søndag 4. september 2011

Kap 8: Det er på tide å blomstre!

Dette er en del av "Nye steg" der jeg forteller om et stort steg jeg tok, som var å flytte til London. Jeg anbefaler å lese de forrige "kapitlene" om du ikke allerede har gjort det.

Det var ikke før ganske tett oppi flyttingen at jeg skjønte hvorfor jeg skulle til London. Prosessen hadde vært lang, og det hadde vært mange tanker, spørsmål, og ting som skjedde underveis. Når jeg nå ser tilbake er det ganske fasinerende hvordan alt har skjedd helt fra Gud pløyde jorda og gjorde meg klar for å plante noen nye frø, til blomstene nå skal komme frem. Inni meg har det skjedde mye.. Det var prosesser som jeg ikke en gang ante at foregikk. Jeg hadde som sagt vært innom flere ting jeg trodde jeg skulle, uten at det føltes riktig. Men Gud jobba virkelig i meg,
og blomsten - kjære dere - har sprunget ut!

Litt før jeg skulle flytte innså jeg plutselig at det er noen ting i livet mitt som jeg trenger å bruke tid på. Noe valg jeg må ta, løgntanker jeg må jobbe med, og noen steg å ta på bestemte områder. Disse tingene hadde ikke jeg fått mulighet til å jobbe med på samme måten hvis jeg hadde vært hjemme i Norge. Der man har bodd de siste årene har man ofte en del forpliktelser, og det forventes mye av en, både i privatlivet og i menighetssammenheng. Ikke misforstå meg - jeg elsker det jeg får være en del av! Men av og til er det faktisk greit å skjerme seg selv litt for alle de tingene. Av og til skal man bruke tid på seg selv, på sitt eget liv, og det en trenger å jobbe med. Det handler ikke om å trekke seg fra å tjene i menighet for alltid, men for en liten periode er det helt greit å bare komme å få. Det er mange andre måter man kan ære Gud, og tjene Gud på. Lovsang handler om en livsstil som ærer Gud, i alt du er og gjør!

Hvordan blomsten nå har blitt seende ut ante jeg ikke da frøene ble planta, jeg hadde nok ikke trodd dette var utfallet. Men jeg liker det, og jeg tror det er akkurat den blomsten som skulle vokse frem nå. Jeg trenger det! Jeg bygger huset mitt på fjell! Det jeg rett og slett gjør er at jeg lever livet som normalt med det som skjer, men jeg prioriterer å sette av tid til det jeg vet jeg trenger å bruke tid på. Når Gud først har gitt meg muligheten skal jeg ikke sløse med det. Men jeg skal ikke male det rosenrødt, for selvfølgelig - det å ikke bo i Norge byr på utfordringer av flere slag, og det er ikke alle tingene jeg bruker tid på her borte som er like enkelt. Men det trengs, og man vokser seg sterkere på det. 

Bildet er lånt fra weheartit.com

Videre opplever jeg masse når jeg er her. Det plantes nye frø som skal få vokse frem en gang, og det kommer nye knopper på de blosmtene som blomstrer. Det er spennende! Og tross utfordringene - jeg er kjempe takknemlig! Takknemlig for muligheten til å gjøre dette, og takknemlig for hvordan det er så tydelig at Gud virkelig har en finger med i spillet i hvert steg jeg har tatt. Takknemlig for hvordan personer har kommet inn i livet mitt den siste tiden, som virkelig hjelper meg. Så nå prøver jeg å bruke tiden godt. Det er ikke alle som har mulighet til å gjør det, igjen - jeg er takknemlig.

Har du gått, går, eller skal gå den samme prosessen som meg? Når det kommer til et punkt skal du blomstre - velg å gjøre det! Og ikke lås deg fast i hvordan du trodde blosmten skulle se ut, fordi den kanskje så sånn ut hos noen andre. Du har din hage private hage som skal formes, med dine blomster. Og uansett hvor du måtte befinne deg, lykke til med det neste steget!

Som jeg har sagt før, bloggingen fortsetter - absolutt!
Dette er en av hjertesakene mine :) 
Om det kommer noen flere kapitler innenfor dette teamet er jeg usikker på, så det får vi i tilfelle ta som det kommer. Men husk at dette er ikke en engangsgreie. Gud planter frø hele tiden, og han planter ulike frø. De ulike frøene trenger ulik behandlig, og ulik tid å vokse frem på. Men så lenge du lar Gud være såmannen og gartneren kommer de blomstene som skal det til å vokse frem, og det kommer til å bli

verdens fineste hage!


4 kommentarer:

Bibbi sa...

Nyyydelig!

Elisabeth sa...

Takk:)

Nok en gang- for at du e me på å gi meg tålmodighet (som eg ikkje har mye av sjøl).

Du gir meg nye briller og håp for framtidå- sjøl om mine prossessar e veldig annerledes.

Takk:)

Som et lite ps: har me felles venner i arendal;)

A worshipping heart sa...

Birgit: Tusen takk, så koselig at du både leser og kommenterer :)

Elisabeth: Så hyggelig å høre at det kan være til hjelp. Du får ta med deg de ordene du kan i dine prosesser, og huske at Gud er like mye i dine prosesser som han er i mine :) Takk for at DU tar deg tid til å legge igjen en kommentar, det betyr mye for meg.

Oi, gøy! Verden er liten. Kanskje vi plutselig treffer på hverandre en gang. Da må du love å si hei! :)

Ha en god uke :)

Elisabeth sa...

I will:)
Og takk det samme:)
Ordene er som en vitamininnsprøytning,å tar fokuset bort fra det jeg står i,og viser at selv om det går tregt( eier ikke tålmodighet),går det faktisk framover:)
Håper tida i London fortsetter å være fantastisk:) Ha ei super uke:)