søndag 30. oktober 2011

Et litt høyere perspektiv

Husker du jeg skrev om en busstur i London?

Det meste av grunnen til at jeg ikke går opp og setter meg der er at det bir så hverdagslig. Det er mye enklere å bli nede, og ikke bruke tid på å gå opp, selv om det faktisk er mye mer spennende. Og hvis jeg aldri gjør det, får jeg aldri se hva det gjør med meg heller.. 

Mange ganger blir vi for vant med hverdagslivet vårt. Vi står opp, drar på jobb eller skole, har opplegg og planer på kvelden, drar hjem, sover.. Det er kanskje ikke sånn alle dagene ser ut, og jeg tror vi lever mye mer meningsfulle liv enn det, uten at vi alltid ser det selv! Likevel tror jeg også det er en del ting vi går glipp av, fordi vi ikke ser på det som viktig. 

Jeg tror vi mange ganger må stoppe å prøve å være i samme etasje som Gud, men godta å la han føre oss. Vi må bestemme oss for å svinge de veiene han vil, og stole på at han ser med et annet blikk. Dette handler om livet generelt, og det handler om når du leder lovsang. Vi sier ofte "Gud - din vilje skje! Lovsangen er til ære for deg, kom og gjør det du vil". Men lar vi likevel han styre? Dette sier jeg like mye til meg selv, og jeg sier det ikke for å dømme. Mer en tankevekker. Det holder ikke å si at jeg skal gå opp i andre etasje på bussen, jeg må faktisk gjøre det. Det er utfordrende, jeg vet det! Fordi vi tror vi kommer til å kjøre ned syklisten. Men våg å bare hvile på Guds vinger, og stole på at han faktisk har kontroll.

I livene våre er det lett å se akkurat det som ligger foran oss, for det er det som påvirker oss der og da. Og det skjønner jeg kjempe godt! Jeg gjør det ofte selv. Men midt i hverdagslivet; bestem deg for å løfte blikket. Midt i det at jeg er en helg i Norge og kan synes det er vanskelig å skulle dra bort fra alle de jeg da har rundt meg som betyr mest for meg, og tilbake i London, der må jeg løfte blikket og se videre på alle de tingene Gud legger foran meg på den veien jeg går. Hvis jeg kun ser rett foran nesa mi gjør det alt kjempe vanskelig! Her må jeg bestemme meg for å heller se alle de tingene og tegnene Gud legger fremfor meg, som viser at veien er riktig, og som forbereder meg på alt som kommer.

Bildet er lånt fra google.no

Som jeg sier ofte dere - lovsang og et liv i lovsang - handler om hverdagslivet ditt. Det handler om valgene og veiene du går hver dag. Pass på at du ikke blir for komfortabel, og for vant med det du gjør, at du ikke ser viktigheten i å gå opp i andre etasje. Selv om det kan virke enklere å bli nede vil det gi deg mer å gå opp! Ikke gå glipp av det!



torsdag 27. oktober 2011

Ukens lovsang: Beautiful

Kari Jobe



Here before Your altar
I am letting go of all I've held
Of every motive, every burden
Everything that's of myself 

And I just wanna wait on You my God
I just wanna dwell on who You are

Beautiful, beautiful 
Oh I am lost for more to say
Beautiful, beautiful oh Lord
You're beautiful to me 

Here in Your presence
I am not afraid of brokenness
To wash Your feet with humble tears
Oh I would be poured out till nothing's left

And I just wanna wait on You my God
I just wanna dwell on who You are

Holy, Holy, Holy
You are You are

I am letting go.. Det er noe ved Guds nærvær som gjør at jeg klarer å gi slipp på ting. Men det er likevel ikke alltid like lett å gjøre det.. Mange ganger må jeg velge å legge fra meg det som kan hindre meg i å løfte blikket, og jeg må velge å gi slipp på det som kan hindre meg. Det å starte med å si til Gud: jeg legger fra meg alt har en større kraft enn vi tror, og det hjelper oss å ha alt fokus på Han!

Every motive, burden.. Hvert motiv; vi trenger ikke ha en grunn for å søke Gud, vi skal søke Han for den han er! Byrde; det er mye som kan føles som en byrde, og kan føles som noe som hindrer oss i å ha alt fokuset på Gud. Men velg å legge det fra deg! Vi kan ofte komme fremfor Gud i lovsang med egen tanker, ønsker, spørsmål og meninger. Jeg tror vi må bli flinkere på å legge det fra oss. Flinkere på å ikke ha så mye fokus på oss selv og våre behov, men fokus på Gud og den Han er..everything that's of myself!

Beautiful. Noen ganger er det ikke lett å sette ord på følelsene og tankene. Noen ganger klarer jeg ikke beskrive den Gud er. Og jeg tror det er helt normalt! Da er det ofte ordet Hellig jeg havner på. Jeg liker måten denne sangene bruker et annet ord, som også er veldig beskrivende. Beautiful.

I am not afraid of brokenness.. I mye av det som skjer er vi redde for å vise at vi kan være svake. Vi skal ha på en maske, og klare alt som møter oss på vår vei. I Guds nærvær er jeg ikke redd for å være svak! I guds nærvær kan jeg ta av den maska, og slippe å være redd for noe som helst! Gud vet akkurat hva jeg tenker, og hva jeg går gjennom. Hva er da vitsen med å late som ting er annerledes enn det de er?

To wash your feet with humble tears.. Et av forbildene mine i Bibelen er hun dama som vasker Jesu føtter med tårene sine. Hun er så ydmyk! Og tenk å faktisk være så sårbar at man vasker Jesu føtter med tårene sine! Midt i det trenger vi ikke være redde for noen ting, for Gud møter oss kun med kjærlighet og nåde!

Som jeg sa, det er ikke alltid jeg finner ord som beskriver den Gud er..

Holy Holy


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken


lørdag 22. oktober 2011

Et litt større overblikk

Har du noen gang vært på vei til å gjøre noe, nesten tatt et nytt steg..
..men snudd fordi du tror det kommer til å gå galt?
Har du noen gang blitt overrasket over noe som plutselig skjer.. 
..som du kanskje ikke så komme? 
Har du noen gang vært i London og kjørt to etasjers buss?

Jeg tar bussen til og fra jobb hver dag. Men det å sitte oppe, helt foran..det er ikke noe jeg gjør. Er som oftest turister som setter seg der. Når man bor her blir det en hverdagslig greie, som ikke er spennende, og man gidder rett og slett ikke gå opp hvis det er ledige seter nede. Helt til en dag denne uka. Bussen var full nede, så jeg gikk opp. Setet helt foran var ledig, så jeg trosset "dette er det bare turister som gjør" og satt meg der. Og det ble faktisk en spennende busstur kl 6 på morgenen dere! Mer enn en gang hadde jeg lyst til å rope stopp, fordi det så ut som det kom til å gå galt. Nesten hver sving måtte jeg bare se fremover, for jeg tenkte at der kommer han til å treffe den bilen der! Og videre da jeg løftet blikket så jeg en ting: veiene i London er fulle av retningslinjer og alt mulig rart for å hjelpe en når en kjører, vise veien, og gjøre en obs på hva som kommer!

Bildet er lånt fra google.com

Jeg tror det er mange ganger i livet vi bestemmer oss for å kjøre i en retning. Den retningen kan være helt riktig, men så trekker vi oss..fordi det kan være andre ting rundt som det ser ut som vi kommer til å krasje i. Eller det kan være at du leder lovsang. Underveis føler du at Gud sier du skal bevege deg i en retning, og du prøver. Men så kan det komme opp noe du tror kommer til å gå galt.. "Vi har ikke øvd på den sangen, så da går det ikke.." i de situasjonene tror jeg vi skal sammenligne Gud litt med bussjåføren. Gud har et annet syn på ting! Der jeg trodde vi kom til å kjøre ned syklisten, der visste bussjåføren at det kom vi ikke til å gjøre. Gud ser ting på en annen måte enn det vi gjør, og han ser at vi har det vi trenger for å gå i den retningen han legger foran oss. Han ser at det ikke gjør noe om den sangen blir gjort med bare piano.. Vi må stole på at Gud ser situasjonen - og han hadde ikke bedt oss svinge hadde det ikke vært trygt!

Så fort vi løfter blikket, så fort vi ser litt høyere opp..så tror jeg det blir lettere å se. Jeg tror Gud gir oss ganske mange tegn, og forbereder oss på alt som kan komme. Men jeg tror vi mange ganger er litt for opptatt med å kikke ned. Vi går på våre egne bein, og da ser vi ikke alt vi kunne sett. Hva med å gå opp i andre etasje, sette seg på Guds fang, la Han bære oss på sine vinger, og se fremover mot alle tingene han har tegnet på veien?

En busstur kl 6 på morgenen i en liten del av London.. 
Livene våre som leves dag for dag.. 

Lovsang handler om hverdagslivet ditt kjære deg!

I livet ditt som lovsanger, stol på at Gud ser ting på en annen måte enn du gjør, og han vet at du ikke kommer til å krasje. La Han løfte deg, sånn at du får løftet blikket. Se fremover mot alt Han har, og alt han har gjort klart!



tirsdag 18. oktober 2011

Ukens lovsang: Revelation Song

Revelation Song
Kari Jobe


Worthy is the lamb who was slain
Holy Holy is He
Sing a new song to Him who sits on
Heavens mercy seat

Holy Holy Holy
is the Lord God Almighty
Who was and is and is to come
With all creation I sing
praise to the King of Kings
You are my everything and I will adore You

Clothed in rainbows of living colour
flashes of lightning, rolls of thunder
Blessings and honour,
strength and glory and power be
to You the only wise King

Filled with wonder, awestruck wonder
at the mention of Your name
Jesus Your name is power
breath and living water
Such a marvellous mystery


For noen år siden er dette en låt vi brukte masse i Ungfila, og jeg tror noe den gjorde med meg var å innse litt av Guds storhet. Jeg hørte den igjen her om dagen, og den gjør det samme med meg. Den er med å vise meg glimt av hvor stor den Gud vi lovsynger er, og hvor verdig han er all vår lovsang og all vår ære.

Worthy is the lamb who was slain.. I det med Gud storhet, i det med å få glimt av Guds storhet, ligger også en visshet om at Gud er veldig verdig vår lovsang. Lamb who was slain.. Det er noe ved den setningen som viser en ydmykthet, men samtidig Guds storhet. Og igjen da hvor verdig Han er all vår lovsang. Uansett hvordan livet vårt ser ut forandrer ikke det den Gud er, og hvor verdig Han er.

With all creation I sing praise to the King of Kings! Det handler ikke om å bare synge med stemmen min, det handler om å synge med hele den jeg er! Det handler om å ære Gud med gjerningene, tankene og valgene mine. Gud har skapt hele meg, og jeg velger å ære Han med det Han har skapt.


Filled woth wonder..at the mention of Your name. Dette er en setning jeg ofte synger om og om igjen. Ikke fordi det er noe jeg gjorde en gang, og det funket bra. Men fordi jeg faktisk blir full av beundring. Jeg blir full av beundring av hvordan det å nevne navnet Jesus har en stor kraft. En kraft som gjør noe i det åndelige, og som gjør noe i meg som person. 

Jesus Your name is power, breath and living water! Det er noe i navnet Jesus dere - som vi ikke må glemme storheten i! Det er noe i det navnet. Power, til å bryte gjennom det vi trodde var umulig. Breath, som gir oss liv gjennom alt vi gjør selv om vi ikke alltid tenker over det. Living water, som gir oss nytt liv, ny energi og strømmer på uten å gå tomt!

Ord blir fattige, og jeg føler på ingen måte at jeg klarer å beskrive halvparten av det jeg har inni meg når det kommer til å få glimt av Guds storhet. Og jeg tror ikke det er så mye jeg kan si heller som beskriver det. Men det er noen ord som hjelper meg de gangene jeg blir litt ekstra overveldet. Noen ord som ingen andre enn Gud er verdig!

Holy Holy Holy


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken



søndag 16. oktober 2011

Touching Heaven

Skjønner vi storheten i å lovsynge?
Skjønner vi storheten i det å komme inn i Guds nærvær?
Skjønner vi storheten i det å komme fremfor Guds føtter?
Skjønner vi storheten i å få synge til en Gud som er verdig ordene 

Hellig Hellig Hellig..

For noen uker siden var det "Touching Heaven night" i Hillsong. Det er et møte der det hovedsaklig brukes tid på bønn og lovsang - og jeg gledet meg masse! Da det hadde vart en liten stund kom en av pastorene opp på scenen, for å dele litt. Noe av det han sa var "Guys, we need to understand that we're touching heaven tonight!" Det gjorde noe med meg..

Når vi lovsynger handler det om at vi ærer Gud (nei, jeg blir ikke lei av å si det..) Det er mange ting vi bruker tid og krefter på, men har du tenkt på storheten i det å faktisk få komme inn i Guds nærvær? Det å få synge til Han og ære Han med det vi er og har?

Da Jesus døde på korset ble forhenget inn til det aller helligste revet i to, og det ble åpent for alle. Det er det fortsatt. Men det gjør det ikke på noen måte mindre hellig! Henger du med? Det handler ikke om at vi ikke skal få gå inn der, og at man må komme til et visst punkt i livet før man kan lovsynge Gud. Det er det vi er skapt for! Men vi må skjønne storheten i det.

I himmelen lovsynger de dagen lang..

"Hellig, hellig, hellig.."
Joh Åp 4:8

De synger det, og faller ned for hans føtter! Tenk på det da?! Jeg tror det er fordi de får se glimt av hvem Gud er, og da faller de fremfor Han. 

Bildet er lånt fra google.no

Jeg har fortsatt langt igjen å gå, og jeg skjønner ikke engang brøkdeler av hvor stor Gud er. Men jeg har en bønn om aldri å bli likegyldig til det å lovsynge. Aldri se smått på det. Faktisk skjønne at det er Gud, som skapte himmel og jord, jeg får lovsynge! Igjen - det handler ikke om å gjøre det mindre tilgjengelig, eller til noe man må prestere for å gjøre. Men om å gi Gud den æren Han er verdig. Komme fremfor Han i ærefrykt.

Så jeg sier videre det han sa den kvelden..


Vi må skjønne at når vi lovsynger får vi 
"Touch Heaven"


onsdag 12. oktober 2011

Ukens lovsang: Sailing on a ship

Phil Wickham

A voice is on the wind
It calls me further in
I'm heading deeper into Your heart
Your mark is on my chest
My sails filled with your breath
You guide me by the light of the stars

I'm sailing on a ship that's bound for life
I wrestle with the wind against the tide
I'd leave it all behind to reach for more
I'm sailing on to Your golden shore


The skies go blue to grey
And I'm thrown from wave to wave
You still will hear these lungs singing hard
With every storm I face
I find a greater grace
That pulls me deeper into Your heart

I'm sailing on a ship that's bound for life
I wrestle with the wind against the tide
I leave it all behind to reach for more
I'm sailing on to where the water's running sweet and bright
The sun is rising in the eastern sky
I'd leave it all behind to reach for more
I'm sailing on to Your golden shore

Dette er en av Phil Wickhams mange bra låter. Noe av det jeg liker ved låtene hans er at de er litt annerledes. Han bruker formuleringer som kanskje ikke er veldig vanlig, men de gir et nytt bilde på ting. De kan hjelpe oss å så ting i et annet lys.


My sails filled with your breath.. Å komme seg gjennom alt livet byr på i egen kraft kan bli utfordrende. Jeg synes måten han sier det å "la Gud være den som bærer en og gir en kraft" er helt fantastisk. Uten vind i seilene kommer ikke båten seg fort fremover, men vi trenger ikke streve for å blåse i seilene selv. Det eneste vi skal gjøre er å heise de, og stille oss klare. Når vi har gjort det, når vi har valgt å heise seilene - da fyller Gud de med sin pust, og gir oss det vi trenger for å seile videre.

With every storm I face, I find a greater grace.. Som alle andre møter jeg på stormer, noen større enn andre. Midt i stormene skal jeg love jeg noen ganger tror jeg kommer til å synke flere ganger, fordi alt virker håpløst. Men med hver storm jeg er gjennom, så opplever jeg også mer av Guds nåde. Jeg blir litt satt ut av å tenke på det nå i ettertid. Der og da er alt kjempe vanskelig, og følelsen av at Gud puster i seilene er ikke tilstede. Likevel ser jeg nå at midt i det opplever jeg enda mer av Guds nåde og godhet, og at han midt i stormen fortsetter å gi meg det jeg trenger for å gå fremover. 

Det de stormene fører med seg er at jeg kommer enda nærmere Gud. Jeg stoler mer på han, fordi jeg har erfart at han gir ikke slipp. Jeg søker enda mer av Han, fordi det blir det jeg lengter etter, det blir det jeg ser verdien i. Stormene er utfordrende, men hva gjør de med oss?

..Pulls me deeper into Your heart!


Jeg er kjempe velsignet og lever et spennende liv. Det er fylt av masse glede, og masse utfordringer. Noe som ikke er viktig for meg er hva jeg oppnår.. Det handler ikke om f.eks "å være lovsangsleder i Ungfila.." selv om det kan høres fint ut. Det handler om å hele tiden søke mer av den Gud er, og det livet Han har for meg. De tingene man gjør blir en del av det, absolutt! Men det er ikke tingene i seg selv jeg trakter etter. De er ingenting ift det å ha mitt personlige forhold med Gud, og oppleve mer av den Han er. I leave it all behind to reach for more! Jeg er villig til å ofre de tingene som kan høres fint ut, for det er ikke de i seg selv det handler om. Og det jeg trakter etter mer av er ikke ting eller posisjoner som høres enda finere ut, det er mer av den Gud er!


I'm heading deeper into Your heart!


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken


søndag 9. oktober 2011

Vi vet det så godt, men det er fort å glemme..

I hverdagen min som personlig trener er det noen fraser jeg sier mer enn andre. Jeg mister fort telling på hvor mange ganger jeg i løpet av en dag sier:


Well done!
Keep going!
Nearly there!
One, two, three, four...TEN!
This is your last chance - make it count!
I know it hurts, but this is where you push the limit..

..og..

coremuscles on!

Hvis du har lest bloggen min en stund har du helt sikkert fått med deg at jeg har skrevet noen innlegg om det å trene kjernemuskulaturen sin. Da tenker jeg ikke på den treningen jeg driver med på jobb daglig, men der jeg ser på kjernemuskulaturen som mitt og ditt personlige forhold med Gud. Kjernen i alt, som holder oss oppe og gjør oss sterkere! Og som trenes statisk, det vil si å sette seg ned å bruke tid med Gud uten å gjøre noe annet. De andre innleggene finner du HER.


Her en dag hadde jeg time med ei av PT kundene mine. Hun gjorde en øvelse der hun skulle hoppe opp på en stepkasse og gå ned i igjen - så mange ganger hun klarte i løpet av 45 sekunder. Målet var å slå sin egen rekord. "Hva er det du skal huske på ift teknikk?" spurte jeg før hun startet, og hun ramset opp en del ting.. "..and I have to keep the coremuscles on!" "Perfect! Ready? GO!" sa jeg da, og hun gav alt. Da hun hadde holdt på litt mistet hun balansen, og jeg sa med en gang "coremuscles on!" før hun fullførte (og slo rekorden sin med glans!) Hun visste at for å gjøre det best mulig burde hun ha kjernemuskulaturen på plass, det var det siste hun sa før hun starta. Men noe skjedde underveis der hun ble veldig opptatt av hvor fort det skulle gå, og det å slå rekorden.


Dette er nok noe vi også ofte gjør. Vi vet at det å ha vårt eget forhold med Gud på plass er kjempe viktig, vi vet det. Men vi blir så opptatt av alt vi skal, og hva vi skal nå og klare, at vi glemmer det. Vi skal bare på den øvelsen der, vi skal bare på den samlingen der, vi skal bare treffe de folka der, vi skal bare.. og så glemmer vi det, eller ser kanskje ikke viktigheten i det. "Blir du aldri lei av å skrive om dette Ida?" Kan det hende noen tenker. Da kan jeg si med en gang at det gjør jeg ikke. Rett og slett fordi jeg har erfart hvor viktig det er. Jeg kan si med hånda på hjertet at det å bruke tid på å trene kjernemuskultaturen min (stoppe opp og bruke tid med Gud) er det som gjør at jeg klarer å stå gjennom alt som skjer! Og en annen grunn til at jeg ikke blir lei av det er at jeg vet hvor fort det er å glemme det. Vi trenger å bli minnet på det ved jevne mellomrom! Akkurat som denne dama trengte å bli minnet på det, selv om hun visste det, trenger vi å bli minnet på det. 

Finn din måte å trene kjermemuskulaturen din på, men ikke glem det. Minn deg selv på det, se for deg at du har en PT som sier det til deg ved jevne mellomrom! Og selv om det ikke alltid føles som det har noen nytte - tro meg: det har det! 

Ikke se smått på det, og la det bli det viktigste du gjør!


Ha en god søndag kjære alle sammen :)

torsdag 6. oktober 2011

Ukens lovsang: None but Jesus

Hillsong

In the quiet, in the stillness 
I know that You are God
In the secret of Your presence
I know there I am restored

When You call I won't refuse
Each new day again I'll choose

There is no one else for me
None but Jesus
Crucified to set me free
Now I live to bring Him praise

In the chaos, in confusion
I know You're sovereign still
In the moment of my weakness
You give me grace to do Your will

When You call I won't delay
This my song through all my days

All my delight is in You Lord
All of my hope, all of my strength
All my delight is in You Lord
Forever more

Det er ganske mange år siden jeg hørte denne lovsangen for første gang, og den har alltid vært en sang som gjør noe med meg. Den er fylt med en trygghet og godhet, og den hjelper meg å løfte blikket der det skal være på en måte som er rolig og avslappende.

In the secret of Your presence.. Et av mine største forbilder er fortsatt Maria, pga måten hun velger å kun bruke tid i Guds nærvær, uten å gjøre noen ting. Og jeg kan skrive under på at de stundene jeg bruke på å bare være sammen med Gud, de forandrer meg. De gjør noe med meg på dypet, på en måte ingenting annet kan. Jeg vet de forandrer meg, på den måten jeg trenger det..I know there I am restored.

Each new day again I'll choose. Noen ganger trenger vi å faktisk være bevisste på å ta valgene våre hver dag. Vi trenger kanskje å starte hver dag med "i dag velger jeg å løfte blikket, og jeg ønsker å leve for din ære i dag Gud. I dag velger jeg å ikke la de løgntankene få påvirke meg". Det er forskjellig fra person til person, vi har alle ulike ting. Men en ting vi har til felles er det at vi bestemmer oss hver dag, dag etter dag.

There is no one else for me. Jeg liker å proklamere dette. For som det sier; det er faktisk ingen andre. Det er mye som prøver å ta oppmerksomheten vår, og mange personer som kan gi oss masse. Men når det kommer til stykket er det ingen som fortjener oppmerksomheten min som Gud, og det er ingen som gir meg så mye som Han - gjennom at Han bare er den han er, og jeg søker han for den han er.

Now I live to bring Him praise. Dette er noe som jeg tar steg i, kanskje ikke daglig, men ofte.  Det kan være små steg, eller litt større steg, men jeg tar steg i det at jeg faktisk lever for å ære Gud. Med livet mitt,  valgene mine, det jeg er, og det jeg gjør. Gud er verdig vår ære uansett, og Han er verdig våre liv. Jeg lever for å ære Han!

In the moment of my weakness.. Tro meg, livet er fylt av øyeblikk der jeg føler meg svak. Øyeblikk der jeg har mest lyst til å gi opp, eller kanskje ta en vei som virker litt enklere. Men i de øyeblikkene har jeg erfart gang på gang at Gud gir meg styrke og nåde til å faktisk ta valg i den retningen Han har for livet mitt. Det er ikke alltid jeg skjønner selv hvordan det er mulig. Det kan storme, men likevel blir valgene av en eller annen grunn i den retningen jeg tror Gud har for meg. Fordi jeg lengter etter mer av Han, og fordi jeg faktisk tror jeg lever for noe større, og ønsker å gjøre det - på tross av hvor utfordrende det er. Men jeg klarer det ikke i egen kraft..You give me grace to do Your will!

Alt dette gjør at jeg sier med en lengsel, trygghet og overbevisning

All my delight is in You Lord!




Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken


lørdag 1. oktober 2011

Takknemlighet

En kulturforskjell fra England til Norge dere..er det å si "thank you!" Jeg lurer på hvor mange ganger jeg sier det i løpet av en dag, eller får høre det? Og jeg liker det. Det gjør at jeg ser mange mange småting i løpet av dagen som jeg blir takknemlig for, på en helt enkel måte. Det gjør noe med oss å si takk - og jeg tror det gjør noe med oss å si takk i lovsang også! 


En ting jeg har brukt mye tid på i det siste er å takke Gud. Når jeg har møtt noe som er utfordrende har jeg prøvd å i stede for å fokusere på utfordringen - å si takk Gud for alt det andre. Det jeg har, eller det jeg opplever. Når vi lovsynger kommer vi ofte fremfor Gud og sier at vi ærer Han, eller vi kan si at vi trenger Han - og det er ikke noe galt i det! Men akkurat som jeg i dagliglivet mitt som lovsanger sier "Takk Gud for det jeg har.." er dette noe vi også må huske å gjøre når vi lovsynger.

"Gå gjennom hans porter med takkesang,
inn i hans tempelgårder med lovsang.        
Lov ham og pris hans navn!"
Salme 100:4

Jeg tror det er en kraft i å takke Gud, som jeg skrev om i "Ukens lovsang" denne uken. Jeg tror det er en kraft i å løfte blikket bort fra det som er utfordrende, men heller se på det som er positivt. Jeg vet for min egen del at det gir meg et annet syn på det som omgir meg. Det skaper noe i meg, det skaper en tro og en trygghet i meg. Og jeg tror også vi er kalt til å gjøre det. Jeg tror vi er kalt til å leve et liv i lovsang, og det står i Bibelen at vi skal gå gjennom hans porter med takkesang. Når vi lovsynger går vi gjennom hans porter, og kommer fremfor Guds trone. Vi skal gjøre det med takkesang.


Husker du denne gamle, enkle, lovsangen?


Takk, takk Jesus
Takk, takk, Jesus
Takk, takk Jesus
Jeg vil bare takke
Jeg vil bare takke Deg


Vi trenger ikke gjøre det så innviklet, og det er ikke bare en måte å si takk på. Det kan være fylt av begeistring, eller helt enkelt fra mitt hjerte til Guds hjerte. Akkurat som jeg sier helt enkelt "thank you" til buss sjåføren, uten å måtte holde en lang tale til han, kan jeg si et enkelt takk til Gud. Jeg tror også det er en stor kraft i når menigheten gjør det. Når man sammen som menighet velger å takke Gud i lovsangen gjør det oss sterkere sammen! 


Det er en tid for alt, og jeg sier ikke at vi alltid skal dette, eller at det er kun det vi skal. Men ta det med deg videre. Husk på at du ikke lar alt rundt få ta blikket ditt, men fest blikket på det Gud har for deg. Og gjør det i lovsang. Som i meg - så skaper det noe i deg, det skaper en tro og en trygghet i deg.  Du vet hva du kan takke for - velg å gjøre det.


Ha en god lørdag alle sammen! 
I dag setter jeg meg på flyet hjem for å være noen dager i Norge, og jeg gleder meg!