onsdag 1. februar 2012

Jeg vil gjerne klare alt..

Er det flere som meg som er det vi kaller et ja menneske? Som opplever at kalenderen fylles opp, og til slutt blir det sånn at man ser på klokka mange ganger om dagen, planlegger i hodet hvordan man skal få til den neste tingen som skjer, får litt dårlig tid og må haste, slenger i seg en kaffekopp på veien - og tenker at "Det her går fint. Jeg er ikke sliten, og jeg mestrer dette. Alle andre klarer å være så opptatte, og jeg har alltid klart det. Da fortsetter jeg med det.."


Dette er en lovsangsblogg, der jeg skriver om lovsang. 
Men jeg er overbevist om at hvordan vi lever dagene våre, 
og hvordan hodet vårt fylles opp av ting 
påvirker livet vårt i lovsang. 


Det første avsnittet her er en ganske god beskrivelse av meg for 6 mnd siden. Og før det, kanskje helt fra jeg var 12-13 år. Jeg har alltid synes det har vært vanskelig å si nei, for det har gitt meg dårlig samvittighet, og alt frister jo å være med på! I menigheten hjemme var det barnearbeid, ungdomsarbeid, lovsang. Jeg gikk på skole. Jeg jobba. Jeg brukte masse tid med de rundt meg. Jeg brukte tid med Gud, men i perioder har det variert hvor mye det ble. "Ida, du må passe på så du ikke sliter deg ut.." har jeg fått høre flere ganger. "Dette er ting jeg vil gjøre og som gir meg mye tilbake, så da trenger jeg ikke sette av tid til å slappe av.." har jeg tenkt og svart. Kjenner du deg igjen?


Jeg kunne skrevet masse om det å faktisk kutte ned på de tingene man gjør. Samtidig vet jeg så godt at det er ikke alltid det funker å høre andre fortelle. Jeg måtte oppleve det selv, jeg måtte oppleve det å merke at "nå klarer jeg faktisk ikke mer". Det jeg heller skal gjøre er å skrive litt rundt noen få tanker som kan gjøre at vi lever dagene som vi gjør.


Det forventes av meg..
Noen ting forventes av deg - det er helt sant. Men det forventes av deg dersom du har sagt ja til det allerede. Har du sagt ja til en tjeneste så forventes det at du gjør det den innebærer. Men det forventes ikke at du skal si ja til alt mulig! Det er ofte i mitt og ditt hode de forventningene sitter. Og her må du faktisk tørre å si nei selv. Andre kan ikke velge for deg - enkelt og greit.


Jeg er svak hvis jeg ikke klarer alt dette, 
jeg har jo alltid klart det før..
..er vel kanskje tanken som gjør at man sier ja? Man føler et nederlag ved å ikke klare det. Jeg måtte for litt siden si nei til ting som jeg alltid har klart, fordi jeg ble sliten og oppførte meg ikke som jeg ønsket mot de rundt meg bare av å tenke på det. Og det som var verst var ikke å si nei, men følelsen av at "jeg er svak som ikke klarer alt jeg har gjort før.." Nederlag følelsen. Her handler det om å ikke se på det som et nederlag, og heller godta at jeg ikke er skapt til å leve livet som jeg gjorde. Det handler om å tørre å være svak.


Jeg må være med på dette for å vokse inn i tjenesten min..
Dette er både sant og usant. Jeg har vært med på mye, som gjør at jeg har vært tilgjengelig. Jeg har vært trofast i det lille, og der har Gud lagt nye ting fremfor meg. Jeg har blitt spurt om nye ting, og tatt nye utfordringer. Der har jeg vokst videre, blitt sikrere i hvem jeg er i Gud, hva Gud kan gjøre gjennom meg, og tatt nye steg på veien. Men; hvis disse tingene går utover den tiden jeg får brukt på andre ting vi trenger i livet, og tiden min med Gud - så holder det ikke veldig lenge. Jeg har ingenting å gi som lovsangsleder hvis jeg ikke bruke tid med Gud. Enkelt og greit. Og - livet mitt som lovsangsleder påvirkes av hvordan jeg har det til daglig. Jeg jobber fulltid, og alt jeg møter i løpet av dagen min påvirker meg som person. Gjennom tiden jeg bruker med Gud, tiden jeg bruker med de rundt meg som hjelper meg å se sannheter, står jeg sterkere i det jeg møter daglig. Det betyr mer enn vi tror!


Jeg aner ikke om dette er noe som gav deg litt andre tanker på hverdagen din. Det er vanskelig å skrive om, fordi igjen; jeg vet selv at jeg måtte gå min vei på det. Men det eneste jeg vet er at jeg har måttet ta noen valg på det selv den siste tiden, fordi jeg er ikke et super menneske som kan klare alt. Det går ikke, og jeg er ikke redd for å innrømme det. Jeg begynner å gråte hvis jeg får for mye å tenke på. Og gjennom det blir jeg mer sårbar på områder jeg kanskje allerede er svak. Jeg må ha en dag i løpet av uka der jeg ikke har noen planer, for å hente inn energi. Gud gav oss en hviledag - sant? Jeg kan ha maks en ting som skjer utenom jobb noen ganger i uken. Jeg kan ha maks 2 ting på "to do listen min", for jeg blir psykisk sliten av å vite at det står mere der. Jeg trenger 8 timer søvn. Jeg trenger å være alene noen ganger, der jeg ikke tenker på noe. Jeg må sette av tid til noe jeg vet gir meg energi, selv om det kanskje går utover aktiviteten min i menigheten. Dette er meg. Fra å være med på alt, i mange år, til dette.


Er det et nederlag? Nei. Jeg opplever å stå sterkere i det jeg møter, fordi jeg faktisk har tid til å grunnfeste meg i de sannhetene jeg trenger. Og jeg opplever å være sikrere på hvem jeg er, og hvem jeg er i Gud. Jeg opplever å nyte det som skjer mere, og være 100% tilstede i det jeg gjør - fordi jeg har ikke 56 andre ting å tenke på. Og jeg er takknemlig for at Gud har ført meg på en vei der jeg har fått oppleve viktigheten av å roe ned.


Kjenn etter, ta noen valg, og gå din vei på det. Gjør det du trenger, og ikke la deg styre av det du tror forventes av deg, eller noe du tror er et nederlag! 

Ha en velsignet dag alle sammen!


5 kommentarer:

heidi sa...

For en veldignelse å komme over bloggen din. Så mange fine ord. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver om i dette innelegget. Jeg gleder meg til å følge med videre. Lovsang betyr mye for meg og. Klemmer fra meg

Madikken sa...

Flotte ord fra deg også i dag.
Ønsker deg en god dag,,husk og puste med magen...
klem

Emilie sa...

Du skriver så mye bra, Ida!
Dette trengte jeg virkelig å høre! :)

A worshipping heart sa...

Så bra det kunne være til hjelp Emilie! Tusen takk for kommentar :) Ha en fin uke videre, håper du blir overøst av velsignelser! Klem, Ida

Spirea sa...

Dette var et nydelig, åpenhjertig innlegg. Jeg kjenner meg godt igjen! Takk for at du delte dette, takk for oppfordringer og for påminnelser. Og du? takk for rørende kommentarer hos meg, du aner ikke hvor gla du gjør meg. Tusen takk, nydelige du :) klem og ønsker deg en fin uke videre.