onsdag 28. september 2011

Ukens lovsang: Thank you for saving me

Thank you for saving me

Thank you for saving me
Thank you for saving me
Thank you for saving me
Thank you for saving me

Thank you for loving me
Thank you for loving me
Thank you for loving me
Thank you for loving me

Thank you for healing me
Thank you for healing me
Thank you for healing me
Thank you for healing me

Dette er en lovsang som ble sunget masse da jeg gikk på Hillsong. Jeg prøvde å finne lydklipp på den, uten hell. Så det kan hende den ikke er gitt ut, men at vi bare sang den der nede. Jeg vil likevel skrive litt om den. 

Noen ganger ser alt ut som et kaos, og det er vanskelig å se en løsning på ting. Jeg har skrevet det noen ganger allerede, men i de periodene - velg å takke Gud for det du har og det du ser! Det er ikke alltid like enkelt, og kanskje ikke det som faller seg naturlig. Men det er en kraft i det.

Saving..loving..healing.. Legger du merke til endingene på de ordene? Det er -ing endinger. For de som kan litt engelsk grammatikk vet man at når det er -ing ending er det noe som skjer nå. Ser du da hva det betyr? Det skjer hele tiden. Gud stopper ikke å elske oss, redde oss, helbrede oss - han gjør det hele tiden! Når det er snakk om helbredelse trenger det ikke bare være fysisk, men psykisk også. 

Så det jeg liker med denne låta er hvordan vi synger "takk Gud at du..." Uansett hvordan alt ser ut er det noe rundt å takke Gud for. Legg inn det ordet du trenger, og velg å takke Gud. Det kan være et takk fylt av glede og begeistring, eller det kan være et enkelt takk fra ditt hjerte til Guds hjerte. Si takk på den måten du trenger det, men gjør - så vil det endre noe inni deg. 

Gud er så verdig all vår takk og ære!


søndag 25. september 2011

Nytt liv

Noen ganger kan alt føles tomt. Noen ganger kan de tingene som man fester blikket på, som drar en fremover, som man drømmer om - føles livløse. Alt som skjer i hverdagen dekker over, og tar for mye plass. Men betyr det at de tingene, som man drømmer om, er borte?

Forrige uke var jeg på løpetur i den store fine parken her jeg bor, fordi jeg trengte å lufte tankene litt, og koble ut. Klimaet i London er rart dere! Det jeg la merke til hele veien var alle høstfargene, som jeg synes er helt utrolig fine! Høsten gjør noe med meg. Bladene er både grønne, gule, røde og brune, og gresset er fult av blader som har falt ned. Det som gjorde at jeg stoppet litt opp var da jeg så masse små blomster som jeg forbinder med vår! I slutten av september, midt mellom alle de døde bladene, vokste det masse nye blomster. Det kan hende det skjer i Norge også, men jeg kan ikke huske å ha lagt merke til det.. 




Det som tok det meste av fokuset mitt da jeg løp var de døde bladene, det var de jeg så. Hvis jeg er inni en utfordrende periode i livet mitt er det ofte kun de døde bladene jeg ser. Jeg ser kun de tingene føles døde og livløse. Og hvis man kun ser de - da virker rett og slett alt livløst. Helt til jeg fikk øye på de nye blomstene. Først så jeg en, så kom fler og fler til syne. Plutselig var det mange av de! I de utfordrende periodene må vi ikke la de døde bladene ta alt fokuset. Hvis vi ser rundt de, og ser ekstra nøye, så er det nye blomster der også. Vi trenger kanskje bare litt hjelp til å finne de, og til å flytte på de døde bladene sånn at de kommer til syne.


"Se, jeg gjør alle ting nye"
Åp 21:5


Jeg vet det er utfordrende, og jeg vet man har mest lyst til å gi opp. Men fortsett å flytte på de døde bladene, fortsett å kikke rundt de. Gud gjør alle ting nye! Det vil si at de tingene du kanskje trodde var døde, de gir Gud nytt liv. Nytt liv. Og når du ser blomstene vil du også se hvordan de lyser opp midt i alt, og stråler! Uansett hvor mange døde blader som faller fra trærne rundt forandrer ikke det hvem Gud er. Gud er Gud, uansett. Gud er verdig vår ære, uansett. Å velge å ære Gud i de periodene kan være vanskelig, hvis man tenker at det å ære Gud har et fasitsvar. Men husk at det trenger ikke alltid se likt ut å ære Gud. Det handler om å ære han med livet vårt, akkurat sånn det ser ut.


Ikke la noe lure deg til å tro at alle tingene som du fester blikket på, som drar deg fremover, og som du drømmer om, er livløse. La Gud vise deg hvordan han gir det nytt liv..

..dag for dag. 

Og i stede for å gi de døde bladene fokus, 
takk Gud for de små blomstene du ser!





tirsdag 20. september 2011

Ukens lovsang: Believe

Hillsong

You are my light
You are my strength
You are my rock
On You I stand

I lift my voice
I raise my hands
I lift my soul
With all I am

In Christ forever I'll stand
I will believe

You are strong enough
In my weakness
God be lifted up
And I will sing
Lift Your praises high
Lord be magnified
You make all things new
I will believe


So, hear this song
Receive our praise
You are our strength
For all our days

We lift You up
Our voices high
In every storm
Let God arise


Light, strength, rock.. Gud er vårt lys. Det betyr at om du går gjennom noe der du kanskje ikke ser helt hvilke konsekvenser de ulike stegene du tar kan få - si "Takk Gud at du er mitt lys!" Gud er vår styrke. Det betyr at om du går gjennom noe der du føler du ikke klarer det selv, det kan være både noe bra og utfordrende - si "Takk Gud at du er min styrke!" Gud er vår solide grunn. Det vil si at om du går gjennom noe du føler krever en del forandringer, og du kanskje føler du kommer til å falle  -si "Takk Gud at du er min solide grunn!"

In christ forever I'll stand! Jeg liker å proklamere dette! Når vi er i Gud, og velger å la han holde oss oppe, er det ingenting som kan få oss til å falle. Det kan føles sånn av og til. Men sannheten er at Han holder oss oppe uansett, og vi faller ikke.

You are strong enough in my weakness.. Det står i Bibelen at Guds styrke blir synlig i våre svakheter. Det er så sant! Det er mange av de tingene jeg gjør som jeg tenker at jeg egentlig ikke er flink på i min egen styrke. Jeg hadde aldri klart å gjennomføre det selv. Men Gud gjør det gjennom meg. Og det er mange opplevelser jeg har der jeg tror utfordringene kommer til å ta knekken på meg. Men der også: Guds styrke blir synlig i min svakhet! Det er ikke alltid synlig der og da, men det blir veldig synlig i etterkant. 

You make all things new! Jeg tror vi som mennesker har en tendens til å låse ting fast i sånn de vanligvis er. Vi har vaner, som blir en stor del av den vi er. Det trenger ikke være negativt, men det vi må passe oss for er å ikke holde fast ved ting Gud kanskje vil vise oss nye sider av. Gud gjør alle ting nye! Ikke hold fast ved en ting, en tankegang, bare fordi det er en vane. Gå videre sammen med Gud, og tillat han å gjøre det nytt!

In every storm.. Ved jevne mellomrom møter vi alle på stormer. Det kan være store stormer, eller litt mindre stormer. De kan vare 10 minutter, eller de kan vare 10 dager. Men uansett - la Gud være den som seirer. Jeg vet at stormer er utfordrende, jeg møter de rett som det er selv. Men det skal ikke få sette meg ut av spill. Jeg må velge å tro, og velge å løfte blikket, selv om følelsene tilsier noe annet. Jeg må velge å let God arise! Det er så verdt det - tro meg!

I will believe er det som går igjen gjennom låta. I will believe. Jeg vil tro. Det sier ikke jeg føler alltid for å tro, eller det er enkelt å tro, eller jeg tror når jeg ser resultater. Det sier jeg tror! Det er en kraft i proklamere det, uansett. Igjen - velg å gjøre det. Velg å tro at Gud er alt han er, midt i det du møter. Når du sier at du velger å tro skaper det en tro inni deg. Ord skaper - ikke sant?


