lørdag 19. november 2011

Jeg føler ingenting, så da ser jeg ikke vitsen i å lovsynge..

Dette er en del av innleggene jeg skriver om "Utfordrende å lovsynge"

Vet du hva? Det er helt greit å ikke føle masse alltid! Vi er mennesker, og livene våre består av følelser, tanker, valg, bestemmelser, gleder, utfordringer..the list goes on and on.. Men det handler om mer enn følelser, selv om det er en greie som påvirker oss mye. Og det skal ikke få hindre deg i å lovsynge!

Jeg tror at i noen ganger føler vi masse, og andre ganger gjør vi ikke det. Det handler ikke bare om lovsang, men livet generelt. Jeg har tidligere skrevet om det å lovsynge i ånd og sannhet, der jeg snakker om at vi ofte vurderer lovsangen ut i fra hva vi føler underveis og i etterkant. Jeg skjønner at det er noe som gjør det utfordrende, og må stadig ta bestemmelser på det selv. 


Hvorfor vil vi egentlig føle masse? Fordi det gir oss noe, og vi tar mange valg ut i fra følelser. Er du enig? Det er godt å kjenne at vi har blitt møtt av Gud og kjent hans nærvær, og det gjør noe med hjertene våre. (Jeg synes det er helt fantastisk selv, tro meg..) Da kjære deg, skal jeg minne deg på en ting. Lovsang handler ikke om hva vi føler, det handler om at vi gir Gud ære. Noen ganger kan det resultere i gåsehud, tårer, og en følelse av at Gud møter deg. Andre ganger gjør det ikke det. Igjen, jeg tror vi alle går gjennom de periodene, og det kan variere hvor lenge de varer. Men jeg tror også at man likevel skal lovsynge. Det handler om a ta bestemmelser, og velge å løfte blikket. 


Gud er da verdig vår ære selv om ikke tårene renner? 
Gud er da like stor selv om vi ikke får gåsehud?
 Gud kan da lære oss ting og vise oss sannheter 
gjennom at vi sier: Gud, Du er fantastisk og jeg ærer Deg?


Ikke gå inn i en lovsangsstund med intensjonen at du skal få noe og føle noe. Gå inn i en lovsangsstund med intensjonen at du skal ære Gud. Gud kommer til å vise deg at han er der, og du kommer til å sitte igjen med akkurat det du trenger. Om det er masse følelser, eller om det er vissheten om at Gud er tilstede og elsker når du lovsynger han på tross av at følelsene ikke er der - det gjør noe med deg. Jeg har noen ganger ikke følt noe, men kanskje sittet igjen med en setning. Der og da virker den meningsløs, men den har kommet til å bety masse for meg i etterkant. Det som startet som en tank i hodet mitt har blitt om til en følelse som er grunnfestet i hjerte mitt. Ikke se smått på ting!


Hør mitt rop, Gud!
Legg merke til min bønn!
Fra jordens ende vil jeg rope til Deg, når mitt hjerte svikter.
Før meg til klippen som er høyere enn meg.
For Du har vært en tilflukt for meg,
et mektig tårn mot fienden.
La meg bo i Ditt tabernakel for evig.
La meg få ta min tilflukt i Dine vingers ly!
Sela
Salme 61:1-5


Tipset mitt her er vel å godta at man ikke alltid føler noe, og ikke gå inn i lovsangsstunden med en intensjon om å føle noe. Si til deg selv at lovsang handler om å ære Gud (Ord skaper..) og si til Gud i starten at nå vil jeg ære Deg, og løfte blikket mot Deg for en stund. Så kan jeg love deg at det gjør noe med deg. Men det har vært sånn kjempe lenge nå Ida.. Da er det eneste jeg kan si: ikke baser lovsangslivet ditt på det, og ikke la det hindre deg! Om du ikke føler masse der og da gjør du kanskje det om noen uker? Og da blir det en del av livet ditt som lovsanger. Jeg tror ikke Gud har en intensjon om at du ikke skal føle noe i det hele tatt, men jeg tror vi trenger å lære at vi ikke skal basere lovsangslivet vårt på følelser. Da må vi ha de periodene der vi bestemmer oss for å ære Gud, og ikke lovsynger for å oppnå noe selv. Ånd og sannhet - alt betyr noe, og alt utgjør en forskjell.


Ha din lyst og glede i Herren,
så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
Salme 37:4


4 kommentarer:

Ingrid sa...

Enig Ida. It is about Him!

Papirkurven sa...

Vet du, jeg har hatt det akkurat sånn. For meg har lovsang alltid vært følelsesbasert. Det var min første opplevelse som kristen og ingen har noen gang fortalt meg at det kan eller bør være noe annet. Jeg har liksom aldri skjønt at det går an å lovsynge uten å føle det, for jeg trodde det ble falskt. Men denne uka har jeg lært akkurat det du skriver om her, så det var litt morsomt at du satte ord på det akkurat i dag, den siste dagen på lovsangskonferanse.

Anonym sa...

denne serien om utfordringer i lovsangen er kjempebra! jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og det er deilig å bli minnet på at det ikke alltid handler om følelsene mine, men om å velge å ære Gud.

Det jeg ofte henger meg opp i er at jeg ikke har en spesielt fin sangstemme. Jeg tenker ofte at jeg må synge lavere sånn at ikke de rundt meg skal "falle ut" av lovsangen. Altså at de skal irritere seg over sangstemmen min.
Tror du at du kan skrive en del om det?

A worshipping heart sa...

Ingrid: du er fin! Håper dere koser dere, og nyter påfyll, kvalitetstid og nye drømmer og visjoner som plantes. Gleder meg til å se deg snart!

Papirkurven: Jeg tror det er flere som har den opplevelsen, og de tankene. Derfor er det noe som er så viktig for meg å formidle, og jeg er glad du har fått ta noen nye steg i det! Håper uken din er god :)

Anonym: Så bra å høre, tusen takk. Jeg tror at uansett hva som er utfordrende er det bra å bli minnet på ulike ting. Ift den utfordringen du skriver om: det kommer jeg absolutt til å komme innom, for det er noe både jeg og mange opplever. Vet ikke helt når, om det blir denne uken, eller om 3 uker. Men det kommer, så er bare å følge med :) Ha en fin helg! Klem, Ida