.. Grunnen er det at jeg den siste tiden har opplevd nettopp det at bekymringer kunne ta litt overhånd. Jeg har opplevd bekymringer på nye områder, og sett hvordan det har påvirket meg. Hvordan det har prøvd å ta fokuset mitt bort fra Gud, og få meg til å tvile på den Han er, og det Han kan gjøre.

Vet du at den Gud vi tilber, Han vi velger å gi all ære og pris når vi kommer fremfor Han, Han sier at vi ikke skal bekymre oss?! Det er så fort at vi når vi lovsynger kan blir stående og tenke på disse tingene, disse bekymringene. Eller dagliglivet vårt blir preget av det på en negativ måte. Det er ikke verdt det! Jeg sier ikke at jeg alltid klarer det, for jeg har hatt mange ganger den siste tiden der det har påvirket dagliglivet mitt. Men det er verdt å bestemme seg for at de tingene ikke skal få fokus. Det er verdt å gjøre det man kan for å ikke la det stjele troen din på den Gud er. 

Den bestemmelsen kan kreve at du må si høyt "Gud, takk for at jeg kan gi den bekymringen til Deg" Den kan kreve at du må gå med en lapp i lomma der det står "Takk for at den bekymringen ikke er min" Og den kan kreve at du, når tanken kanskje prøver å trenge seg på igjen, må si at "Den bekymringer har jeg gitt til Gud, den er ikke min". Og ikke gi opp. For hva hjelper det? Hjelper det å bekymre seg? Det kan høres enkelt ut, og jeg vet at det kan være langt i fra enkelt. Men det er noe i det. "Hvem kan ved å bekymre seg legge så mye som en alen til sin livslengde?"

Vi tilber en Gud som er større en alle bekymringene våre. Som ønsker å ta de. Som vet alt du trenger. Som vil gi deg det du trenger. Som vil gi deg svar på spørsmålene dine. Som vil legge veien til rette for deg dit du skal gå. Vi tilber en Gud som sier du først skal søke Han, så vil Han gi deg alt det andre i tillegg.

Ikke gi bekymringene oppmerksomhet og fokus. 
Tilbe Gud for den Han er, 
som er en som tar alle dine tanker på seg!



4 kommentarer:

Spirea sa...

Hm, nå ble jeg bare sittende rett opp og ned og tenke. Lenge etter at innlegget ditt er ferdig lest...så satt jeg her og lot det synke inn. Det var som om dette var skrevet direkte til meg. Jeg er maksimalt bekymret for tiden. Noe som har kommet de siste dagene, uken kanskje...noe som har skjedd og som gjør at jeg ikke vet ut eller inn. Men takk - jeg trengte denne teksten i dag. Veldig. Gud velsigne deg tilbake!! God mandag og uke ønskes deg! klem til deg :))

Maria sa...

Så fint å lese!
Har opplevd at det er godt å takke Gud for den han er når jeg begynner å bekymre meg. Bekymringene må slippe taket når jeg minner meg selv om hvem det er jeg har lagt livet mitt i hendene til!
Og det må jeg gjøre det igjen og igjen.. for jammen er det mange bekymringer som kan dukke opp!
Takk for veldig koselig kommentar på bloggen min! :)
Klem fra Maria

Kjell Ramstad sa...

Bergprekenen representerer den kultur vi nå gjenkjenner i syd Europa, Hellas … den er et «carte blanche» til de uproduktive, de som ønsker at de kan være liljene på marken, å ha det bedre enn Salomo … uten å spinne, uten å streve … uten yte, jobbe, uten å produsere … de verdiene de forbruker. Det er disse som anses som de gode, liljene som vil fremstå uten å yte tilsvarende … i bergprekenen blir du direkte bedt om å ikke bekymre deg, som er å avstå fra ansvarlighet for det som er selve grunnplattformen for moral i livet ditt, livet er den ultimate verdi … standarden for alle dine andre verdier. Dette er å være god (å ikke ha, å være trengende) … å motta uten å bry seg, uten å yte … og de skal straffe de som er onde … (de som har, de som produserer) … det er de produktives plikt å sørge for liljene slik at de kan fremstå i sin prakt uten innsats.

Ting vil ikke forbedre seg politisk eller kulturelt før folk erkjenner det motbydelige som bergprekenen står for. Inntil man erkjenner hvor umoralsk bergprekenen faktisk er. Grunnplattformen for moral er livet ditt, livet er den ultimate verdi, standarden for alle verdier. Bergprekenen sier: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet deres ….» Ikke minst så lenge denne anti moralske holdningen er fremtredende i samfunnet, «I say to you; worry about your life …» …ha full fokus på det mest verdifulle du har, livet ditt

Kjell Ramstad

A worshipping heart sa...

Takk for responsen din Kjell:)

Tror det er kjempe viktig å gå i dybden av det man leser og faktisk få en tydelig forståelse av hva man fyller seg med.
Når det er sagt så tror jeg vi oppfatter bergprekenen og budskapet om å ikke bekymre seg på 2 veldig forskjellige måter.

Jeg mener ikke på noen måte at man skal frasi seg ansvaret man står med i dagens samfunn. Selvfølgelig skal man selv jobbe, tjene penger og kunne forsørge seg selv og en eventuell familie.

Bekymring kan vœre sunt i sine doser, men hvis det går for langt leder det mennesker til å leve liv basert på frykt. Når man handler i frykt vil mange valg vœre urasjonelle.

Fra mitt ståsted som kristen tror jeg også på Guds løfter om å vœre med meg alle dager, kraften i bønn og at Gud som vår Far faktisk ønsker å hjelpe. Derfor lar jeg meg ikke bekymre av alle små filleting i livet, men kan heller komme til "Far" med alle ting i bønn. Det betyr ikke at jeg fraskriver meg ansvaret for å betale regningen som uventet dukket opp, men bare at jeg stoler på Han som har skapt meg:)

Ha en fin førjulstid :)

- Ida