tirsdag 21. februar 2012

Stillhet..

Stillhet er lovprisning..

..leste jeg for en stund siden i salme 65. Jeg tenkte en del på det, og sa meg enig, men skjønte det likevel ikke helt. Stillhet er lovprisning?

Stjernehimmelen er noe av de fineste jeg vet. Jeg kan noen ganger bli stående å se på den uten å si et ord, men likevel bli rørt av hvor fin, majestetisk og prektig den er.. Vi har alle ting som vi synes er vakre, og som rører ved noe i oss. For noen er det stjernehimmelen, for noen er det blomster, for noen er det farger, for noen er det skjønnheten i alle rundt oss, for noen er det musikken vi hører, for noen er det solnedgangen. Men noe gjør at vi blir stille. Det jeg tror gjør at vi blir stille, er at Gud viser oss noe av den Han er gjennom å bruke de tingene Han vet rører ved hjertene våre. 


I fjor sommer da jeg var på Filippinene husker jeg at jeg en kveld satt på terrassen, og kikket opp. Igjen ble jeg stille. Det var noe ved himmelen som rørte ved meg. Videre førte det til at jeg tenkte for meg selv: Gud du er helt fantastisk! Det skapte en lengsel i meg etter å lovsynge Gud, bare for den han er.. 

..en lengsel etter å gi respons.

"Worship is a response" sto det i en bok jeg leser om dagen. Og i det jeg leste det skjønte jeg litt mer av hvordan stillhet kan være lovprisning. Lovsang handler om at vi ærer Gud, og i det at vi ærer Gud gir vi ham respons på den Han er. I min stillhet, som er et resultat av at Gud viser meg litt av den Han er, gir jeg ære til Gud, og ønsker å lovprise Han.


Jeg vet ikke hvilke ting som får frem den følelsen i deg. Jeg vet ikke hvilke ting som gjør at du blir stille, men i den stillheten får en lengsel etter å ære Gud for den Han er. Uavhengig av hva det er - tillat at det skjer! Tillat at du blir stille som en respons, og i det ærer Gud.

Stillhet er lovprisning for Deg..


2 kommentarer:

Ingrid sa...

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i dette! Naturen får ofte meg til å være stille, når jeg bare tar meg tid til å stoppe opp og se meg om.
Ting som får frem denne beundringen og ærefrykten for skaperverket kan være noe så enkelt som en rennende bekk i skogen, lyden av småfugler, Den uendelige stjernehimmelen, et lite ekkorn eller rådyr som kikker frem fra skogen og kjempemange andre ting. Det finnes så mye vakkert som Gud har skapt for oss, og som vi må ta oss tid til å nyte :)

Spirea sa...

Så nydelig du skriver - og tusen takk for at du deler! jeg tror også stillhet kan være en form for lovprisning, der fokuset er rettet mot Ham :) , hva det enn er som gjør at man finner frem til den stillheten.
Tusen takk også for nydelig kommentar inne hos meg - jeg setter så pris på det! Liker å følge med deg her på bloggen, og syns det er godt å komme inn hit og lese...
Ønsker deg en nydelig torsdag - og snart helg :) (jippi!) klem til deg