søndag 25. september 2011

Nytt liv

Noen ganger kan alt føles tomt. Noen ganger kan de tingene som man fester blikket på, som drar en fremover, som man drømmer om - føles livløse. Alt som skjer i hverdagen dekker over, og tar for mye plass. Men betyr det at de tingene, som man drømmer om, er borte?

Forrige uke var jeg på løpetur i den store fine parken her jeg bor, fordi jeg trengte å lufte tankene litt, og koble ut. Klimaet i London er rart dere! Det jeg la merke til hele veien var alle høstfargene, som jeg synes er helt utrolig fine! Høsten gjør noe med meg. Bladene er både grønne, gule, røde og brune, og gresset er fult av blader som har falt ned. Det som gjorde at jeg stoppet litt opp var da jeg så masse små blomster som jeg forbinder med vår! I slutten av september, midt mellom alle de døde bladene, vokste det masse nye blomster. Det kan hende det skjer i Norge også, men jeg kan ikke huske å ha lagt merke til det.. 




Det som tok det meste av fokuset mitt da jeg løp var de døde bladene, det var de jeg så. Hvis jeg er inni en utfordrende periode i livet mitt er det ofte kun de døde bladene jeg ser. Jeg ser kun de tingene føles døde og livløse. Og hvis man kun ser de - da virker rett og slett alt livløst. Helt til jeg fikk øye på de nye blomstene. Først så jeg en, så kom fler og fler til syne. Plutselig var det mange av de! I de utfordrende periodene må vi ikke la de døde bladene ta alt fokuset. Hvis vi ser rundt de, og ser ekstra nøye, så er det nye blomster der også. Vi trenger kanskje bare litt hjelp til å finne de, og til å flytte på de døde bladene sånn at de kommer til syne.


"Se, jeg gjør alle ting nye"
Åp 21:5


Jeg vet det er utfordrende, og jeg vet man har mest lyst til å gi opp. Men fortsett å flytte på de døde bladene, fortsett å kikke rundt de. Gud gjør alle ting nye! Det vil si at de tingene du kanskje trodde var døde, de gir Gud nytt liv. Nytt liv. Og når du ser blomstene vil du også se hvordan de lyser opp midt i alt, og stråler! Uansett hvor mange døde blader som faller fra trærne rundt forandrer ikke det hvem Gud er. Gud er Gud, uansett. Gud er verdig vår ære, uansett. Å velge å ære Gud i de periodene kan være vanskelig, hvis man tenker at det å ære Gud har et fasitsvar. Men husk at det trenger ikke alltid se likt ut å ære Gud. Det handler om å ære han med livet vårt, akkurat sånn det ser ut.


Ikke la noe lure deg til å tro at alle tingene som du fester blikket på, som drar deg fremover, og som du drømmer om, er livløse. La Gud vise deg hvordan han gir det nytt liv..

..dag for dag. 

Og i stede for å gi de døde bladene fokus, 
takk Gud for de små blomstene du ser!





1 kommentar:

Monica sa...

Dette var kjempeflott skrevet =) Kjenner meg godt igjen med å la de vonde, utfordrene tingene ta den største plassen. Liker måten du viser at man finner alltid noe godt å holde tak i, selv i de vanskelige periodene.