søndag 30. oktober 2011

Et litt høyere perspektiv

Husker du jeg skrev om en busstur i London?

Det meste av grunnen til at jeg ikke går opp og setter meg der er at det bir så hverdagslig. Det er mye enklere å bli nede, og ikke bruke tid på å gå opp, selv om det faktisk er mye mer spennende. Og hvis jeg aldri gjør det, får jeg aldri se hva det gjør med meg heller.. 

Mange ganger blir vi for vant med hverdagslivet vårt. Vi står opp, drar på jobb eller skole, har opplegg og planer på kvelden, drar hjem, sover.. Det er kanskje ikke sånn alle dagene ser ut, og jeg tror vi lever mye mer meningsfulle liv enn det, uten at vi alltid ser det selv! Likevel tror jeg også det er en del ting vi går glipp av, fordi vi ikke ser på det som viktig. 

Jeg tror vi mange ganger må stoppe å prøve å være i samme etasje som Gud, men godta å la han føre oss. Vi må bestemme oss for å svinge de veiene han vil, og stole på at han ser med et annet blikk. Dette handler om livet generelt, og det handler om når du leder lovsang. Vi sier ofte "Gud - din vilje skje! Lovsangen er til ære for deg, kom og gjør det du vil". Men lar vi likevel han styre? Dette sier jeg like mye til meg selv, og jeg sier det ikke for å dømme. Mer en tankevekker. Det holder ikke å si at jeg skal gå opp i andre etasje på bussen, jeg må faktisk gjøre det. Det er utfordrende, jeg vet det! Fordi vi tror vi kommer til å kjøre ned syklisten. Men våg å bare hvile på Guds vinger, og stole på at han faktisk har kontroll.

I livene våre er det lett å se akkurat det som ligger foran oss, for det er det som påvirker oss der og da. Og det skjønner jeg kjempe godt! Jeg gjør det ofte selv. Men midt i hverdagslivet; bestem deg for å løfte blikket. Midt i det at jeg er en helg i Norge og kan synes det er vanskelig å skulle dra bort fra alle de jeg da har rundt meg som betyr mest for meg, og tilbake i London, der må jeg løfte blikket og se videre på alle de tingene Gud legger foran meg på den veien jeg går. Hvis jeg kun ser rett foran nesa mi gjør det alt kjempe vanskelig! Her må jeg bestemme meg for å heller se alle de tingene og tegnene Gud legger fremfor meg, som viser at veien er riktig, og som forbereder meg på alt som kommer.

Bildet er lånt fra google.no

Som jeg sier ofte dere - lovsang og et liv i lovsang - handler om hverdagslivet ditt. Det handler om valgene og veiene du går hver dag. Pass på at du ikke blir for komfortabel, og for vant med det du gjør, at du ikke ser viktigheten i å gå opp i andre etasje. Selv om det kan virke enklere å bli nede vil det gi deg mer å gå opp! Ikke gå glipp av det!



2 kommentarer:

Stine sa...

Hei! Jeg er fast leser av bloggen din, men dessverre alt for dårlig på å kommentere...
Jeg vil bare takke deg for reflekterte innlegg og den inspirasjonen du gir meg gjennom det du skriver :):)

A worshipping heart sa...

Hei Stine :)
Tusen takk for at du skrev den kommentaren, det betyr mye for meg å høre!

Håper det jeg skriver kan fortsette å inspirere. Ha en god uke videre!

-Ida :)