fredag 16. desember 2011

"Gud hører heller på de andre enn meg.."

Dette er en del av innleggene jeg skriver om "Utfordrende å lovsynge?"

Det med å sammenlikne seg med hverandre er noe vi gjør på mange av livets områder. Klær, hus, bil, jobb..alt! Og dessverre kan vi ofte ta det med oss inn i lovsang også. Jeg har skrevet flere innlegg om det tidligere, som kan leses HER. Det jeg skal fokusere på her er tanken "det ser ut som de connecter bedre med Gud enn meg, så da gidder ikke Gud å høre på meg.."

Det kan høres rart ut, men det er faktisk noe som kan utfordre flere - og det har utfordret, og kan utfordre, meg også. Jeg har nok lært meg hvordan jeg skal stenge den tanken ute, og ikke la den få påvirke livet mitt i lovsang. Kanskje noen da tenker "selvfølgelig er det lett for deg nå, for du har kommet dit at du er lovsangsleder, og Gud vil høre på deg.." Det handler ikke om det, jeg sammenligner meg også med andre. For å klare å jobbe mot den tanken må vi først finne kilden til den. Har du et rotete rom kan du rydde det, men det holder seg ryddigere lengre hvis du finner kilden til rotet, og gjør noe med den..


Jeg tror at for mange (meg inkludert) kan det handle om at vi føler at det vi selv har å komme med ikke er bra nok. Er det noen ting som skurrer når jeg sier det, samtidig som det faktisk er det som er grunnen? Det skurrer fordi at vi vet at lovsang handler ikke om at vi skal prestere fremfor Gud, lovsang handler om å ære Gud akkurat som vi er, og i lovsang kan vi komme som vi er. Likevel er det en utfordring, kanskje fordi vi er vant med at for å bli sett må man prestere bra. 


Visste du at Gud ikke sammenligner oss? Det er noe vi som mennesker gjør. Så det er i oss det starter, og ikke hos Gud. Det er en tanke i oss, som vi lar få alt for stor plass, og påvirke livet vårt i lovsang. Jeg tror på det å tale sannheter høyt, fordi vi blir alt for ofte omringet av løgntanker. Hva kan du da gjøre for å jobbe mot tanke? (Du kan lese et eget innlegg om dette HER). For min del handler det om at jeg har gått en reise der jeg har innsett mer og mer at ikke lovsang kun handler om hva som kommer ut av munnen min på møte, under lovsangen. Lovsang handler om en lengsel etter å komme fremfor Gud og ære han. Det handler om at hjertet mitt løfter opp ære til Gud. Og Gud ser til lengselen vår, han ser til hjertet vårt. Dette er sannheter! Så igjen - det er løgntankene vi må jobbe med. Hva kan du da gjøre? Start hver dag med å si (enten høyt eller inni deg):


Takk Gud at når jeg lovsynger ser du til hjertet MITT! 
Du ser lengselen min etter å ære deg med det jeg er og har, og du koser deg når jeg kommer fremfor deg, uavhengig av hvem som er rundt meg!

Det kan høres rart ut å skulle gjøre det, og det kan virke nytteløst mange ganger. Men jeg tror det er en tanke som er opphav til følelsen, og da må vi bytte den ut med det som er sannhet. Og om det er en opplevelse som er grunnen til tanken - den opplevelsen endrer ikke sannhetene fra Gud!

Gjør det til en sannhet at det du har er nok. Gud sammenligner deg ikke, 
og han elsker når du kommer fremfor han. 
Da har han oppmerksomheten sin mot deg, og ser til hjertet ditt - 
uansett hvilke andre ting som er rundt deg!






Ingen kommentarer: