fredag 9. september 2011

Rise and shine

Innlegget er skrevet paa PC uten norsk tastatur, og mangler da noen bokstaver. Beklager det! Min egen PC synger litt paa siste verset, til min store fortvilelse, men lever forhaapentligvis igjen snart.

Dagene gaar opp og ned, og for litt siden hadde jeg en utfordrende dag. Jeg gikk til jobb dagen etter, fortsatt ganske paavirket av det. Bestemte meg for at det ikke skulle ta blikket mitt bort fra der det skal vaere. Var folelsene paa plass? (Og med det mener jeg om det at jeg bestemte meg for aa lofte blikket forte til at jeg ikke tok det med meg gjennom dagen..) Nei. Da jeg gikk bortover veien kom jeg etterhvert til et busstopp, der det hang en stor plakat. Det var en reklame for Kellogg's Cornflakes, som jeg egentlig ikke synes er veldig godt engang.. Men teksten gjorde noe meg meg..

"You do the rise, and we'll do the shine!"

Ja, jeg vet de snakket om cornflakes. Men for meg betydde den plutselig noe mer. Gud sa:

"You do the rise, and I'll do the shine!"

Den setningen gjorde noe med meg! Jeg gikk der, paa vei til det dagen skulle bringe med seg, og saa ikke for meg at Gud kunne bruke meg paa noen maate. Jeg bestemte meg for aa ikke dra gaarsdagen med meg, saa det handlet ikke om det. Men det er ikke alltid folelsene henger med, selv om bestemmelsen er der. Og det er greit, vi er mennesker. Men igjen, jeg bestemte meg - jeg reiste meg.

Jeg gjennomforte dagen, maatte minne meg selv paa aa lofte blikket en del ganger, (uten at det forte til at folelsene var paa plass), gjorde noen aerend, og dro hjem. Da jeg kom hjem innsaa jeg noe. Jeg hadde faatt hjelpe noen av de rundt meg, komme med raad og oppmuntring, og vise litt av Guds kjaerlighet, gjennom dagen. Var folelsene paa plass? Nei. Jeg mener ikke aa hores veldig negativ ut med aa si at folelsene aldri kom paa plass, men dette viser noe. Jeg bestemte meg for aa reise meg, paa tross av hvor lyst jeg hadde til det, og da gjorde Gud resten. Jeg trengte ikke streve for aa gjore noe, men han virket gjennom meg. 



Det skjer noe i det aandelige, og det skjer noe med oss som personer, naar vi bestemmer oss og gjor det. Det er helt normalt at folelsene ikke alltid er paa plass, og er der vi skulle onske at de skulle vaere. Men ikke la det hindre deg i aa reise deg! Om det handler om aa velge aa lovsynge Gud selv om det ikke er det som faller seg naturlig. Om det handler om aa velge aa gjore noe for andre selv om du helst skulle dratt hjem og lagt deg paa sofan. Om det handler om aa oppmuntre de rundt deg, selv om du helst skulle hatt en oppmuntring selv.  Reis deg!
Det er det eneste du trenger aa gjore, saa gjor Gud resten.

"You do the rise, and God'll do the shine!" 

 

Ingen kommentarer: