onsdag 12. oktober 2011

Ukens lovsang: Sailing on a ship

Phil Wickham

A voice is on the wind
It calls me further in
I'm heading deeper into Your heart
Your mark is on my chest
My sails filled with your breath
You guide me by the light of the stars

I'm sailing on a ship that's bound for life
I wrestle with the wind against the tide
I'd leave it all behind to reach for more
I'm sailing on to Your golden shore


The skies go blue to grey
And I'm thrown from wave to wave
You still will hear these lungs singing hard
With every storm I face
I find a greater grace
That pulls me deeper into Your heart

I'm sailing on a ship that's bound for life
I wrestle with the wind against the tide
I leave it all behind to reach for more
I'm sailing on to where the water's running sweet and bright
The sun is rising in the eastern sky
I'd leave it all behind to reach for more
I'm sailing on to Your golden shore

Dette er en av Phil Wickhams mange bra låter. Noe av det jeg liker ved låtene hans er at de er litt annerledes. Han bruker formuleringer som kanskje ikke er veldig vanlig, men de gir et nytt bilde på ting. De kan hjelpe oss å så ting i et annet lys.


My sails filled with your breath.. Å komme seg gjennom alt livet byr på i egen kraft kan bli utfordrende. Jeg synes måten han sier det å "la Gud være den som bærer en og gir en kraft" er helt fantastisk. Uten vind i seilene kommer ikke båten seg fort fremover, men vi trenger ikke streve for å blåse i seilene selv. Det eneste vi skal gjøre er å heise de, og stille oss klare. Når vi har gjort det, når vi har valgt å heise seilene - da fyller Gud de med sin pust, og gir oss det vi trenger for å seile videre.

With every storm I face, I find a greater grace.. Som alle andre møter jeg på stormer, noen større enn andre. Midt i stormene skal jeg love jeg noen ganger tror jeg kommer til å synke flere ganger, fordi alt virker håpløst. Men med hver storm jeg er gjennom, så opplever jeg også mer av Guds nåde. Jeg blir litt satt ut av å tenke på det nå i ettertid. Der og da er alt kjempe vanskelig, og følelsen av at Gud puster i seilene er ikke tilstede. Likevel ser jeg nå at midt i det opplever jeg enda mer av Guds nåde og godhet, og at han midt i stormen fortsetter å gi meg det jeg trenger for å gå fremover. 

Det de stormene fører med seg er at jeg kommer enda nærmere Gud. Jeg stoler mer på han, fordi jeg har erfart at han gir ikke slipp. Jeg søker enda mer av Han, fordi det blir det jeg lengter etter, det blir det jeg ser verdien i. Stormene er utfordrende, men hva gjør de med oss?

..Pulls me deeper into Your heart!


Jeg er kjempe velsignet og lever et spennende liv. Det er fylt av masse glede, og masse utfordringer. Noe som ikke er viktig for meg er hva jeg oppnår.. Det handler ikke om f.eks "å være lovsangsleder i Ungfila.." selv om det kan høres fint ut. Det handler om å hele tiden søke mer av den Gud er, og det livet Han har for meg. De tingene man gjør blir en del av det, absolutt! Men det er ikke tingene i seg selv jeg trakter etter. De er ingenting ift det å ha mitt personlige forhold med Gud, og oppleve mer av den Han er. I leave it all behind to reach for more! Jeg er villig til å ofre de tingene som kan høres fint ut, for det er ikke de i seg selv det handler om. Og det jeg trakter etter mer av er ikke ting eller posisjoner som høres enda finere ut, det er mer av den Gud er!


I'm heading deeper into Your heart!


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken


Ingen kommentarer: