søndag 22. januar 2012

Vet du hvilken autoritet du har blitt gitt?

Visste du at den tjenesten du står i - som lovsanger, musiker, lovsangsleder, forbeder - hva enn det måtte være - den har Gud utvalgt deg til?


"Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere 
og satt dere til å gå ut og bære frukt."
Joh 15:16

I det å stå i tjeneste i en menighet, og det å stå i tjeneste for Gud, er ydmykhet et stikkord som er viktig. Vi skal ikke fremheve oss selv, og vi skal være ydmyke i det vi gjør. Men midt i det at vi skal være ydmyke - skal vi også våge å bruke den autoriteten Gud har gitt oss. Som det står i verset over her har Gud utvalgt både deg og meg. I min situasjon vil det si at Han faktisk har utvalgt meg til å være lovsangsleder. Mange ganger skjønner jeg nok ikke det helt, og jeg skjønner ikke hvilken autoritet som faktisk ligger i det. Igjen - det betyr ikke at jeg skal ta over og styre showet, men det betyr at jeg skal tørre å gå på det Gud sier, og bruke de gavene han ar gitt meg for å bryte gjennom noe.

For noen uker siden skulle jeg lede lovsang under "Bønn for Oslo". Her var det bønn og lovsang hele dagen, og vi skulle bare fortsette etter et annet lovsangsteam som allerede sto sammen med hele salen i lovsang til Gud. Vi ba før vi skulle gå på scenen, og da spesielt om det at vi skulle tørre å bruke den autoriteten Gud har gitt oss, for å bryte gjennom og bane vei fremfor Guds trone. Da jeg kom inn i salen ble jeg bombardert med tanker som "se hvor bra dette er Ida, du klarer aldri å bære dette videre. De som leder lovsang nå klarer å lede menneskene her fremfor Guds trone, men du kan ikke måle deg med det de gjør nå, og har ingenting å komme med". Disse tankene ble kjempe reelle, og prøvde å sette meg ut av spill. Men jeg bestemte meg for å ikke høre på de. Jeg bestemte meg for å ta den autoriteten Gud har gitt meg på alvor. Vi gikk opp på scenen - og marsjerte rett inn i Guds nærvær! Vi trengte ikke bruke noen låter på å komme dit, eller komme i gang. Vi gikk foran, og fikk bane vei inn i noe nytt.

"De har sett Dine seierstog, Gud, min Guds seierstog, 
min Konges, inn i helligdommen. 
Sangerne gikk foran, 
de som spilte på strengeinstrumenter fulgte etter. 
Midt blant dem var jomfruer som spilte på tamburiner."
Samle 68:25-26

Jeg rangerer ikke sangere over musikere på, noen måte! Det jeg synes er så bra her er at i Guds seierstog, i toget som marsjerer inn i helligdommen - der går sangerne og musikerne foran. De går taktfast, med en autoritet, og baner vei! Og det er en så enorm kraft i det. Det er mye som vil prøve å sette deg og meg ut av spill i en situasjon der Gud har utvalgt oss til å gjøre noe for Han, som er med på å lede andre fremfor Han og inntil Han. Midt i det - bestem deg for å bruke den autoriteten Gud har gitt deg! Du har fått den for å bruke den.

Vær ydmyk i det at det handler ikke om deg, 
og du skal ikke gjøre noe i egen styrke. 
Guds kraft skal bli synlig gjennom deg og dine svakheter. 
Men tørr å gå foran, tørr å bane vei med det Gud har gitt og gir deg! 


Da vil du innta nytt land, 
og få lov til å lede andre inn i ny ting med Gud!



Ingen kommentarer: