søndag 8. januar 2012

"Jeg synger ikke bra nok.."

Dette er en del av innleggene jeg skrive om "Utfordrende å lovsynge?"


Tanken om at "jeg synger ikke bra nok" tørr jeg nesten si at er den utfordringen som hindrer flest mennesker i fra å løfte stemmen sin og lovsynge Gud. Vi er flinke på å sammenligne oss med hverandre, og vi er flinke på å se det vi synes er bra hos andre, mot det vi synes er negativt med oss selv. Denne tanken er noe som faktisk er utfordrende å skrive om, fordi jeg kjemper med den selv. Hæ? Du som er lovsangsleder? Ja, jeg gjør det. Jeg vet akkurat hvordan det er å synge, men sitte med en følelse etterpå at "det der er ikke pent å høre på i det hele tatt". Jeg vet akkurat hvordan det er å ikke tørre å synge høyt, fordi jeg synes den som står ved siden av meg synger bedre enn meg. Jeg vet akkurat hvor vanskelig det er å skulle snu på den tankegangen. Jeg vet akkurat hvordan det er å vite at Gud ser til hjertet - og ønske å lovsynge, men likevel ikke overgi seg helt fordi at man tenker på hva de rundt en hører og hva de tenker om det. 


For noen uker siden var jeg på møte. På dette møte skulle barnekoret i menigheten synge, og mange av de små skulle få synge solo. Litt små-nervøse, men sikkert veldig stolte, sang de et vers hver. Ei nydelig jente sang det hun skulle, med blikket ned på gulvet. Det var ikke feilfritt. I salen satt pappan hennes.. Rett etter hun var ferdig løftet hun blikket og kikket på pappan sin. Han smilte til henne - og jeg er sikker på at han var kjempe stolt av det hun nettopp hadde gjort. Da hun møtte det trygge blikket hans, og smilet hans, lyste jenta opp.


Dette er noe som virkelig skjedde, og det gjorde litt inntrykk på meg. Jeg tror vi skal se litt på denne historien, midt i det at tanken om at "jeg synger ikke bra nok" prøver å hindre oss i å uttrykke hjertene våre til Gud. Hva skal den historien gjøre med meg Ida?


Neste gang du lovsynger, og den tanken prøver å snike seg på, vil jeg du skal tenke på den historien. Se for deg at Gud ser på deg, og smiler til deg, på samme måte som pappan til denne jenta så på henne. Uavhengig av om du synger feilfritt (tro meg - de færreste gjør det!!) - ser han på deg med det samme blikket.


Et annet tips fra meg er det å tale sannheter. Si til deg selv (kanskje flere ganger om dagen..) "Takk Gud at du ser til hjertet mitt, og du elsker lyden av min stemme når den løftes opp til deg."


Det er en utfordring, men ingen utfordringer er umulige. Og igjen - jeg skjønner (kanskje bedre enn mange) hvor vanskelig det kan være. Ikke la det bli til en sannhet i deg at "jeg kan ikke synge", og la det hindre deg i å lovsynge. Start allerede nå å tale i mot det, og start å tale sannheter i stede. Det er ikke sikkert du ser effekten av det med en gang, men over tid vil det endre måten du tenker og hva slags avgjørelser du tar. Jeg snakker av erfaring!



Men hva med alle menneskene rundt meg?
Kanskje de tenker det samme som deg? Jeg har tenkt det ofte, men det er det ikke sikkert de rundt meg har trodd at jeg har gjort. Kanskje de tenker at "jeg synger ikke like bra som han/henne, og velger derfor å ikke synge". Hva om du skal være den som starter kulturen i din gjeng med å synge og uttrykke hjertet ditt uavhengig av hvordan du føler det høres ut? Det krever litt, men jeg tror det skaper noe i deg, og det skaper noe i de rundt deg.


Noen utfordringer må vi ta konkret tak i, og dette er nok en av de. Prøv de tingene jeg har skrevet, og finn det som funker for deg - i ditt liv og din situasjon. Jeg kommer til å fortsette å skrive om ulike utfordringer ved jevne mellomrom, og minner om at det er fortsatt lov å sende inn noe som er en utfordring for deg. Enten i kommentarfeltet eller på mail, så kan jeg dele min erfaring på det området.




Nyt søndagen din videre!


3 kommentarer:

Anonym sa...

Enormt BRA! Du skriver kjempe, og uttrykker deg på en måte som er inspirerende, oppløftende og gledende :-)
Kjenner at det er godt at jeg ikke er den eneste som tenker slik!! :) Takk for at du delte dette, det hjelper meg på vei ;)

ingrid sa...

Kjenner meg kjempegodt igjen.. I det siste har jeg egentlig vurdert å slutte å synge på scenen, fordi jeg ofte etterpå sitter igjen med følelsen av at det ikke er bra nok... Jeg klarer ikke å fokusere riktig heller, når jeg føler at jeg ikke får det til...

A worshipping heart sa...

Anonym: Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive den kommentaren! Så bra at det kan være til hjelp. La det bli noe som du ikke kun "jobber med" akkurat nå, men velg å gjøre det også de periodene ting går greit. Da er man bedre rustet til utfordringene :) Ha en god søndag!

Ingrid: svarer på din blogg :)