lørdag 22. oktober 2011

Et litt større overblikk

Har du noen gang vært på vei til å gjøre noe, nesten tatt et nytt steg..
..men snudd fordi du tror det kommer til å gå galt?
Har du noen gang blitt overrasket over noe som plutselig skjer.. 
..som du kanskje ikke så komme? 
Har du noen gang vært i London og kjørt to etasjers buss?

Jeg tar bussen til og fra jobb hver dag. Men det å sitte oppe, helt foran..det er ikke noe jeg gjør. Er som oftest turister som setter seg der. Når man bor her blir det en hverdagslig greie, som ikke er spennende, og man gidder rett og slett ikke gå opp hvis det er ledige seter nede. Helt til en dag denne uka. Bussen var full nede, så jeg gikk opp. Setet helt foran var ledig, så jeg trosset "dette er det bare turister som gjør" og satt meg der. Og det ble faktisk en spennende busstur kl 6 på morgenen dere! Mer enn en gang hadde jeg lyst til å rope stopp, fordi det så ut som det kom til å gå galt. Nesten hver sving måtte jeg bare se fremover, for jeg tenkte at der kommer han til å treffe den bilen der! Og videre da jeg løftet blikket så jeg en ting: veiene i London er fulle av retningslinjer og alt mulig rart for å hjelpe en når en kjører, vise veien, og gjøre en obs på hva som kommer!

Bildet er lånt fra google.com

Jeg tror det er mange ganger i livet vi bestemmer oss for å kjøre i en retning. Den retningen kan være helt riktig, men så trekker vi oss..fordi det kan være andre ting rundt som det ser ut som vi kommer til å krasje i. Eller det kan være at du leder lovsang. Underveis føler du at Gud sier du skal bevege deg i en retning, og du prøver. Men så kan det komme opp noe du tror kommer til å gå galt.. "Vi har ikke øvd på den sangen, så da går det ikke.." i de situasjonene tror jeg vi skal sammenligne Gud litt med bussjåføren. Gud har et annet syn på ting! Der jeg trodde vi kom til å kjøre ned syklisten, der visste bussjåføren at det kom vi ikke til å gjøre. Gud ser ting på en annen måte enn det vi gjør, og han ser at vi har det vi trenger for å gå i den retningen han legger foran oss. Han ser at det ikke gjør noe om den sangen blir gjort med bare piano.. Vi må stole på at Gud ser situasjonen - og han hadde ikke bedt oss svinge hadde det ikke vært trygt!

Så fort vi løfter blikket, så fort vi ser litt høyere opp..så tror jeg det blir lettere å se. Jeg tror Gud gir oss ganske mange tegn, og forbereder oss på alt som kan komme. Men jeg tror vi mange ganger er litt for opptatt med å kikke ned. Vi går på våre egne bein, og da ser vi ikke alt vi kunne sett. Hva med å gå opp i andre etasje, sette seg på Guds fang, la Han bære oss på sine vinger, og se fremover mot alle tingene han har tegnet på veien?

En busstur kl 6 på morgenen i en liten del av London.. 
Livene våre som leves dag for dag.. 

Lovsang handler om hverdagslivet ditt kjære deg!

I livet ditt som lovsanger, stol på at Gud ser ting på en annen måte enn du gjør, og han vet at du ikke kommer til å krasje. La Han løfte deg, sånn at du får løftet blikket. Se fremover mot alt Han har, og alt han har gjort klart!



1 kommentar:

tullebull sa...

Dette innlegget er så fint! Jeg har tenkt tilbake på det mange ganger. I dag måtte jeg bare lese det igjen. :)