lørdag 18. februar 2012

Hvorfor være ærlig om hvordan du har det?

Som jeg nevte forrige uke er det med å tørre å være svak noe jeg kommer til å fokusere på litt fremover. Hvorfor? Fordi jeg har erfart veldig at livet mitt i lovsang (som handler om mer enn de stundene jeg sammen med mange andre står i lovsang) blir veldig påvirket av hvordan jeg har det.

I innlegget "Jeg vil gjerne klare alt" skrev jeg om ulike grunner til at vi lever et så travelt liv, og ofte blir slitne. "Det forventes av meg, jeg er svak hvis jeg ikke klarer det jeg har gjort før, jeg må det for å vokse inn i tjenesten min.." Alle disse tingene er noe man kan ta tak i å jobbe med, for ikke å bli sliten. Men hva om du våkner en dag og kjenner at "idag er en tøff dag, i dag er jeg litt ekstra sliten og vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dagen, jeg burde ikke ha tatt på meg å gjøre den tingen der.." De dagene der har jeg hatt flere ganger, og om man ikke tar tak i det - så får den følelsen jeg starta dagene med få påvirke hele dagen. Det er ikke alltid jeg skjønner selv en gang hva det er som er galt, men ett eller anna gjør at jeg klarer ikke gå ut med sammen energien og iveren som før.

Her har Johannes lært meg noe veldig verdifulllt; 
ikke gå å tenk på det alene, si det høyt!

Det kan høres enkelt ut, men likevel er det noe av det vi mennesker synes er vanskeligst tror jeg. Da må jeg jo vise at jeg er svak. Da må jeg jo vise at jeg har dager som er utfordrende, og at jeg ikke tåler alt..

I "The message" oversettelsen av bibelen, (som er en engelsk oversettelse der det brukes et språk som for mange er enklere å forstå i året vi lever i,) står det i Matteus, etter at Jesus har kommet med mange oppfordringer til hva vi skal gjøre: "Å ta i mot hjelp fra noen er like bra som å gi noen hjelp". 

Det er ikke noe nederlag å ta imot hjelp. Vi er ikke skapt til å alltid kunne gi, vi trenger også å noen ganger får være den som kommer til noen å sier: nå synes jeg ting er vanskelig, jeg skjønner ikke det som skjedde der, jeg orker ikke leve livet mitt på akkurat denne måten.. Men det er kun du som kan ta det steget å våge å være ærlig, kun deg.

Hvordan ser det praktisk ut? Jeg er sikker på at alle har minst en person i livet sitt som du står litt mer nær enn andre. Kanskje det er den første personen som dukker opp i hodet ditt når du leser det her? Da må du bestemme deg for å si det høyt, når det er noe som plager deg. Jeg våknet en dag og merket at det var noe som gjorde at jeg hadde en kjip dag. Jeg ante ikke hva det var, men noe lå over meg. Det må vi ikke godta! Hvis vi bare godtar det blir det liggende der og påvirke hele dagen. Og jeg tror ikke negative tanker, og ting som prøver å trykke en ned, er fra Gud. Så da ringte jeg Johannes og sa disse ordene: "jeg har en rar dag.." Det var ikke mer som skulle til. Vi snakket litt om det, og kom litt frem til hva som kunne være grunnen. Jeg sier ikke at derfra ble alt 100% og jeg løp videre full av energi. Det hang fortsatt igjen. Men jeg hadde tatt første steget på det å ikke godta dette, og skjønte mer hva som skjedde.


Det som skjer når du velger å være svak, og si den type ting til noen, er nettopp det at du viser at du ikke godtar det. Videre derfra vil den personen du fortate det til (som ikke må være en kjæreste, men en som stå deg nær, eller bare en du synes det er trygt å prate med) hjelpe deg! Det er ingen som vil møte deg med en kald skulder om du kommer og er ærlig. Om dere ikke klarer å finne et svar på det som er vanskelig er det noe du slipper å tenke på helt alene, og slipper å gå med bare ditt eget syn på det. Vi trenger å få en annen synsvinkel på det som er rundt oss mange ganger. I det vil du over tid bli løftet opp igjen, og du vil være sterkere enn det du var før du valgte å være ærlig og svak. Hvorfor? Fordi du lærer deg å kjenne igjen de tingene som prøver å legge et lokk på alt du er, og det blir enklere og enklere å nettopp være ærlig med en gang og ta alt ved rota.


Jeg har mange ganger tenkt "jeg skal finne ut av dette selv, i mitt eget hode. jeg trenger ikke plage andre med den greia som jeg ikke helt skjønner selv en gang.." Men ikke la den tanken stoppe deg. La det være nettopp de små tingene du velger å si, for det er ofte de som er starten på det som etterhvert kan bli enda vanskeligere.

 Bildet er lånt fra google.no


Som jeg har sagt før; dette må du gå din vei på, og jeg kan ikke velge for deg. Men jeg kan komme med tips, og dele min erfaring. Så blir det opp til deg hva du gjør med det. Jeg går fortsatt en vei på det selv, der jeg må lære meg å ikke godta at ting skal få ligge over meg, og jeg må velge å si selv de små tingene. Men jeg tar det steg for steg, og blir steg for steg både flinkerer tilå gjøre det, og sterkere. 


Ta det neste steget i ditt liv! Om det er å bestemme seg for en person som du kan komme til når det er noe.. Om det er å si en liten ting.. Om det er å si en stor ting.. Om det er å legge deg ned på kne for Gud og si at "nå må du hjelpe meg.." Gjør det! Alle de små stegene gjør opp veien du går, og om litt vil du se at uansett størrelse på steget har de større betydning enn du tror.

"Å ta imot hjelp fra noen er like bra som å gi hjelp"

 

4 kommentarer:

Anonym sa...

kjære idamor! u know I love u and everything u share in here:) Utrolig bra-og det er sååå viktig! jeg har også kjent på dette emnet de siste to årene. viktig at man er ærlig med livene og ikke går rundt og forestiller seg for hverandre! vi er jo søsken:)

stor klem fra Mirjam

Heidi sa...

Så fint skrevet og så sant. Jeg lærte det samme av min kjæreste. Ønsker deg en velsignet helg

Spirea sa...

Så fint du deler fra livet ditt! Å våge å være ærlige er en utfordring for mange, også meg - men jeg jobber med saken hele tiden, og øvelse gjør mester :) Delt sorg er halvert sorg, delt glede er dobbel glede.
Så er det mye å takke for, at vi har noen i livene våre som lytter og som er der :)
Ønsker deg en velsignet søndag! klem

A worshipping heart sa...

Mirjam: du er et forbilde for meg - og jeg er takknemlig for deg! Takk for oppmuntring, og takk for omsorgen din. Jeg gleder meg til å se mer av deg i årene fremover :)

Heidi: Takk! Ha en god uke, nyt velsignelsene i de små tingene :)