søndag 1. april 2012

Gud forventer ikke mer enn du er

Dette er en del av innleggene jeg skriver rundt teamet om hvem Den Gud vi tilber er.


Gud er en Gud som møter oss der vi er! Dette er en sannhet som jeg vil du skal si høyt til deg selv.. "Gud møter meg der jeg er!"


"Dette har jeg da hørt før.." Ja, jeg er fullt klar over at dette er noe som har blitt sagt flere ganger, også jeg har hørt det mer enn en gang. Men likevel er det ikke alltid vi klarer å huske det og gjøre det til en sannhet når vi lovsynger.


Livene våre går gjennom ulike perioder, og i det periodene kan vi føle oss forskjellig. Noen ganger har vi masse overskudd, og kommer til Gud med stor frimodighet. Andre ganger føler vi at vi ikke strekker til. Vi klarer ikke helt å lovsynge fordi at vi føler ikke vi "er helt der.." Husker du hva du skulle si i sta?


"Gud møter meg der jeg er.."


I nye testamentet leser vi gang på gang om hvordan Jesus gikk rundt og brukte tid med mennesker. 


"Da de gikk videre, kom Han inn i en landsby, 
og en kvinne ved navn Marta ønsket Ham velkommen i sitt hus."
Lukas 10:38


Han kom hjem til husene deres, spiste med de, traff de på gata. Han satt seg ikke på en kongestol i tempelet og sa de som føler seg verdiger kan komme å bruke tid med meg.. Tvert i mot! Og det er så viktig for oss å huske.


Tenker du at du må fikse en greie for å komme et hakk høyere, og da når du opp? Tenker du at du er litt tom for krefter, og orker ikke å gå stegene for å komme fremfor Guds trone? Gud møter deg der du er. Du trenger ikke å fikse noe alene, men komme til Gud med det lasset, så hjelper Han deg å gå. Du trenger ikke gå mange steg for å komme dit - du kan si "her er jeg." HER. Ikke "jeg venter til jeg kommer dit, så skal jeg lovsynge.." 


Når du tilber, retter du blikket mot or ærer, en Gud som har en hånd som er lang nok. Hvis jeg strekker ut min hånd kommer den bare et stykke. Men Gud sin hånd stopper ikke. Gud sin hånd er akkurat passe lang til å ta min der jeg er. Derfor trenger ikke det å være noe som hindrer deg.


Du tilber en Gud som møter deg der du er!



2 kommentarer:

Spirea sa...

Viktige ord og viktig påminnelse. Mange av oss strever med dette. Takk for at du delte og satt ord på det.
Nå håper jeg du får en skjønn påske der hjemme i sør - koselig med hilsen på bloggen min, og koselig å høre at du skal nyte våren i sør :) Gud velsigne deg og påskedagene dine. klem

Anonym sa...

Jeg har levd med Gud hele livet i snart 30 år ( og før min 12-årasdag)...så inngikk vi en pak, der Gud skulle aldri forlate meg. Hva har skjedd??? Alle de prøvelsene som jeg har måtte gå igjennom ( jeg er nu 43 år ). Jeg orker ikke mer. Han beskytter ikke sine. Les Anthony Laveys ord. Se om Gud bryr seg. Han gjør ikke det. Alle de prøvelsene jeg har hatt på 30 år for å være kristen....han bryr seg ikke...sorrry... men når det gjelder å overleve økonomisk ...så vender jeg meg andre veien...kanskje blir livet bedre den veien....jeg orker ikke mer