I will believe!


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

søndag 18. september 2011

Alle livets vendinger

Som en del av jobben min her i London må jeg lese en del artikler hver uke på forskjellige områder innenfor trening. De kunne i utgangspunktet sikkert vært ganske lærerike, men når det blir noe jeg gjøre, og når antallet artikler går langt forbi det jeg har kapasitet til å lese, blir det mer en byrde. Så jeg skal innrømme at mange av de bare skummes gjennom.. Jeg satt og leste her en dag, og det var en overskrift, og artikkel, som fanget oppmerksomheten min. Den leste jeg faktisk ordentlig dere! Ja, dette skal knyttes opp mot livet ditt, og ikke være et innlegg om trening..


"Training the core to improve multi-directional speed"

Det de snakket om var fotballspillere. Noe som er med og avgjør om en fotballspiller er god, er om han/hun klarer å ta raske vendinger. Plutselig blir ballen sparket en annen vei enn forventet, eller den personen som kommer mot deg tar en annen vending enn forventet. Og en ting som er viktig for fotballspillere å da trene er..kjernemuskulaturen. Har man en god kjernemuskulatur er det lettere å ha kontroll på kroppen, og klare å gjøre de vendingene som plutselig kommer raskt, uten at de skal få sette en ut av spill. De trenger ikke ta like mye energi, fordi kjernemuskulaturen er på plass, og konsentrasjonen kan være på selve spillet. 

Igjen, så snakker jeg om det med kjernemuskulatur. Jeg har gjort det før, både i "Få kjernemuskulaturen på plass" og "Hvordan er løpeteknikken din?" Og igjen vil jeg at du skal se på kjernemuskulatur som ditt personlige forhold med Gud..

Akkurat som en fotballspiller må være forberedt på ulike vendinger som plutselig kommer, må vi være forberedt på at livet plutselig tar en ny vending. Det kan være små eller store ting som skjer, som gjør at hverdagen endrer seg drastisk. Det kan være en telefonsamtale der du får en beskjed, eller en hendelse på vei hjem fra jobb..det kan være mye! Både positivt og negativt. Jeg har hatt ulike ting som har skjedd, noen mer utfordrende enn andre. Jeg vet ikke hva du plutselig møter på, men en ting vet jeg for mitt eget liv..


 ..de vendingene takles mye bedre om jeg har mitt personlige forhold med Gud på plass! 

Da er det lettere å holde fokus der det skal være, og fortsette løpet med Gud uten å falle!


"Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg".
Matt 6:6

Dette blir 3. gang jeg skriver dette, men det er kun fordi jeg tror av hele mitt hjerte, og kan si av erfaring, at å trene kjernemuskulaturen (og da tenker jeg på mitt personlig forhold med Gud..) er det som gjør at jeg klarer å løpe løpet, og klarer å takle vendinger. I trenings-sammenheng trener man kjernemuskulaturen ved å gjøre øvelser der den holdes statisk. Tren ditt personlige forhold med Gud ved å stoppe opp. Ikke tenk at du må gjøre noe som helst! Du må ikke lovsynge, du må ikke skrive i dagboka di, du må ikke lese bibelen. Du kan bare være! Det er my favourite thing to do, og jeg vet det betyr mer for meg enn jeg kanskje føler der og da.


Bildet er lånt fra google.no

Ta det som en oppfordring fra meg, full av kjærlighet, at du stopper opp og bruker tid på ditt personlige forhold med Gud. Det kommer til å skape noe i deg, et grunnlag, som gjør at livets vendinger ikke får sette deg ut av spill, men hold øynene festet der de skal være, og løpe videre!


torsdag 15. september 2011

Den som taler sannhet i sitt hjerte..

"Den som taler sannhet i sitt hjerte.." står det i salme 15:2. 
Hva betyr det å tale sannhet i sitt hjerte, og hva gjør det med oss?
 A worshipping heart?

