tirsdag 29. november 2011

Ukens lovsang: Saviour Christ the King

Skal innrømme at det er en stund siden jeg begynte å høre på julesanger..og nå kan jeg hvertfall tillate meg selv å høre på de! Vi er inni adventstiden, og jul nærmer seg. De neste ukene kommer "Ukens lovsang" til å være en julesang - rett og slett fordi det er mange julesanger med veldig bra innhold. I julen tror jeg også at musikk kan ha en evne til å nå i dypet av hjerter, og spre julens budskap..


Hillsong

I hope for all to come together
To love each other this christmas
That war will cease and God will dwell
Inside every heart of man
To wish each other well

For this reason Christ came to earth
Behold the joy in His birth
He brings freedom
Saviour Christ the King

For God so came to us one night
That we might have salvation
And now to nations we proclaim 
The blessed reign
Of Jesus

And in our hearts let praises be heard
Hallelujah, the power in His word
Let every heart know 
Saviour Christ the King

I hope for all to come together.. Hvor mye av julen går bort i å stresse med de tingene vi som mennesker har skapt, og på en eller annen måte har fått til å virke kjempe viktig, og avgjørende for om julen blir bra? Jeg har bodd noen mnd i London nå, borte fra familien min, og fra andre som står meg nært. Det jeg gleder meg mest til er å være sammen med de i jula, fordi alt det andre blir så ubetydelig. Det er bare ikke så lett å se det når man lever et liv der man er omringet av materialistiske ting hver dag, og der det blir noe en bruke masse tid, penger og krefter på. Men prøv å se bort fra det et øyeblikk, og se verdien i å være sammen - for hva hadde julen vært uten? ..to love each other..

For this reason Christ came to earth.. Midt i alt dette glemmer vi ofte julens budskap. Kunne skrevet masse om det, men jeg tror de fleste vet det.. Men; han kom ikke for at vi skulle stresse rundt, og bruke mange tusen på å kjøpe julegaver til alle rundt oss. Det er koselig å gjøre det, ikke misforstå meg. Men om det går ut over at vi husker på grunnen til at vi feirer jul, og ut over tiden vi får med de rundt oss, da er det ikke verdt det..

Behold the joy in His birth! Denne setningen sier mye om det jeg har sagt over.. Det handler ikke om at vi ikke skal gjøre alle de tingene som kanskje gir oss julestemning, men midt i det, skal vi samtidig behold the joy in His birth!

And in our hearts let praises be heard.. Midt i alt vi gjør har jeg en bønn om at det som skal stige fra hjertene våre er lovsang. Og ser du at det står "from our hearts.."? Det står ikke "fra lommeboka" eller andre ting vi føler vi må prestere med. La hjertet ditt bevares i det å lovsynge og ære Gud, spesielt i tiden fremover!


Jeg skjønner at ut i fra det jeg har skrevet her ser det ut som jeg ikke liker alt rundt julen. Men det gjør jeg. Jeg starter å høre på julesanger tidlig, elsker tiden rett før jul, synes julelys er noe av det fineste som finnes, julepynt, lage julekort, lage og kjøpe julegaver, se på Skomakergata (ja, i en alder av 24..)..you name it. Men jeg tror jeg bare har sett verdien av det å være sammen med de rundt en, som betyr mye for en, fremfor de tingene vi bruker penger på. Bestem deg for at du skal huske grunnen til at vi feirer jul..


Saviour Christ the King


Denne låta har jeg dessverre ikke blekke på





søndag 27. november 2011

Det første lys..


Nå tenner vi det første lys, 
alene må det stå
Vi venter på det lille barn, 
som i en krybbe lå

Bildet er lånt fra google.no


I dag er det første søndag i advent dere, og jeg har ikke tenkt å la julen gå forbi i stillhet her på bloggen. Planen er ikke å fokusere på noe av alt det som skjer rundt julen, men helt enkelt det julen handler om, og kanskje litt tanker rundt det og livene våre som tilbedere. 

Så - prøv å sette av litt tid til noe du vet betyr mye for deg, uavhengig av om det føles lite eller stort. Det er nok av ting som skal få oss til å bli stresset den neste mnd, ikke tillat at det tar alt fokus. Det er andre ting som er mer verdt enn det! Lite tips? Midt i alle tingene du skal huske å ordne før jul; la noen av tingene du skriver ned være noe som kun handler om relasjonen din til andre mennesker, uten at det trenger å kreve mye planlegging og jobb i forkant.

Ha en fin første søndag i advent! 


lørdag 26. november 2011

"Jeg har ikke brukt nok tid med Gud i det siste.."

Dette er en del av innleggene jeg skriver om "Utfordrende å lovsynge?"


Er jeg den eneste som har latt denne tanken og følelsen hindre meg i å lovsynge?  Vi er mennesker, og tiden vår blir helt utrolig fort satt til alt mulig. Vi skal være med på alt, og strekke til på alle områder. Det er noe som gjør det utfordrende å sette av tid til Gud. Og kanskje vi ikke ser like stor verdi i å være en Maria som i å være i tjeneste og bruke masse tid på det? Tanken dette kan føre med seg når vi kommer på møte er "jeg kan ikke forvente at Gud skal ville høre på meg nå, som jeg har vært så dårlig på å bruke tid med Han.."


Igjen vil jeg minne deg på at lovsang handler ikke om hva du får til. Det handler om å ære Gud. Selvfølgelig  - Gud elsker at du bruker tid med Han, og lengter etter at du skal gjøre det. Jeg kunne skrevet en bok om verdien i det å være en Maria, og bare være i Guds nærvær uten å gjøre noe! Men se det fra denne vinkelen: jeg har ikke alltid vært flink til å sette av tid til å snakke med min kjære mamma og pappa i telefonen. Litt fordi jeg ikke alltid er fryktelig glad i å snakke i tlf, og litt også fordi at jeg har vært kjempe opptatt, og tenkt at jeg må bruke tid på de andre tingene først (noe som heldigvis har forandret seg nå, og noen av de jeg savner mest er nettopp disse to..) De har nok ønsket at jeg skulle være flinkere på det (kanskje ikke den "skravle i tlf" biten med pappa, for tror det er han jeg har arvet det å ikke alltid være så glad i det av..) Men; uavhengig av om jeg kanskje ikke har snakket med de på en uke, er de like klare for å snakke med meg og høre på meg når jeg ringer. De ser en kjempe verdi i det, og sier ikke "nei - nå gidder vi ikke siden du ikke har ringt på en stund". Og når jeg kommer hjem på besøk ser de en like stor verdi i det uavhengig av om jeg har vært hjemme mye eller lite tiden før det. 


Ser du poenget? Når du lovsynger handler det ikke om å se på hva du har brukt tiden på i det siste. Det handler om at du der og da skal velge å bruke tid på Gud. Og han er like klar for det - selv om kanskje følelsene dine sier noe annet! Skal vi alltid høre på følelsene? Her er svaret nei.. Ikke la denne tanken stoppe deg. Se verdien av det å ære Gud, og husk at han er fortsatt den samme. 


Han elsker når du løfter hjertet ditt til Han, 
og han elsker det ikke noe mindre om du har hatt en travel uke! 
Han gleder seg til å bruke tid med deg, 
selv om det er en stund siden sist! 
Han kjenner tankene dine og vet hva du har vært gjennom, 
selv om dere kanskje ikke har snakket så mye sammen! 


"Min lovsang skal alltid være om Deg."
Salme 71:6


Du er ikke noe mindre verdig å lovsynge Gud selv om du føler du ikke har fått brukt nok tid med Han i det siste, fordi lovsang handler ikke om å fokusere på det, men om å ære Gud! Og Hans kjærlighet til deg ser langt forbi akkurat det, så det er ikke verdt fokus!


mandag 21. november 2011

Worth getting up for

Det er mange som snakker om det å bruke tid med Gud på morgenen før man drar hjemmefra, og hvor mye det kan bety (meg innkludert..) Det kan høres enkelt ut for meg å si det, for jeg er ei av de som ikke har noe problem med å stå opp, selv om øynene er litt trøtte. Men jeg kjenner flere som ikke er det, og da skjønner jeg at det kan være vanskelig.. 
Lyst på et tips?


Frokosten min består ofte av frokostblanding. Forrige uke da jeg åpnet matskapet la jeg merke til noe på pakken.. 


"Worth getting up for!"


De har ikke helt klart å overbevise meg, for den frokostblandingen smakte ikke veldig godt.. (Jeg har faktisk levd på norsk frokostblanding siden jeg kom hit til London..) Men den setningen festet seg i meg.


Mye av grunnen til at jeg setter av tid til Bibel+kaffe+Gud før dagen min starter, er nok at jeg har opplevd at det er verdt det! Det er ikke alltid jeg sitter igjen med en WOW følelse, men det gjør noe med meg. Det hjelper meg å sette fokus, se mer av Guds velsignelser, og fyller dagen min med litt mer mening. Jeg tror at selv om du synes det kan være vanskelig å komme opp, kan du likevel si at de gangene du har gjort det, så har det påvirket dagen din i en positiv retning. Eller? Det vil si at det er worth getting up for!


Tipset er da at du lager en lapp du henger ved siden av senga, henger på bibelen din..der du skriver "Worth getting up for!" Om det funker kan ikke jeg svare på, fordi det handler mye om selvdisiplin fra din side også. Men jeg tror det kan minne deg på at det er verdt å stå opp, selv om øynene er litt slitne. De våkner fort!


Noen av de sangtekstene eller bibelversene som ofte skaper noe i meg er.. "Jeg vil vekke morgenrøden.." Salme 57:9 eller "I will seek You in the morning.." Like incense. Og jeg vet ikke helt hvorfor, men noe er det. Ta tipset mitt, og prøv å se verdien i det. Jeg tror det kan komme til å forandre dagene dine til det positive, og kanskje ta de til nye høyder!


Worth getting up for!


lørdag 19. november 2011

Jeg føler ingenting, så da ser jeg ikke vitsen i å lovsynge..

Dette er en del av innleggene jeg skriver om "Utfordrende å lovsynge"

Vet du hva? Det er helt greit å ikke føle masse alltid! Vi er mennesker, og livene våre består av følelser, tanker, valg, bestemmelser, gleder, utfordringer..the list goes on and on.. Men det handler om mer enn følelser, selv om det er en greie som påvirker oss mye. Og det skal ikke få hindre deg i å lovsynge!

Jeg tror at i noen ganger føler vi masse, og andre ganger gjør vi ikke det. Det handler ikke bare om lovsang, men livet generelt. Jeg har tidligere skrevet om det å lovsynge i ånd og sannhet, der jeg snakker om at vi ofte vurderer lovsangen ut i fra hva vi føler underveis og i etterkant. Jeg skjønner at det er noe som gjør det utfordrende, og må stadig ta bestemmelser på det selv. 


Hvorfor vil vi egentlig føle masse? Fordi det gir oss noe, og vi tar mange valg ut i fra følelser. Er du enig? Det er godt å kjenne at vi har blitt møtt av Gud og kjent hans nærvær, og det gjør noe med hjertene våre. (Jeg synes det er helt fantastisk selv, tro meg..) Da kjære deg, skal jeg minne deg på en ting. Lovsang handler ikke om hva vi føler, det handler om at vi gir Gud ære. Noen ganger kan det resultere i gåsehud, tårer, og en følelse av at Gud møter deg. Andre ganger gjør det ikke det. Igjen, jeg tror vi alle går gjennom de periodene, og det kan variere hvor lenge de varer. Men jeg tror også at man likevel skal lovsynge. Det handler om a ta bestemmelser, og velge å løfte blikket. 


Gud er da verdig vår ære selv om ikke tårene renner? 
Gud er da like stor selv om vi ikke får gåsehud?
 Gud kan da lære oss ting og vise oss sannheter 
gjennom at vi sier: Gud, Du er fantastisk og jeg ærer Deg?


Ikke gå inn i en lovsangsstund med intensjonen at du skal få noe og føle noe. Gå inn i en lovsangsstund med intensjonen at du skal ære Gud. Gud kommer til å vise deg at han er der, og du kommer til å sitte igjen med akkurat det du trenger. Om det er masse følelser, eller om det er vissheten om at Gud er tilstede og elsker når du lovsynger han på tross av at følelsene ikke er der - det gjør noe med deg. Jeg har noen ganger ikke følt noe, men kanskje sittet igjen med en setning. Der og da virker den meningsløs, men den har kommet til å bety masse for meg i etterkant. Det som startet som en tank i hodet mitt har blitt om til en følelse som er grunnfestet i hjerte mitt. Ikke se smått på ting!


Hør mitt rop, Gud!
Legg merke til min bønn!
Fra jordens ende vil jeg rope til Deg, når mitt hjerte svikter.
Før meg til klippen som er høyere enn meg.
For Du har vært en tilflukt for meg,
et mektig tårn mot fienden.
La meg bo i Ditt tabernakel for evig.
La meg få ta min tilflukt i Dine vingers ly!
Sela
Salme 61:1-5


Tipset mitt her er vel å godta at man ikke alltid føler noe, og ikke gå inn i lovsangsstunden med en intensjon om å føle noe. Si til deg selv at lovsang handler om å ære Gud (Ord skaper..) og si til Gud i starten at nå vil jeg ære Deg, og løfte blikket mot Deg for en stund. Så kan jeg love deg at det gjør noe med deg. Men det har vært sånn kjempe lenge nå Ida.. Da er det eneste jeg kan si: ikke baser lovsangslivet ditt på det, og ikke la det hindre deg! Om du ikke føler masse der og da gjør du kanskje det om noen uker? Og da blir det en del av livet ditt som lovsanger. Jeg tror ikke Gud har en intensjon om at du ikke skal føle noe i det hele tatt, men jeg tror vi trenger å lære at vi ikke skal basere lovsangslivet vårt på følelser. Da må vi ha de periodene der vi bestemmer oss for å ære Gud, og ikke lovsynger for å oppnå noe selv. Ånd og sannhet - alt betyr noe, og alt utgjør en forskjell.


Ha din lyst og glede i Herren,
så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
Salme 37:4


torsdag 17. november 2011

London oppdatering

Hei alle sammen!

På denne bloggen bruker jeg ikke å fortelle hva jeg gjør til daglig. Jeg tar ofte med opplevelser fra dagliglivet, for det er gjennom de at Gud viser meg ting. Men i dag tenkte jeg at jeg skulle oppdatere dere litt på London tilværelsen, og hvilke valg jeg har tatt for veien fremover.

Som de mange av dere har fått med dere flyttet jeg til London i august. (Om du ikke har fått det med deg, kan du lese HER hvis du er interessert.) Jeg har nå bodd her i litt over 3 mnd, og det har gått kjempe fort, samtidig som det føles som jeg har bodd her lenge. Det tror jeg er fordi det har skjedd kjempe masse i livet mitt! Jeg har ikke nødvendigvis hatt mye opplegg, det går som regel i jobb og å være hjemme. Men likevel har det skjedd mye i tanker og hjerte. Jeg har gått gjennom mange prosesser, og hatt en tur i en berg og dalbane som har gått mye opp og ned!

Det har ikke bare vært lett. Jeg har hatt perioder der jeg har hatt lyst til å gi opp, fordi utfordringene føles for store. Jeg har måtte ta valg, bestemmelser, måttet klare å stole på Gud gjennom mange stormer på kort tid, og det har resultert i både tårer, frustrasjon og følelsen av tomhet, og følelsen av at man er helt alene.

Men.. midt i dette, midt i utfordringene: jeg er kjempe takknemlig! Utfordringene har vært, og er, tøffe når de står på, men jeg har også opplevd en enorm velsignelse! Jeg har opplevd å virkelig erfare at Gud bærer meg gjennom ting, der det føles som jeg har gått alene. Jeg har lært masse, blitt enda mer grunnfestet i den Gud er og hvem jeg er i han, tatt steg i hva det vil si å leve et liv som lovsanger, drømmer har vokst tydeligere frem, og nye drømmer har blitt plantet. Som jeg har nevnt før; jeg har tatt enda flere steg i å bygge huset mitt på fjell. Og jeg har mennesker i livet mitt som har vært helt uvurderlige! Familie, venner, og spesielt en kjæreste som har vært, og er, en støtte og oppmuntring uten like!

Det som har vært hovedfokus for disse mnd er at dette var, og er, en tid der det handler om meg og Gud. Det handler ikke om alt som skjer, alt jeg alltid har brukt masse tid og krefter på, og alle rundt..det handler om meg og Gud. Det kan høres egoistisk ut, noe som er en tanke jeg har måtte styre unna at det er, for jeg tror ikke det er egoistisk i det hele tatt. Jeg tror det er noe som er kjempe viktig å gjøre, fordi man får gått i dypet på ting i sitt eget liv, blir grunnfestet i sannheter, og får erfaringer å ta med seg videre i livet. Disse erfaringene kan hjelpe både en selv og andre. Så uavhengig av hva andre ser på som viktig vet jeg at det å kun ha fokusert på meg og Gud i noen mnd er utrolig viktig, og gjør mye med meg.




Har kanskje klart å røpe det, men jeg flytter tilbake til Norge i desember. Da jeg dro hit ante jeg ikke hvor lenge jeg skulle bli, og nå føler jeg det er helt riktig å flytte hjem igjen. Jeg har fått tid på å koble bort fra dagliglivet hjemme, og tror jeg er enda bedre rustet til å stå i det fremtiden skal bringe. Jeg har lært hvor fokuset mitt skal være, og hvilke ting som er verdifulle å bruke tid på. Jeg gleder meg til å fortsette livet mitt hjemme, med kjente og kjære!

Igjen; jeg er takknemlig! Har rett over 4 uker igjen her i London, og de kommer til å gå fort. Samtidig skal jeg kose meg den siste tiden, og bare være Ida&Gud! Å være en Maria er det jeg liker aller best, og det er det som former meg.

Er langt i fra ved målstreken! Jeg har fortsatt mange skritt å ta, og masse å lære. Kommer nok en ny liten oppdatering når jeg nærmer meg hjemreise, men nå vet dere litt hva som foregår i livet mitt!

Ha en velsignet god helg alle sammen! 
Jeg fortsetter litt på innleggene mine om 
"Utfordrende å lovsynge?"

- Ida :)


tirsdag 15. november 2011

Ukens lovsang: I will exalt You

Hillsong

I will exalt You
You are my God

My hiding place
My safe refuge
My treasure, Lord, You are
My friend and King
Anointed one
Most holy

Because You're with me
I will not fear


Hiding place.. Mange ganger er dagene fylt opp med ting som er både utfordrende og oppbyggende. Og det er bra, vi trenger det! Midt i alle disse tingene, uavhengig av om det er noe jeg trives godt med, eller noe jeg ser på som vanskelig der og da, er det beste jeg vet å være i Guds nærvær. Å bare være - uten å måtte gjøre noe, tenke noe, si noe, eller prestere noe. Det blir en plass jeg kommer bort fra alt som skjer for noen øyeblikk, og jeg er avhengig av det.. My hiding place!

Friend.. Jeg kaller Gud mange forskjellige ting. Majestet, konge, far, pappa..men han er også en venn. Jeg er velsignet med mange fantastiske venner, og de betyr alle mye for meg. Noen er nærmere enn andre, noe som er helt naturlig! Noen snakker jeg med ofte, andre litt sjeldnere. Ei av mine nærmeste bor hjemme i Froland, og det kan variere hvor ofte vi snakker sammen eller ser hverandre. Likevel kommer hun alltid til å være like nær, fordi vi har et vennskap som går langt tilbake i tid, og har et sterkt fundament. Det er et ekte vennskap, og om det er et ekte vennskap - så har ikke det så mye å si om det går et par uker mellom de gangene vi snakker med hverandre. Jeg vil bare minne deg på at Gud er en venn som ikke endrer på deres forhold selv om du ikke har snakket med han på en liten stund. Tillat Han å være en venn for deg, som ser en stor verdi i det dere har sammen, og alltid kommer til å gjøre det!

Anointed one.. På norsk sier vi salvet. Det å være salvet kan snakkes om i flere ulike sammenhenger. Når noe er salvet betyr det ofte at Gud har salvet det, og det er noe som tydelig bærer med seg Gud. Gud har lagt sin touch på det, og han berører mennesker gjennom det. Her synger vi om at Gud er salvet. Jeg tror det betyr at Gud har en evne til å røre ved oss, hjertene våre, livene våre, gjennom den han er. 

Holy.. Noen ganger går jeg tom for ord for å beskrive den Gud er. Jeg har skrevet om det flere ganger, men da er det ofte dette ordet jeg havner på. Det er veldig beskrivende, og er faktisk ofte det eneste som beskriver den Gud er!

Because You're with me.. Jeg liker dette! Fordi du er med meg. Du er med meg! Vi synger ikke jeg tror du er med meg, eller vær så snill og være med meg. Fordi du er med meg - enkelt og greit - I will not fear! 

Aaaaa... Igjen kommer det et parti der ord ikke brukes, men hjerte og sjel uttrykkes. Bruk det. Bruk det til å si akkurat det du vil til Gud, uten å måtte finne de rette ordene. Han ser til hjertet ditt, og han ser tankene dine! La det strømme på en ekte og enkel måte!


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken


lørdag 12. november 2011

"Tankene er andre plasser"

Jeg skrev forrige uke om "Utfordrende å lovsynge", og kommer til å ta for meg noen ting (ikke alle på en gang..) som kan gjøre det utfordrende for oss å lovsynge. (Anbefaler å lese det først om du ikke har gjort det allerede). Du kan fortsatt sende meg mail/skrive kommentar om du har lyst til å dele utfordringen din (dette kan gjøres anonymt), og vil også få sagt at det er ingen utfordring som er for liten eller stor! Ting oppleves ulikt av alle, og hvis det er noe som hindrer deg i å lovsynge, så er det det du må ta tak i uavhengig av hva alle andre ser på som utfordring.

"Tankene er andre plasser"

En ting som er sikkert at alle opplever, er at vi har masse å tenke på til tider. Og da for masse. Det skjer ting hele dagen, og det er mye som krever noe av oss. Midt i alt vi skal huske og alle valgene vi skal ta, kommer vi på møte, og skal klare å løfte hendene og ære Gud. Dette er nok sånn livet er, og vi kommer ikke unna å ha det sånn av og til. Det vi da må klare er å ikke la det ta den plassen Gud har i livene våre, og ikke stoppe oss fra å være i Guds nærvær, og ære han. 

Jeg tror det er en kraft i handlinger. Jeg tror det er en kraft i å løfte hendene, eller å si ting høyt. En ting jeg har gjort noen ganger, er dette:

Jeg løfter hendene mine, og ser da for meg at jeg løfter de tankene og tingene som hindrer meg i å lovsynge fremfor Gud. Samtidig sier jeg kanskje "take my life, take all that I am. With all that I am I will love You.."

Det kan høres enkelt ut, og det kan hende du synes det høres ut som noe som ikke funker. Men jeg har opplevd at det funker. På den måten gir jeg det til Gud, jeg gir det fra meg. Og ved å gjøre handlingen blir det enklere for meg. Jeg velger å ikke gi det noe plass i livet mitt akkurat nå, og at det ikke skal få ta plassen til Gud. Jeg opplever at det å lovsynge og det er å være i Guds nærvær er det jeg var skapt til, og da ønsker jeg ikke at alle tingene jeg tenker på skal hindre meg i det. 

"Ta mitt åk på dere, og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel".
Matt 28:29

Ta mitt åk på dere. Ved å gjøre dette velger vi å ikke bære det vi tenker på alene, men la Gud hjelpe oss. Vi gir det fra oss! Det står i bibelen at når vi gjør det skal vi finne "hvile for vår sjel.." Jeg tror hvile for vår sjel handler mye om nettopp det å ikke la tankene ta overhånd, og da klare å løfte blikket og lovsynge. 


"Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv."
Matt 6:34

Midt i alle disse tankene vi har ligger det ofte også bekymringer. Jeg vet akkurat hvordan der er å bekymre seg, og jeg har gått mange runder på det. Det å bare si "du trenger ikke bekymre deg" vet jeg godt at ikke alltid hjelper. Men jeg vil likevel bare skrive dette bibelverset, så kan det være noe som settes i gang i deg, som du dykker dypere i, og gjør til en sannhet i ditt liv. 

Ikke godta at alle tankene dine skal få hindre deg i å ære Gud og være i Hans nærvær den tiden du er på møte. Jeg sier ikke at det er den eneste tiden du kan møte Gud i lovsang, for det er det ikke. Men det er en kraft i å komme sammen som menighet og lovsynge Gud, og den tiden så verdifull! Gud ønsker å få møte deg! La det være en tid der du velger, og bestemmer deg for, å gi det fra deg. Og da må du ikke holde fast ved det når du først har gitt det fra deg da? Hvis det prøver å snike seg tilbake, si: "dette har jeg allerede gitt fra meg, og nå vil jeg ære Deg Gud!"

Ha en fin helg alle sammen! 
Nyt den med venner, familie, kjente eller kjære - det skal jeg!



tirsdag 8. november 2011

Ukens lovsang: Hjerteslag

Benedicte Vikebø

Gud, vekk opp mitt indre
Så jeg kan lære å tenke som Deg
Gud, åpne opp mine øyne
Så jeg ser hvem som trenger Deg gjennom meg

Jeg vil gå dit Du går
Hvor enn du kaller hjelp meg å følge
Jeg vil se de Du ser
Hvert knuste hjerteslag

Gud, løs fri mine hender
Så de kan gjøre det de var skapt til
Gud, vis meg din vilje
For dit du går går er også der jeg vil

I styrke og svakhet
Min tilflukt er, min tilflukt er i Deg

Jeg vil gå dit Du går
Hvor enn du kaller hjelp meg å følge
Jeg vil se de Du ser
Hvert knuste hjerteslag
Kan finne håp i Deg


Så jeg kan lære å tenke som Deg.. Vi går gjennom hverdagen vår, og går ofte i de samme rutinene, og da også den samme tankegangen. Her tror jeg vi trenger å bli utfordret noen ganger. Vi trenger å bli utfordret for å tenke annerledes, med et annet perspektiv. Tenke mer i de banene Gud tenker. Jeg tror da vi hadde gjort mye annerledes, og mange valg vi som hadde fått et annet svar..

Så jeg kan se hvem som trenger Deg gjennom meg.. Jeg tror Gud bruker oss til å nå andre mennesker på et dypere plan enn det vi ofte tror, samtidig som det også er mindre innviklet enn vi ofte tror. La det være en bønn at Gud viser deg hvem han kan nå gjennom deg, midt i den hverdagen du går i, og ikke se på et smil som for lite til å engang gjøre!

Hvor enn du kaller, hjelp meg å følge.. "Jeg vil gå dit du kaller meg Gud" er noe vi kan si. Men jeg liker måter det videre her sier "hjelp meg å følge". Vi trenger ikke gå i egen kraft! Gud går foran oss, og tar oss ikke med i noe han ikke vet vi klarer; i Ham! Det er lov å be om hjelp til å følge, det er lov å si at man trenger det og ikke klarer det alene!

I styrke og svakhet.. Noen ganger føler jeg at jeg faktisk har kontroll på livet. Jeg klarer å mestre det jeg møter i hverdagen. Andre ganger er alt utfordrende og vanskelig, og jeg føler meg svak. Noe jeg tror vi bør gjøre, er å ta vår tilflukt i Gud uansett hvordan livet ser ut. Jeg søker Gud når jeg har det vanskelig, men jeg søker også Gud når jeg ikke har det like vanskelig. Det handler mye om det å leve livet ditt med Gud uavhengig av hvordan alt rundt er..min tilflukt er i Deg!


Ønsker du lydfil eller blekke på låta kan det kjøpes på iTunes




lørdag 5. november 2011

Utfordrende å lovsynge?

Har du ting i livet ditt og hverdagen din som gjør det 
utfordrende å lovsynge?
Føler du noen ganger at det ikke er vits å lovsynge, 
fordi det gir deg ingenting? 
Ser du på andre og går med et ønske om 
å oppleve det de gjør i lovsang?

Dette innlegget er litt lengre enn vanlig, men heng med til slutten..der kommer det en utfordring..

Lovsang..tilbedelse.. Det er to ord som det ligger mye av det samme i. Hvis man ser på ordet tilbedelse kan jeg si at jeg tror det handler om å leve et liv som ærer Gud. Et liv som velger å ære Gud på ulike måter, uansett hvordan dagene ser ut. A worshipping heart.. Lovsang handler også om dette, men vi ser også på lovsang som det man gjør når man synger eller spiller for Gud på et møte, et bønnemøte, eller hjemme i stua. Selv om lovsang handler om et hjerte som tilber skal vi ikke se smått på kraften og storheten i det med sang og musikk. Det har nemlig en evne til å røre ved noe i dypet av oss. Det er derfor det jeg vil fokusere på nå.

Jeg tror vi alle opplever at det å lovsynge kan være vanskelig, og det tror jeg også det er like mange grunner til som det finnes mennesker. Vi er alle unike, og vi lever ulike liv. Samtidig som vi gjør dette tror jeg også vi går gjennom mange av de samme tingene.

Lovsang..betyr noe helt spesielt for meg. Det beste jeg vet er å lovsynge, og å være i Guds nærvær. Det rører ved noe i meg som ingenting annet kan. Uavhengig av hva jeg gjør er det helt fantastisk, fordi hjertet mitt kobles på Guds hjerte. Føles det alltid sånn? Nei. Jeg tror vi er kalt til å leve et liv i lovsang. Men jeg tror også vi mange ganger går glipp av mye fordi vi kommer med en annen innstilling eller forventning enn det vi burde. Jeg gjør det selv, og jeg sier ikke at jeg alltid lovsynger på "riktig måte" (hvis jeg kan bruke de ordene..). Det handler ikke om å gjøre noe riktig, og at jeg har svarene, men jeg har virkelig et hjerte for at alle skal få oppleve det jeg gjør. Gud har et enda større hjerte for at du skal få oppleve det!

Jeg tror at for å klare å komme videre i noe som er vanskelig, må vi finne grunnen til at det er vanskelig, å jobbe med den. Det vil si.. for å komme forbi det som kanskje gjør det vanskelig for deg å lovsynge må du finne grunnen,og jobbe med den. Derfor har jeg i dag tenkt å komme med en utfordring.

Skriv ned hva som gjør at du synes det av og til, 
eller ofte, er vanskelig å lovsynge. 

Du kan skrive det i din egen lille bok, en lapp i bibelen, notat på mobilen, i kommentarfeltet under, på mail til meg.. (Dette kan være anonymt). Videre derfra kommer jeg i tiden fremover til å prøve å komme med noen tips innenfor ting som kan gjøre det vanskelig og utfordrende.

Jeg er ingen lovsangsguru. Jeg går fortsatt på en reise selv, der jeg har masse å lære. Likevel kan jeg også si at selv om jeg kanskje ikke har opplevd akkurat det du gjør, har jeg opplevd masse. Jeg har opplevd å bli så berørt av Guds nærvær gjennom lovsang at tårene triller, og jeg har opplevd å ikke føle noe. Jeg har opplevd å stå med hendene løftet uten å tenke på noe annet, og jeg har opplevd å være mest bekymret for om jeg har svetteringer under armene som vises når jeg løfter hendene. Jeg har opplevd å hoppe av begeistring. Jeg har opplevd å måtte velge å lovsynge, selv om livet er i overkant utfordrende, og alt annet rundt tilsier at jeg ikke skal. Jeg har opplevd at stemmen min låter bra, og jeg har opplevd at den sprekker og jeg ikke treffer tonene. Jeg har opplevd at jeg ikke føler lovsangen gir meg noe, og derfor ser jeg ikke vitsen i det. Jeg har opplevd at jeg ikke klarer å koble meg på fordi jeg ikke er trygg på den som leder lovsangen, eller ikke synes det er musikalsk bra. Jeg har opplevd å tenke mer på de rundt meg, og hva de synes, enn hva Gud synes. Jeg har opplevd å ikke føle at jeg strekker til og har noe å gi..

Jeg sier ikke at det jeg skriver kommer til å gjøre at alt er 100% til alle tider. Men jeg har likevel lyst til å dele mine erfaringer, og komme med tips. Kanskje det kan hjelpe deg, kanskje det kan åpne øynene dine uten at du trenger tips fra meg.

Sånn rent praktisk:

Hvis du skriver en kommentar eller mail kommer jeg til å ta for meg det du synes er vanskelig, og komme med min erfaring der. Ønsker du min erfaring uten at jeg skriver mer om det offentlig kan du sende en mail, så svarer jeg deg personlig. Uansett tar jeg også for meg "generelle grunner".

Tar du utfordringen? 

La oss sammen ta noen nye steg, og bli enda mer grunnfestet
 i det å være sanne tilbedere, som tilber i Ånd og sannhet!



onsdag 2. november 2011

Ukens lovsang: You're beautiful

Phil Wickham

I see Your face in every sunrise
The colours of the morning are inside Your eyes
The world awakens in the light of the day
I look up to the sky and say
You're beautiful

Ooooooh Ooooooh

I see Your power in the moonlit night
Where planets are in motion and galaxies are bright
We are amazed in the light of the stars
It's all proclaiming who You are
You're beautiful

I see You there hanging on a tree
You bled, and then You died, 
and then You rose again for me
Now you are sitting on Your heavenly throne
Soon You will be coming home
You're beautiful

When we arrive at eternity's shore
Where death is just a memory and tears are no more
We'll enter in as the wedding bells ring
Your bride will come together and we'll sing
You're beautiful

I see Your face
You're beautiful
You're beautiful
You're beautiful

Dette er en nydelig sang av Phil Wickham, som sier masse om Guds skjønnhet og Guds storhet. Det er noe med helheten i låta, og det gjør det vanskelig å skulle trekke ut noe. Men utdyper likevel noen av setningene.

The colours of the morning are inside Your eyes..  Har du sett soloppgangen? Fargene i soloppgangen gjør at man bare blir stående å beundre den! De samme fargene, den samme skjønnheten, er i Guds øyne. Morgenens farger er i Guds øyne!

The world awakens in the light of the day.. Jeg er en person som ikke har noe problem med å komme meg opp tidlig, bortsett fra når jeg må opp kl 4.30 for å på jobb - der går til og med min grense! Men jeg synes det er noe spesielt med morgenen. Den har noe ved seg. En ny start, frisk luft, et nytt lys.. Gud har skapt morgenen, og han gir oss en ny morgen hver dag. Vi får muligheten til å våkne opp hver dag til den morgenen Gud har skapt til oss, uavhengig av hva som skjedde i går. Selvfølgelig, det skjer ting i dagliglivet som vi tar med oss fra dag til dag. Men glem likevel ikke å se muligheten i å våkne opp til en ny morgen hver dag.

I see Your power in the moonlit night.. Mer enn en gang har jeg blitt målløs og satt ut av Guds storhet i forbindelse med at jeg ser universet, og får et glimt av Guds storhet. Indescribable.. Igjen - stjernehimmelen, universet, og storheten i Guds skaperverk viser meg mer og mer av Hans kraft, og hvor mektig han er. Og den han er endres ikke av hverdagen vår!

Your bride will come together and we'll sing.. Vi er Jesu brud. Vi, menneskene, menigheten. Menigheten skal komme sammen og synge. Jeg tror det er en større kraft enn vi tror i det å samles som menighet, fra liten til stor, og synge. Gjennom det løfter vi blikket på Gud, og gir Hans skjønnhet fokus. Det er der fokuset vårt bør være, og ikke på omstendighetene som ofte krever mye av oss.

Som jeg har sagt før..det er ikke alltid jeg finner ord for å beskrive den Gud er. Jeg blir målløs. Likevel sier denne sangen det på en veldig bra måte, der vi helt enkelt synger You're beautiful. Men selv om det er bare 2 ord ligger det så mye mer bak. I tillegg uttrykkes mye gjennom bare å synge Ooooh..

Gud ser hjertet vårt, og han ser det i oss som bare ønsker å synge You're beautiful, uten at vi alltid trenger, eller klarer, å sette ord på det..

You're beautiful!



Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken