onsdag 25. april 2012

Verdien av å være en Maria som lovsangsleder

Noe jeg ofte nevner, og har skrevet om flere ganger, er det å være en Maria. Det å trene kjernemuskulaturen sin. Det å bruke tid alene med Gud uten en agenda, der han får tale sannheter og vi får bli bedre kjent med han. Dette er noe av det viktigste for meg, fordi jeg vet hvor mye det har å si, og hvordan det former meg.

Som lovsangsleder er jeg veldig privilegert, og får lov til å være en av flere som er med og baner vei, og leder andre fremfor Guds trone. Jeg sier ikke om meg selv at jeg gjør alt riktig, og at jeg kan gi deg ”10 tips for å bli den perfekte lovsangsleder”. Jeg går fortsatt på en vei selv, og lærer stadig. Men; jeg vil fortelle deg litt rundt hvordan det at jeg bruker så mye tid med Gud alene gjør at jeg står stødigere, kan ta andre steg enn vi kanskje hadde planlagt, og lede tydelig.

Gud har plantet sannheter i meg
Når jeg leder lovsang kan det hagle av løgntanker. Det kan i forkant hagle på området ”du er sliten nå, og klarer ikke å gi det som skal til..” Det kan underveis være ”nå sang du skikkelig dårlig, og du leder ikke bra nok. Husker du at du gjorde den feilen der? Du er ikke verdig å stå her ..” Dette er bare eksempler, og det kan være forskjellig fra gang til gang. Og tanker som dette kan få knekke oss. Hvis ikke Guds sannheter har blitt plantet. Jeg kan med stor frimodighet sende de tankene bort. Jeg sier ikke at det alltid er like enkelt, men det er lettere å gjøre det når jeg har en visshet om noe helt annet – som Gud har plantet og ingen kan røve fra meg. Lukas 10:42.

Jeg kjenner Guds stemme
For at jeg skal kjenne igjen Johannes sin stemme må jeg snakke med han. Enkelt, men sant. For at du som lovsangsleder skal kjenne igjen Guds stemme må du snakke med han. Snakke med han uten at det er masse andre stemmer og lyder rundt. For et par uker siden ledet jeg lovsang. Vi hadde en setliste, og jeg hadde tankene klare om hvilke låt vi skulle ta etter talen. 1 min før talen var ferdig var det noe som sa ”Hjerteslag” inni hodet mitt. Jeg kjente igjen stemmen. Vi hadde ikke øvd på låta, den var ikke planlagt. Men jeg snudde meg til Johannes og sa ”Hjerteslag i C-dur”. Vi gikk på, tok den, før vi gikk videre i de låtene vi hadde øvd på. I det at vi sang den skjedde det noe, og Gud forløste mer av den Han er. Jeg hadde aldri tatt den om jeg ikke på forhånd hadde lært meg å kjenne Guds stemme. Ofte kan jeg underveis i en låt høre noe i hodet mitt som sier f.eks: minn de på at når de synger til meg ”Jeg tror at dine løfter står fast” så betyr det at løftet om at det er ingen fordømmelse står fast. I det at jeg sier det gjør Gud noe, men jeg kunne ikke sagt det hadde jeg ikke på forhånd lært meg å kjenne Guds stemme.

Jeg våger å bruke autoriteten Gud har gitt
Gjennom å leve et tett liv med Gud, og bruke mye tid med Han, så ser jeg tydelig hvordan Han leder. Hvordan han kan styre skrittene mine, åpne dører, og vise meg at Han har kalt meg til blant annet å være lovsangsleder. Han kan gi meg bilder og gi meg opplevelser der Han minner meg på det, og tar meg inn i nye ting. Gjennom det blir jeg også mer frimodig i å faktisk ta min plass. Som lovsangsleder baner man vei, og da må man våge å ta den plassen Gud har gitt en, og våge å bruke den autoriteten Gud gir oss. Bruke den autoriteten vi har fått i navnet Jesus. Bruke den autoriteten Han har gitt i det å tale sannheter inn i menneskers liv, og få fokusere på det i lovsang. Det er gjennom å være en Maria at jeg blir utrustet til det, og sterk nok til det.

Nå kan det høres ut som jeg synes det å lede lovsang er veldig enkelt. At jeg klarer å takle alt av løgntanker, at jeg alltid går på det Gud sier, og ikke lar noe stoppe opp for det vi kan gjøre i lovsang, og den kraften som ligger i det. Det stemmer nok ikke helt, for jeg også opplever det utfordrende. Jeg kan underveis la fokus falle på ”det der låt ikke bra Ida..” Jeg kan bli usikker på om det er mine tanker eller Guds stemme. Men jeg er fortsatt veldig sikker på at jeg står stødigere gjennom å være en Maria. Jeg kan ta flere steg. Så er det hele tiden noe man må vokse videre inn i, og bli enda tryggere i.

Det jeg vet er at om hjertet mitt er hos Gud,
og fylt opp av Hans sannheter, så er det trygt..

”Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt.
Jeg vil synge og lovsynge.”
Salme 57:8



2 kommentarer:

Spirea sa...

Så nydelig formidlet kjære deg. Og er det ikke fantastisk hvordan Gud (og den hellige ånd) jobber og minner deg om en sang som skal synges? Det var nok en der som trengte akkurat den sangen - hjerteslag. Det tror jeg. Herlig at du lar deg bli brukt slik.
Og du? Jeg VET at det å lede lovsang ikke er enkelt, det er IKKE lett å hanskes med løgntanker eller angrep og det kan være tøft å stå i front. Jeg syns bare det er så flott at du setter ord på det hele og sier noe om hvordan det er for deg. Og å være en Maria - er det beste vi kan være....Stå på, kjære deg. God klem fra meg. Pst. mail sendt.

Jesus er svaret! sa...

Utrolig inspirerende. Tusen takk. jeg og er med i lovsang og suger til meg alt jeg kan lære om det. Spennende å lese hva du erfarer. Og dette med å bare lytte til Gud og lære han å kjenne, det er superviktig.
Vil også oppmuntre deg til å være utradisjonell og la deg lede av den hellige ånd. Han har ofte sin egen agenda. Gud velsigne deg!