lørdag 25. februar 2012

Fremover

Jeg har snakket en del i det siste om det å være ærlig på hvordan du har det.. Og igjen; jeg gjør det fordi jeg lovsang handler om hele livet ditt. Hverdagen, gledene og utfordringene - vi må gå gjennom alt sammen, men det trenger ikke hindre oss i å lovsynge!

Er dagene utfordrende? Om de er det; det er du ikke alene om. Livet mitt går i bølgedaler, noe jeg tror er kjent for de fleste mennesker. Jeg har skrevet mange innlegg om dette før, du kan finne disse under "In every season" på venstre side av bloggen. Er dagene gode, og du gleder deg over alt som skjer? Nyt det - det er lov!

Uavhengig av om du har en god eller litt mer utfordrende dag tror jeg det å være ærlig på det er viktig - fordi det da vil hjelpe deg å ta stegene fremover. Fremover?

"Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har,
gir Han stor styrke.
Selv unge blir trette og utslitt,
også unge menn snubler.
Men de som venter på Herren, får ny kraft.
De løfter vingene som ørner,
de løper og blir ikke utslitt,
de går og blir ikke trette"
Jes 40:29-31

Dette bibelverset har jeg lest flere ganger, men kun vers 29. Her en dag leste jeg videre ut vers 31, og hang meg opp i 3 ord. Løfter, løper og går. Hva er felles for disse? De er alle ord som beskriver en bevegelse som skjer. En bevegelse som tar deg videre. Fremover.


Når dagene er utfordrende, kanskje så utfordrende at vi må ta time for time for å komme gjennom, kan vi ikke sette oss ned! Jeg vet det er lett å gjøre det selv, for noen ganger virker det som den enkleste utveien. Noen ganger er man så sliten av motgangen at man ikke klarer å fortsette å løpe. 


Hvis du er på løpetur, og kommer til det punktet der du har lyst til å stoppe, er det ofte fordi at hjertet pumper så fort det kan, for å pumpe nok blod ut til musklene dine, og det er tungt. Alle har en grense der, for hvor lenge man klarer å ligge så høyt opp i puls. Men det er trenbart. Måten du trener det på er å ligge der oppe i noen minutter av gangen. Der tvinges hjertet ditt til å pumpe ut masse blod til musklene, og vil også tvinges til å pumpe ut mere blod i hvert slag. Neste gang du kommer til det punktet vil hjertet pumpe ut mere blod per slag, og du trenger ikke like så høyt opp i puls selv om du løper i sammen farten.


De dagene du ligger høyt oppe i puls, ikke stopp. Ta det heller steg for steg. Når jeg trener intervaller, som er på den måten at jeg ligger veldig høyt oppe i puls i noen minutter, må jeg ta et minutt av gangen. Jeg kan ikke se for meg hele intervallet, for da orker jeg ikke. Det samme er lov i hverdagen, men ikke stopp. Gjør en ting av gangen. Her vil jeg anbefale innlegget "Små skritt" skrevet av ei nydelig dame fra Sørlandet.


Løft blikket ditt mot drømmene og målene dine, så vil hvert steg være noe som tar deg nærmere, og som gjør deg sterkere. Og igjen; det er lov å være ærlig på det. Noen ganger klarer vi å løpe intervallene på egenhånd, noen ganger trenger vi noen som forteller oss at "du klarer et minutt til". Det er ikke alltid vi klarer å løfte blikket, og alltid vi ser vår egen situasjon. Tillat andre å få heie deg frem! Neste gang du kommer til sammen intervall vil du være bedre rustet til å løpe gjennom det uten å sette deg ned.


Bildet er lånt fra google.no


I hvert lite steg vil Gud gi deg ny kraft. I hvert lite steg vil han gi deg akkurat det du trenger for å gjennomføre det steget. Ikke se på hele løpet, og tenk at "Gud jeg er sliten, og jeg klarer ikke se det at du gir meg ny styrke.." Jeg vet det er lett å gjøre det - tro meg! 
Men velg å se styrken han gir deg i alle de små stegene, 
de små stegene som tar deg 
fremover.



4 kommentarer:

rosarose sa...

Herlig!!! Tusen takk for denne bloggen <3 Klem Lisbeth

heidi sa...

Tusen takk. Det trengte jeg!!!

A worshipping heart sa...

Så bra at det kunne være til oppmuntring Heidi! Håper uka di blir god og oppbyggende! Klem

Spirea sa...

Kjære deg, du er bare så utrolig skjønn. Vet du det? Jeg håper du vet det! For hvilken gave du har i å formidle håp og oppmuntring, det er som om Jesus selv har skrevet dette, jo...
Jeg trengte dette veldig ...jeg er nødt til å ta mine små skritt for tiden, og da tar jo alt tid - men det går fremover, sakte men sikkert..

Takk, skjønne du - også for den anbefalingen av innlegget mitt...Tusen takk.
God klem til deg med ønske om nydelige dager med fornemmelse av vår! :)