torsdag 9. februar 2012

En vane å lovsynge?

"For Herren er den store Gud og den store Konge over alle guder.
Han har jordens dyp i sin hånd.
Fjellenes tinder tilhører Ham.
Han eier havet, for han gjorde det.
Fastlandet er formet av Hans hender"
Salme 95:3-5

"Prakt og majestet er for Hans ansikt.
Styrke og herlighet er i Hans helligdom.
Gi Herren, dere folkenes stammer,
gi Herren ære og makt!
Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn"
Salme 96:6-8

"Himlene forkynner Hans rettferdighet,
og alle folkene ser Hans hellighet"
Salme 97:6

Hva gjør det med deg å lese disse versene? Gjør det noe i det hele tatt? I helgen, da jeg og Johannes var på Hjartdal Fjellstue for å bruke tid med et ungdomsmiljø, satt jeg en morgen foran peisen og leste disse salmene. Høres idyllisk ut, sant? Det var faktisk helt fantastisk! Morgenstund, knitrende peis, og bibel..og det gjorde noe med meg.

Som jeg såvidt skrev i "Ukens lovsang" denne uken tror jeg det er mange ting vi som mennesker etterhvert tar for gitt. Noen ganger til og med det å lovsynge. Det er noe vi har gjort mange ganger, og vi vet hvordan det gjøres. Men kjære deg..

..les de versene en gang til. Skjønner vi hvor stort det er å få komme fremfor Guds trone i lovsang? Hvor stort det er å få komme med de lille vi har, og uansett hvor lite det kan føles så tar Gud det imot med åpne armer og et kjærlig blikk? Hvilken ære det er å sitte foran hans føtter, og ære Ham?

Prakt og majestet.. Styrke og herlighet.. Det er store ord. Ikke så store at vi skal bli skremt, men store på den måten at vi ikke burde gjøre det til en vane å lovsynge.

Senere på kvelden ledet vi  lovsang sammen med teamet der oppe, og da vi sto der skjedde det noe med meg. Alle sangene vi sang ble mye mer ekte, fordi jeg hadde lest disse versene, og innsett på nytt hvor stort det er å få lovsynge. Jeg sang "Majestet, herlighet, gjennomtrenger alt Ditt vesen.." med et helt annet hjerte bak - fordi jeg hadde innsett en liten bit til av hvem vi får komme fremfor i lovsang. I en peisestue, på en liten fjellstue, 8km med svingete vi opp på et fjell i lille Norge (som vi er så glade i)..og lille meg. Jeg kunne få komme fremfor Gud. Jeg sang "Store og mektige er dine gjerninger, Herre, Gud, Allmektig" og visste at det er helt riktig.

Be om at det aldri skal bli en vane for deg å lovsynge, eller at du skal se smått på det. Be om å få se glimt av hvor stor Gud faktisk er, og hvor stort det er å få lovsynge Han. Det vil gjøre noe med deg, og det vil gjøre det du synger enda mer fylt av et ønske om å ære Han!


Ingen kommentarer: