tirsdag 28. februar 2012

Ukens lovsang: O store Gud

 O store Gud
Carl Gustav Boberg

O store Gud når jeg i undring aner
Hva Du har skapt i verden ved Ditt ord
Ser universet med de mange baner
Og vet alt liv oppholdes ved Ditt ord

Da bryter lovsang i fra sjelen ut
O store Gud, O store Gud

Når jeg i skriften ser de mange under
Som Du har gjort fra første Adams tid
Og ser hvor trofast Herren alle stunder
Har ført sitt folk igjennom livets strid

Når jeg så vet at Kristus lot seg føde
Ja, at Han gikk omkring og gjorde vel
Inntil Han sonet verdens synd og døde
Og oppsto for å frelse hver en sjel

Når så til slutt hvert tidens slør må falle
Når troens mål er nådd og jeg får se
Vil evighetens klokker sjelen kalle
For tronen mellom skaren hvit som sne

Da bryter lovsang i fra sjelen ut
Takk store Gud, takk store Gud

Minnene mine fra denne låta er at det var en traust sang som noen ganger ble sunget på søndager, og den var like kjipt hver gang. I det siste har vi brukt den litt i Ungfila, og den har fått nytt liv for meg. Teksten er veldig bra! Og musikalsk kan den også bli veldig mektig! Språket er ikke helt hva vi er vant med nå, så det kan hende jeg tolker noen ord feil. Men prøver likevel.

I undring aner.. Det er ikke alltid jeg skjønner hva som skjer, det er ikke alltid jeg vet hva jeg skal, hvilke valg jeg skal ta, og hvilke planer Gud har for meg. Men midt i den undringen – midt i at jeg lurer på mange ting og kan bli litt fortvila — så er det noen ting jeg vet. Noen ting som er sannheter, og som ingen kan røve fra meg. Guds sannheter, og de tingene Han har sagt om hvem jeg er i Han, at Han har en plan, og holder livet mitt i sine hender.

Alt liv oppholdes ved ditt ord. Det er så sant! Noen ganger kan alt føles dødt. Men Guds ord er liv. LIV. La det få være det, midt i den situasjonen du står i. La han få bringe liv, gjennom alt Han er, og sitt ord.

Hvor trofast Herren alle stunder, har ført sitt folk igjennom livets strid.. Hvis jeg ser tilbake på livet mitt, er det blant annet en ting jeg ser; jeg har, som alle andre, vært gjennom både daler og fjelltopper. Jeg har gått gjennom stormer som har vært tøffe, men også fått sveve til nye høyder. En annen ting jeg da innser når jeg ser tilbake er hvordan Gud hele tiden har ført meg gjennom det. Jeg så det ikke der og da, men i etterkant. Og det er jeg ikke alene om. Vi trenger å bli enda mer grunnfesta i det at Gud forlater oss ikke – men han støtter oss og går sammen med oss gjennom stormene, for at vi skal komme trygt frem.

Som jeg nevnte forrige uke er lovsang en respons til Gud, på den Han er. Denne teksten beskriver mye av hvem Gud er. Når vi opplever og ser det..Da bryter lovsang i fra sjelen ut! Når vi opplever og ser hvem Gud er blir responsen vår at vi ærer og lovsynger Han. Fra sjelen. Fra det indre i oss. Dypet i oss ønsker å løfte opp en sang til Gud.

Videre blir jeg ofte fylt med en takknemlighet. En takknemlighet for alle de sannhetene fra Gud, som ingen kan røve fra meg. En takknemlighet for hvordan Gud bringer liv inn i alle situasjoner. En takknemlighet for hvor trofast Gud er midt i hverdagen jeg lever.

Takk store Gud!

Denne låta har jeg dessverre ikke blekke på




lørdag 25. februar 2012

Fremover

Jeg har snakket en del i det siste om det å være ærlig på hvordan du har det.. Og igjen; jeg gjør det fordi jeg lovsang handler om hele livet ditt. Hverdagen, gledene og utfordringene - vi må gå gjennom alt sammen, men det trenger ikke hindre oss i å lovsynge!

Er dagene utfordrende? Om de er det; det er du ikke alene om. Livet mitt går i bølgedaler, noe jeg tror er kjent for de fleste mennesker. Jeg har skrevet mange innlegg om dette før, du kan finne disse under "In every season" på venstre side av bloggen. Er dagene gode, og du gleder deg over alt som skjer? Nyt det - det er lov!

Uavhengig av om du har en god eller litt mer utfordrende dag tror jeg det å være ærlig på det er viktig - fordi det da vil hjelpe deg å ta stegene fremover. Fremover?

"Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har,
gir Han stor styrke.
Selv unge blir trette og utslitt,
også unge menn snubler.
Men de som venter på Herren, får ny kraft.
De løfter vingene som ørner,
de løper og blir ikke utslitt,
de går og blir ikke trette"
Jes 40:29-31

Dette bibelverset har jeg lest flere ganger, men kun vers 29. Her en dag leste jeg videre ut vers 31, og hang meg opp i 3 ord. Løfter, løper og går. Hva er felles for disse? De er alle ord som beskriver en bevegelse som skjer. En bevegelse som tar deg videre. Fremover.


Når dagene er utfordrende, kanskje så utfordrende at vi må ta time for time for å komme gjennom, kan vi ikke sette oss ned! Jeg vet det er lett å gjøre det selv, for noen ganger virker det som den enkleste utveien. Noen ganger er man så sliten av motgangen at man ikke klarer å fortsette å løpe. 


Hvis du er på løpetur, og kommer til det punktet der du har lyst til å stoppe, er det ofte fordi at hjertet pumper så fort det kan, for å pumpe nok blod ut til musklene dine, og det er tungt. Alle har en grense der, for hvor lenge man klarer å ligge så høyt opp i puls. Men det er trenbart. Måten du trener det på er å ligge der oppe i noen minutter av gangen. Der tvinges hjertet ditt til å pumpe ut masse blod til musklene, og vil også tvinges til å pumpe ut mere blod i hvert slag. Neste gang du kommer til det punktet vil hjertet pumpe ut mere blod per slag, og du trenger ikke like så høyt opp i puls selv om du løper i sammen farten.


De dagene du ligger høyt oppe i puls, ikke stopp. Ta det heller steg for steg. Når jeg trener intervaller, som er på den måten at jeg ligger veldig høyt oppe i puls i noen minutter, må jeg ta et minutt av gangen. Jeg kan ikke se for meg hele intervallet, for da orker jeg ikke. Det samme er lov i hverdagen, men ikke stopp. Gjør en ting av gangen. Her vil jeg anbefale innlegget "Små skritt" skrevet av ei nydelig dame fra Sørlandet.


Løft blikket ditt mot drømmene og målene dine, så vil hvert steg være noe som tar deg nærmere, og som gjør deg sterkere. Og igjen; det er lov å være ærlig på det. Noen ganger klarer vi å løpe intervallene på egenhånd, noen ganger trenger vi noen som forteller oss at "du klarer et minutt til". Det er ikke alltid vi klarer å løfte blikket, og alltid vi ser vår egen situasjon. Tillat andre å få heie deg frem! Neste gang du kommer til sammen intervall vil du være bedre rustet til å løpe gjennom det uten å sette deg ned.


Bildet er lånt fra google.no


I hvert lite steg vil Gud gi deg ny kraft. I hvert lite steg vil han gi deg akkurat det du trenger for å gjennomføre det steget. Ikke se på hele løpet, og tenk at "Gud jeg er sliten, og jeg klarer ikke se det at du gir meg ny styrke.." Jeg vet det er lett å gjøre det - tro meg! 
Men velg å se styrken han gir deg i alle de små stegene, 
de små stegene som tar deg 
fremover.



torsdag 23. februar 2012

EP fra Ungfila

Det er med stor glede, iver og stolthet jeg vil si at det er 
release på ny Ungfila EP 16. mars!




På EP'en er det 3 låter, som alle har betydd mye for miljøet den siste tiden. Låtene er 




Det er sangere og musikere fra Ungfila som gir av gavene sine, og produksjon og mixing er gjort av Johannes Groth.


Tallet i itunes lista mi på hvor mange ganger de blir spilt stiger daglig. Ikke bare fordi det er 3 låter som jeg synes er veldig bra tekst på, men også fordi det musikalsk ligger noe i det. Gud viser litt av hvem Han er, og hvordan vi kan bruke kreativiteten som er lagt ned i oss til å rette all pris og ære mot Han! Jeg får lyst til å bare strekke hendene mot Gud flere ganger!


Er du i området, eller har lyst til å ta deg en tur, er release'en i Filadelfia Oslo fredag 16. mars kl 20.00 - fri inngang. Har du likevel lyst til å skaffe deg EP'en samme dag som det er release kan den forhåndsbestilles, og du vil motta den i posten 16. mars (så lenge bestillingen din sendes inn i tide).


Besøk hjemmesiden Ungfilamusikk.no der du vil finne det du trenger av informasjon. Der kan du også høre lydklipp på de forskjellige låtene.


Ellers ønsker jeg dere alle en god dag - full av glede og energi


tirsdag 21. februar 2012

Stillhet..

Stillhet er lovprisning..

..leste jeg for en stund siden i salme 65. Jeg tenkte en del på det, og sa meg enig, men skjønte det likevel ikke helt. Stillhet er lovprisning?

Stjernehimmelen er noe av de fineste jeg vet. Jeg kan noen ganger bli stående å se på den uten å si et ord, men likevel bli rørt av hvor fin, majestetisk og prektig den er.. Vi har alle ting som vi synes er vakre, og som rører ved noe i oss. For noen er det stjernehimmelen, for noen er det blomster, for noen er det farger, for noen er det skjønnheten i alle rundt oss, for noen er det musikken vi hører, for noen er det solnedgangen. Men noe gjør at vi blir stille. Det jeg tror gjør at vi blir stille, er at Gud viser oss noe av den Han er gjennom å bruke de tingene Han vet rører ved hjertene våre. 


I fjor sommer da jeg var på Filippinene husker jeg at jeg en kveld satt på terrassen, og kikket opp. Igjen ble jeg stille. Det var noe ved himmelen som rørte ved meg. Videre førte det til at jeg tenkte for meg selv: Gud du er helt fantastisk! Det skapte en lengsel i meg etter å lovsynge Gud, bare for den han er.. 

..en lengsel etter å gi respons.

"Worship is a response" sto det i en bok jeg leser om dagen. Og i det jeg leste det skjønte jeg litt mer av hvordan stillhet kan være lovprisning. Lovsang handler om at vi ærer Gud, og i det at vi ærer Gud gir vi ham respons på den Han er. I min stillhet, som er et resultat av at Gud viser meg litt av den Han er, gir jeg ære til Gud, og ønsker å lovprise Han.


Jeg vet ikke hvilke ting som får frem den følelsen i deg. Jeg vet ikke hvilke ting som gjør at du blir stille, men i den stillheten får en lengsel etter å ære Gud for den Han er. Uavhengig av hva det er - tillat at det skjer! Tillat at du blir stille som en respons, og i det ærer Gud.

Stillhet er lovprisning for Deg..


lørdag 18. februar 2012

Hvorfor være ærlig om hvordan du har det?

Som jeg nevte forrige uke er det med å tørre å være svak noe jeg kommer til å fokusere på litt fremover. Hvorfor? Fordi jeg har erfart veldig at livet mitt i lovsang (som handler om mer enn de stundene jeg sammen med mange andre står i lovsang) blir veldig påvirket av hvordan jeg har det.

I innlegget "Jeg vil gjerne klare alt" skrev jeg om ulike grunner til at vi lever et så travelt liv, og ofte blir slitne. "Det forventes av meg, jeg er svak hvis jeg ikke klarer det jeg har gjort før, jeg må det for å vokse inn i tjenesten min.." Alle disse tingene er noe man kan ta tak i å jobbe med, for ikke å bli sliten. Men hva om du våkner en dag og kjenner at "idag er en tøff dag, i dag er jeg litt ekstra sliten og vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dagen, jeg burde ikke ha tatt på meg å gjøre den tingen der.." De dagene der har jeg hatt flere ganger, og om man ikke tar tak i det - så får den følelsen jeg starta dagene med få påvirke hele dagen. Det er ikke alltid jeg skjønner selv en gang hva det er som er galt, men ett eller anna gjør at jeg klarer ikke gå ut med sammen energien og iveren som før.

Her har Johannes lært meg noe veldig verdifulllt; 
ikke gå å tenk på det alene, si det høyt!

Det kan høres enkelt ut, men likevel er det noe av det vi mennesker synes er vanskeligst tror jeg. Da må jeg jo vise at jeg er svak. Da må jeg jo vise at jeg har dager som er utfordrende, og at jeg ikke tåler alt..

I "The message" oversettelsen av bibelen, (som er en engelsk oversettelse der det brukes et språk som for mange er enklere å forstå i året vi lever i,) står det i Matteus, etter at Jesus har kommet med mange oppfordringer til hva vi skal gjøre: "Å ta i mot hjelp fra noen er like bra som å gi noen hjelp". 

Det er ikke noe nederlag å ta imot hjelp. Vi er ikke skapt til å alltid kunne gi, vi trenger også å noen ganger får være den som kommer til noen å sier: nå synes jeg ting er vanskelig, jeg skjønner ikke det som skjedde der, jeg orker ikke leve livet mitt på akkurat denne måten.. Men det er kun du som kan ta det steget å våge å være ærlig, kun deg.

Hvordan ser det praktisk ut? Jeg er sikker på at alle har minst en person i livet sitt som du står litt mer nær enn andre. Kanskje det er den første personen som dukker opp i hodet ditt når du leser det her? Da må du bestemme deg for å si det høyt, når det er noe som plager deg. Jeg våknet en dag og merket at det var noe som gjorde at jeg hadde en kjip dag. Jeg ante ikke hva det var, men noe lå over meg. Det må vi ikke godta! Hvis vi bare godtar det blir det liggende der og påvirke hele dagen. Og jeg tror ikke negative tanker, og ting som prøver å trykke en ned, er fra Gud. Så da ringte jeg Johannes og sa disse ordene: "jeg har en rar dag.." Det var ikke mer som skulle til. Vi snakket litt om det, og kom litt frem til hva som kunne være grunnen. Jeg sier ikke at derfra ble alt 100% og jeg løp videre full av energi. Det hang fortsatt igjen. Men jeg hadde tatt første steget på det å ikke godta dette, og skjønte mer hva som skjedde.


Det som skjer når du velger å være svak, og si den type ting til noen, er nettopp det at du viser at du ikke godtar det. Videre derfra vil den personen du fortate det til (som ikke må være en kjæreste, men en som stå deg nær, eller bare en du synes det er trygt å prate med) hjelpe deg! Det er ingen som vil møte deg med en kald skulder om du kommer og er ærlig. Om dere ikke klarer å finne et svar på det som er vanskelig er det noe du slipper å tenke på helt alene, og slipper å gå med bare ditt eget syn på det. Vi trenger å få en annen synsvinkel på det som er rundt oss mange ganger. I det vil du over tid bli løftet opp igjen, og du vil være sterkere enn det du var før du valgte å være ærlig og svak. Hvorfor? Fordi du lærer deg å kjenne igjen de tingene som prøver å legge et lokk på alt du er, og det blir enklere og enklere å nettopp være ærlig med en gang og ta alt ved rota.


Jeg har mange ganger tenkt "jeg skal finne ut av dette selv, i mitt eget hode. jeg trenger ikke plage andre med den greia som jeg ikke helt skjønner selv en gang.." Men ikke la den tanken stoppe deg. La det være nettopp de små tingene du velger å si, for det er ofte de som er starten på det som etterhvert kan bli enda vanskeligere.

 Bildet er lånt fra google.no


Som jeg har sagt før; dette må du gå din vei på, og jeg kan ikke velge for deg. Men jeg kan komme med tips, og dele min erfaring. Så blir det opp til deg hva du gjør med det. Jeg går fortsatt en vei på det selv, der jeg må lære meg å ikke godta at ting skal få ligge over meg, og jeg må velge å si selv de små tingene. Men jeg tar det steg for steg, og blir steg for steg både flinkerer tilå gjøre det, og sterkere. 


Ta det neste steget i ditt liv! Om det er å bestemme seg for en person som du kan komme til når det er noe.. Om det er å si en liten ting.. Om det er å si en stor ting.. Om det er å legge deg ned på kne for Gud og si at "nå må du hjelpe meg.." Gjør det! Alle de små stegene gjør opp veien du går, og om litt vil du se at uansett størrelse på steget har de større betydning enn du tror.

"Å ta imot hjelp fra noen er like bra som å gi hjelp"

 

tirsdag 14. februar 2012

Ukens lovsang: Find You on my knees

Kari Jobe


Troubles chasing me again

Breaking down my best defence

I'm looking, God I'm looking for You
Weary just won't let me rest and fear is filling up my head
I'm longing, God I'm longing for You

I will find You in the place I'm in
find You when I'm at my end
Find You when there's nothing left of me 
to offer You except for brokeness
You lift me up, You'll never leave me thirsty
When I am weak, when I am lost and searching 
I'll find You on my knees

So what if sorrow shakes my faith
What if heartache still remains
I'll trust You, my god I'll trust You
Cause You are faithful and 

When my hope is gone, when the fear is strong 
When the pain is real, when it's hard to heal 
When my faith is shaken and my heart is broken 
and my joy is stolen, God I know that
You lift me up, You'll never leave me thirsty



Kari Jobe kom for ikke lenge siden med en ny plate. Dette er en av låtene på denne, som virkelig har truffet meg. Den har noe ved seg. Livet er ikke alltid like enkelt, men midt i det er Gud. Kos deg!

Breaking down my best defence.. Jeg vet at som person har jeg noen områder jeg er sterk på, og noen områder jeg er mer sårbar på. De områdene jeg er sårbar har jeg gått noen runder for å bli sterkere på. Det som er utfordrende er at om jeg blir angrepet av negative tanker er det akkurat på disse områdene. Der jeg trodde jeg hadde klart å bli sterkere, der føler jeg meg plutselig svak igjen. Midt i det..God I'm looking for You, fordi jeg vet at det er kun Gud som kan gjør meg sterk i det.


Find You in the place I'm in.. Midt i det vanskelige - der er Gud! Han er ikke i det som var bra forrige uke, eller det som ligger foran der alt har ordnet seg. Vi trenger ikke vente til alt har gått over. Gud er midt hverdagen, tankene og opplevelsene dine. Ikke tenk at du må lete andre plasser, velg å se han i det du står i.


Find You when there's nothing left of me to offer You except for brokeness. Da jeg hørte dette sa jeg høyt: FOR en bra setning! Jeg tror vi noen ganger trenger nettopp det å ikke ha noen andre ting rundt, det å føle at en ikke har så mye mer å gi, for å virkelig finne Gud. Kanskje fordi vi trenger å innse at det handler ikke om hva vi gjør, men den vi er? Vi trenger ikke å tilby Gud noe, for at Han skal gi oss oppmerksomhet. Vi trenger ikke være en annen enn den vi er. Han vil vi skal komme i vår svakhet, og i det viser Han sin styrke!


You lift me up, You'll never leave me thirsty. Når vi våger å være svake, når vi ikke prøver å skulle stå alene gjennom alt - da vil Gud løfte oss opp igjen. Noen ganger ser ting annerledes ut enn vi tror og ønsker, men han vil ikke la oss ligge. Han vil løfte oss opp igjen, gi oss ny kraft, og la oss oppleve på nytt følelsen av å bli bært i Hans hender, at vår verden er i Hans hender. 



I'll find You on my knees.. Det å sette seg på kne kan bety flere ting. Det kan gjøres i ærefrykt, og jeg tror at det er noe vi skal gjøre. Men det kan også bety det å innrømme at man er svak. Det å velge å legge ned alt, og si at "jeg trenger Deg Gud!" I det tror jeg vi vil finne Gud. Ikke nødvendigvis ved å søke trøst i alle tingene som omringer oss til daglig, men ved å legge ned alt, komme ekte og ærlig frem for Han som er kjærlighet, og vil legge sine store armer rundt oss!





Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken



fredag 10. februar 2012

Sterk nok til å være svak

For litt siden skrev jeg et innlegg om "Jeg vil gjerne klare alt". Dette temaet er noe jeg kommer til å skrive litt mer om fremover, nettopp fordi lovsang handler om deg som person, hele livet ditt. Det handler om hverdagen din, gledene, utfordringene, valgene, og alt som former og påvirker deg. Et hjerte som ærer Gud. Og stundene i lovsang, der du synger eller spiller, påvirkes av hvordan vi har det.

I den forbindelse vil jeg i dag anbefale deg å lese et innlegg skrevet av ei dame på Sørlandet. Hun skriver ekte, ærlig og åpent om..


..og det gjorde noe med meg å lese det.

Som sagt, jeg kommer til å dele flere av mine tanker og opplevelser rundt det i dagene som kommer. Vi trenger å gå vår vei på det, samtidig som vi kan få hjelp av å lese hvilken vei andre har gått på det.

Ønsker deg en velsignet fin fredag!



torsdag 9. februar 2012

En vane å lovsynge?

"For Herren er den store Gud og den store Konge over alle guder.
Han har jordens dyp i sin hånd.
Fjellenes tinder tilhører Ham.
Han eier havet, for han gjorde det.
Fastlandet er formet av Hans hender"
Salme 95:3-5

"Prakt og majestet er for Hans ansikt.
Styrke og herlighet er i Hans helligdom.
Gi Herren, dere folkenes stammer,
gi Herren ære og makt!
Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn"
Salme 96:6-8

"Himlene forkynner Hans rettferdighet,
og alle folkene ser Hans hellighet"
Salme 97:6

Hva gjør det med deg å lese disse versene? Gjør det noe i det hele tatt? I helgen, da jeg og Johannes var på Hjartdal Fjellstue for å bruke tid med et ungdomsmiljø, satt jeg en morgen foran peisen og leste disse salmene. Høres idyllisk ut, sant? Det var faktisk helt fantastisk! Morgenstund, knitrende peis, og bibel..og det gjorde noe med meg.

Som jeg såvidt skrev i "Ukens lovsang" denne uken tror jeg det er mange ting vi som mennesker etterhvert tar for gitt. Noen ganger til og med det å lovsynge. Det er noe vi har gjort mange ganger, og vi vet hvordan det gjøres. Men kjære deg..

..les de versene en gang til. Skjønner vi hvor stort det er å få komme fremfor Guds trone i lovsang? Hvor stort det er å få komme med de lille vi har, og uansett hvor lite det kan føles så tar Gud det imot med åpne armer og et kjærlig blikk? Hvilken ære det er å sitte foran hans føtter, og ære Ham?

Prakt og majestet.. Styrke og herlighet.. Det er store ord. Ikke så store at vi skal bli skremt, men store på den måten at vi ikke burde gjøre det til en vane å lovsynge.

Senere på kvelden ledet vi  lovsang sammen med teamet der oppe, og da vi sto der skjedde det noe med meg. Alle sangene vi sang ble mye mer ekte, fordi jeg hadde lest disse versene, og innsett på nytt hvor stort det er å få lovsynge. Jeg sang "Majestet, herlighet, gjennomtrenger alt Ditt vesen.." med et helt annet hjerte bak - fordi jeg hadde innsett en liten bit til av hvem vi får komme fremfor i lovsang. I en peisestue, på en liten fjellstue, 8km med svingete vi opp på et fjell i lille Norge (som vi er så glade i)..og lille meg. Jeg kunne få komme fremfor Gud. Jeg sang "Store og mektige er dine gjerninger, Herre, Gud, Allmektig" og visste at det er helt riktig.

Be om at det aldri skal bli en vane for deg å lovsynge, eller at du skal se smått på det. Be om å få se glimt av hvor stor Gud faktisk er, og hvor stort det er å få lovsynge Han. Det vil gjøre noe med deg, og det vil gjøre det du synger enda mer fylt av et ønske om å ære Han!


tirsdag 7. februar 2012

Ukens lovsang: This is our God

Hillsong

Your grace is enough
more than I need
at Your word I will believe
I wait for You, draw near again
Let Your spirit make me new

And I will fall at Your feet
I will fall at Your feet
and I will worship You here

Your presence in me
Jesus light the way
by the power of Your word
I am restored, I am redeemed
by Your spirit I am free

Freely You gave it all for us
Surrendered Your life upon that cross
Great is the love poured out for all
This is our God!
Lifted on high from death to life
Forever our God is glorified
Servant and King rescued the world
This is our God!

Let Your spirit make me new.. Rundt omkring oss er det mye som prøver å fortelle oss hvem vi er, hvordan vi burde være, og hvordan vi ikke burde være. En ting jeg har merket er at uansett hvor mye disse tingene påvirker meg, så er det de tingene Gud gjør i meg som virkelig forandrer meg. Det er de sannhetene Han planter i meg som forandrer meg, og i det gjør meg til en sterkere person. Be om at Guds ånd skal få gjøre deg ny, på de områdene du synes er utfordrende!

I will fall at Your feet.. Jeg tror det ligger mer i det å knele for Guds føtter enn vi tror. Det er noe ydmykt i det, samtidig som det er noe jeg tror vi automatisk ville gjort om vi bare hadde sett et glimt av Guds storhet! "La oss knele for Herren, vår skaper!" Salme 95:6. Prøv det?!

Great is the love poured out for all.. For alle. Alle! Skjønner vi hva det betyr? Det betyr de vi ser daglig. De vi bruker masse tid med, de vi kanskje tar for gitt. De som kan være litt utfordrende å forholde seg til, og de som vi får masse av å være sammen med. Poured out. Det er ikke et ord som er sparsommelig. Gud øser ut sin kjærlighet til oss - be om at du skal få oppleve det i enda større grad.

Servant and King. Jesus er konge. Kongenes konge. Men midt i det levde han et liv som en tjener. Hva bør vi lære av det? Det ligger en kraft i det å tjene de rundt oss. Det ligger en kraft i det å være en som gir, uten å forvente noe tilbake. En som ønsker å støtte andre i det de gjør, og hjelpe andre på den veien de går. Og en som ønsker å tjene Gud med livet sitt.

Jeg skulle ønske jeg og vi kunne skjønne enda mer storheten i det at vi får komme fremfor Guds føtter. Mange ganger kan det å være en del av en menighet, og til og med det å lovsynge, bli noe vi tar for gitt, og noe som blir en vane. Men jeg har en bønn om at det aldri skal bli det. At vi virkelig skal forstå hvor stor det er å få lovsynge og ære Gud! En Gud som er kledd i majestet. Prakt. Styrke. Herlighet. Som er Hellig. Midt i dette den tryggeste plassen å få komme.

This is our God!



Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken



onsdag 1. februar 2012

Jeg vil gjerne klare alt..

Er det flere som meg som er det vi kaller et ja menneske? Som opplever at kalenderen fylles opp, og til slutt blir det sånn at man ser på klokka mange ganger om dagen, planlegger i hodet hvordan man skal få til den neste tingen som skjer, får litt dårlig tid og må haste, slenger i seg en kaffekopp på veien - og tenker at "Det her går fint. Jeg er ikke sliten, og jeg mestrer dette. Alle andre klarer å være så opptatte, og jeg har alltid klart det. Da fortsetter jeg med det.."


Dette er en lovsangsblogg, der jeg skriver om lovsang. 
Men jeg er overbevist om at hvordan vi lever dagene våre, 
og hvordan hodet vårt fylles opp av ting 
påvirker livet vårt i lovsang. 


Det første avsnittet her er en ganske god beskrivelse av meg for 6 mnd siden. Og før det, kanskje helt fra jeg var 12-13 år. Jeg har alltid synes det har vært vanskelig å si nei, for det har gitt meg dårlig samvittighet, og alt frister jo å være med på! I menigheten hjemme var det barnearbeid, ungdomsarbeid, lovsang. Jeg gikk på skole. Jeg jobba. Jeg brukte masse tid med de rundt meg. Jeg brukte tid med Gud, men i perioder har det variert hvor mye det ble. "Ida, du må passe på så du ikke sliter deg ut.." har jeg fått høre flere ganger. "Dette er ting jeg vil gjøre og som gir meg mye tilbake, så da trenger jeg ikke sette av tid til å slappe av.." har jeg tenkt og svart. Kjenner du deg igjen?


Jeg kunne skrevet masse om det å faktisk kutte ned på de tingene man gjør. Samtidig vet jeg så godt at det er ikke alltid det funker å høre andre fortelle. Jeg måtte oppleve det selv, jeg måtte oppleve det å merke at "nå klarer jeg faktisk ikke mer". Det jeg heller skal gjøre er å skrive litt rundt noen få tanker som kan gjøre at vi lever dagene som vi gjør.


Det forventes av meg..
Noen ting forventes av deg - det er helt sant. Men det forventes av deg dersom du har sagt ja til det allerede. Har du sagt ja til en tjeneste så forventes det at du gjør det den innebærer. Men det forventes ikke at du skal si ja til alt mulig! Det er ofte i mitt og ditt hode de forventningene sitter. Og her må du faktisk tørre å si nei selv. Andre kan ikke velge for deg - enkelt og greit.


Jeg er svak hvis jeg ikke klarer alt dette, 
jeg har jo alltid klart det før..
..er vel kanskje tanken som gjør at man sier ja? Man føler et nederlag ved å ikke klare det. Jeg måtte for litt siden si nei til ting som jeg alltid har klart, fordi jeg ble sliten og oppførte meg ikke som jeg ønsket mot de rundt meg bare av å tenke på det. Og det som var verst var ikke å si nei, men følelsen av at "jeg er svak som ikke klarer alt jeg har gjort før.." Nederlag følelsen. Her handler det om å ikke se på det som et nederlag, og heller godta at jeg ikke er skapt til å leve livet som jeg gjorde. Det handler om å tørre å være svak.


Jeg må være med på dette for å vokse inn i tjenesten min..
Dette er både sant og usant. Jeg har vært med på mye, som gjør at jeg har vært tilgjengelig. Jeg har vært trofast i det lille, og der har Gud lagt nye ting fremfor meg. Jeg har blitt spurt om nye ting, og tatt nye utfordringer. Der har jeg vokst videre, blitt sikrere i hvem jeg er i Gud, hva Gud kan gjøre gjennom meg, og tatt nye steg på veien. Men; hvis disse tingene går utover den tiden jeg får brukt på andre ting vi trenger i livet, og tiden min med Gud - så holder det ikke veldig lenge. Jeg har ingenting å gi som lovsangsleder hvis jeg ikke bruke tid med Gud. Enkelt og greit. Og - livet mitt som lovsangsleder påvirkes av hvordan jeg har det til daglig. Jeg jobber fulltid, og alt jeg møter i løpet av dagen min påvirker meg som person. Gjennom tiden jeg bruker med Gud, tiden jeg bruker med de rundt meg som hjelper meg å se sannheter, står jeg sterkere i det jeg møter daglig. Det betyr mer enn vi tror!


Jeg aner ikke om dette er noe som gav deg litt andre tanker på hverdagen din. Det er vanskelig å skrive om, fordi igjen; jeg vet selv at jeg måtte gå min vei på det. Men det eneste jeg vet er at jeg har måttet ta noen valg på det selv den siste tiden, fordi jeg er ikke et super menneske som kan klare alt. Det går ikke, og jeg er ikke redd for å innrømme det. Jeg begynner å gråte hvis jeg får for mye å tenke på. Og gjennom det blir jeg mer sårbar på områder jeg kanskje allerede er svak. Jeg må ha en dag i løpet av uka der jeg ikke har noen planer, for å hente inn energi. Gud gav oss en hviledag - sant? Jeg kan ha maks en ting som skjer utenom jobb noen ganger i uken. Jeg kan ha maks 2 ting på "to do listen min", for jeg blir psykisk sliten av å vite at det står mere der. Jeg trenger 8 timer søvn. Jeg trenger å være alene noen ganger, der jeg ikke tenker på noe. Jeg må sette av tid til noe jeg vet gir meg energi, selv om det kanskje går utover aktiviteten min i menigheten. Dette er meg. Fra å være med på alt, i mange år, til dette.


Er det et nederlag? Nei. Jeg opplever å stå sterkere i det jeg møter, fordi jeg faktisk har tid til å grunnfeste meg i de sannhetene jeg trenger. Og jeg opplever å være sikrere på hvem jeg er, og hvem jeg er i Gud. Jeg opplever å nyte det som skjer mere, og være 100% tilstede i det jeg gjør - fordi jeg har ikke 56 andre ting å tenke på. Og jeg er takknemlig for at Gud har ført meg på en vei der jeg har fått oppleve viktigheten av å roe ned.


Kjenn etter, ta noen valg, og gå din vei på det. Gjør det du trenger, og ikke la deg styre av det du tror forventes av deg, eller noe du tror er et nederlag! 

Ha en velsignet dag alle sammen!