tirsdag 28. februar 2012

Ukens lovsang: O store Gud

 O store Gud
Carl Gustav Boberg

O store Gud når jeg i undring aner
Hva Du har skapt i verden ved Ditt ord
Ser universet med de mange baner
Og vet alt liv oppholdes ved Ditt ord

Da bryter lovsang i fra sjelen ut
O store Gud, O store Gud

Når jeg i skriften ser de mange under
Som Du har gjort fra første Adams tid
Og ser hvor trofast Herren alle stunder
Har ført sitt folk igjennom livets strid

Når jeg så vet at Kristus lot seg føde
Ja, at Han gikk omkring og gjorde vel
Inntil Han sonet verdens synd og døde
Og oppsto for å frelse hver en sjel

Når så til slutt hvert tidens slør må falle
Når troens mål er nådd og jeg får se
Vil evighetens klokker sjelen kalle
For tronen mellom skaren hvit som sne

Da bryter lovsang i fra sjelen ut
Takk store Gud, takk store Gud

Minnene mine fra denne låta er at det var en traust sang som noen ganger ble sunget på søndager, og den var like kjipt hver gang. I det siste har vi brukt den litt i Ungfila, og den har fått nytt liv for meg. Teksten er veldig bra! Og musikalsk kan den også bli veldig mektig! Språket er ikke helt hva vi er vant med nå, så det kan hende jeg tolker noen ord feil. Men prøver likevel.

I undring aner.. Det er ikke alltid jeg skjønner hva som skjer, det er ikke alltid jeg vet hva jeg skal, hvilke valg jeg skal ta, og hvilke planer Gud har for meg. Men midt i den undringen – midt i at jeg lurer på mange ting og kan bli litt fortvila — så er det noen ting jeg vet. Noen ting som er sannheter, og som ingen kan røve fra meg. Guds sannheter, og de tingene Han har sagt om hvem jeg er i Han, at Han har en plan, og holder livet mitt i sine hender.

Alt liv oppholdes ved ditt ord. Det er så sant! Noen ganger kan alt føles dødt. Men Guds ord er liv. LIV. La det få være det, midt i den situasjonen du står i. La han få bringe liv, gjennom alt Han er, og sitt ord.

Hvor trofast Herren alle stunder, har ført sitt folk igjennom livets strid.. Hvis jeg ser tilbake på livet mitt, er det blant annet en ting jeg ser; jeg har, som alle andre, vært gjennom både daler og fjelltopper. Jeg har gått gjennom stormer som har vært tøffe, men også fått sveve til nye høyder. En annen ting jeg da innser når jeg ser tilbake er hvordan Gud hele tiden har ført meg gjennom det. Jeg så det ikke der og da, men i etterkant. Og det er jeg ikke alene om. Vi trenger å bli enda mer grunnfesta i det at Gud forlater oss ikke – men han støtter oss og går sammen med oss gjennom stormene, for at vi skal komme trygt frem.

Som jeg nevnte forrige uke er lovsang en respons til Gud, på den Han er. Denne teksten beskriver mye av hvem Gud er. Når vi opplever og ser det..Da bryter lovsang i fra sjelen ut! Når vi opplever og ser hvem Gud er blir responsen vår at vi ærer og lovsynger Han. Fra sjelen. Fra det indre i oss. Dypet i oss ønsker å løfte opp en sang til Gud.

Videre blir jeg ofte fylt med en takknemlighet. En takknemlighet for alle de sannhetene fra Gud, som ingen kan røve fra meg. En takknemlighet for hvordan Gud bringer liv inn i alle situasjoner. En takknemlighet for hvor trofast Gud er midt i hverdagen jeg lever.

Takk store Gud!

Denne låta har jeg dessverre ikke blekke på




2 kommentarer:

Spirea sa...

Så herlig at du gir ny mening til denne sangen! Jeg har også vokst opp med denne, i kirken der jeg hang i hele min barne og ungdomstid - og denne ble sunget HVER søndag og det runget utover. Jeg skjønte bæret av den. Nå skjønner jeg mye mer, og syns faktisk teksten er veldig fin. Har også nettopp hørt en litt rocka versjon av den,som jeg digget. Utrolig hva uttrykket kan ha å si for en sang - den kan fort endres til noe mye, mye mer flott og mektig.
Ja, takk Gud for Hans trofasthet og for hans storhet :)
Må du ha skjønne dager videre denne uken, kjære du. Bless, bless. Klem :)

Anonym sa...

Blekke sendt på mail til aworshippingheart@gmail.com