En av de tingene jeg har fått erfare, og både tatt og tar daglig steg i den siste tiden, er det at ord skaper. Ord skaper. Jeg skal ikke gå veldig dypt inn på det, men for min del kan det bety at jeg faktisk må si sannheter høyt. Ved at jeg sier det høyt er det med å skape noe i meg, som da over tid blir sterkere enn løgntanker som jeg har latt få ta stor plass alt for lenge. "By the word of the Lord the heavens were created". Salme 33:6. Gud skapte universet bare ved å bruke ord, han trengte ikke løfte en finger! Der ser vi hvor stor kraft ord kan ha, på både godt og vondt. Tenk på hvor mye en setning noen sier til deg kan bety? "Så fin du er i dag" kan snu dagen opp ned - fordi det er ord som skaper noe i oss! "Det der var ikke bra nok.." kan også snu dagen opp ned - fordi det skaper noe i oss.. Det som skjer i hjertet vårt påvirker hvordan dagen blir.

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, 
for livet utgår fra det"
Ords. 4:23

For å tale sannhet i hjertene våre må vi vite hva sannhetene er. Finn ut hva sannhetene er! Hvordan man gjør det kan være forskjellig. Bibelen - kjære deg - er den beste kilden. Den er full av sannheter, og vi må velge å si de, for de skaper noe i oss. Det er ikke alltid jeg føler en veldig stor forskjell fra før til etter jeg har sagt en sannhet, men den gjør likevel noe med hjertet mitt. Andre ganger trenger vi faktisk andre menneskers syn på det. Jeg har ting jeg har trengt at andre mennesker har fortalt meg hva sannheten er, fordi jeg har vært for blindet av løgntanker til å det hele tatt å kunne se det selv. Våg å fortelle noen rundt deg om det, våg å stole på de når de forteller deg hva sannhetene er, og våg å si det høyt! Jeg lover deg - du er ikke alene om å trenge det.



Noe som er både veldig viktig for meg, og som jeg tror er en nøkkel, er det med "A worshipping heart". Lovsang handler om å leve et liv som ærer Gud, og livet utgår fra hjertet vårt. Jeg tror at når vi taler sannheter i vårt eget hjerte er det med og former det livet vi får leve i lovsang. Det påvirker hvilke valg vi tar, og hvilke steg vi tar. Det påvirker om vi klarer å si "jeg ærer deg med dette Gud", og det påvirker om vi klarer å løfte blikket på Gud og ære Han, fordi Han er verdig vår ære uansett. Hans ord og løfter står fast, det betyr at sannhetene skal tales over løgnen, tvilen og bekymringer som kan prøve å stoppe oss fra å ære Han.

Bevar hjertet ditt Ords 4:23 
gjennom å tale sannheter i ditt hjerte Salme 15:2
og la videre derfra livet ditt og alt du gjør strømme fra 

A worshipping heart



tirsdag 13. september 2011

Ukens lovsang: Your love

Tekst: Jan Groth
Musikk: Tore Aas

You've examined my heart and Lord, You know me
There's no use pretending; You see right through me
You know all I am; You see all I do
Lord You're never sleeping

You know all my words before I speak
You know where I stand, and what I seak
You know if I'm laughing or if I'm crying
Lord You're never sleeping

There's no place I can hide from Your love
I can only survive through Your love
Show me somewhere to go, a place You don't know
To cover my soul
On the wings of the dawn I might fly
To the ends of the earth beyond the sky
I could go anywhere, but You'd always be there
Wherever I go

Lord, You know when I sit and when I stand
Each moment I live I'm in Your hand
I can't get away from Your spirit
Lord You're never sleeping

Long before I was born, Your eyes could see me
You knew all my days before they's ever reach me
So come what may, I know You'll be there
Lord You're never sleeping


Denne lovsangen har noe ved seg! Det er en låt jeg ikke har hørt på veldig lenge. Her om dagen satt min kjære den på, og siden da har den blitt spilt en del ganger. Når den står på fører den med seg en godhet, trygghet og visshet om at Guds kjærlighet ligger tett rundt meg. Den er skrevet rett ut fra salme 139, og Guds ord er kraftigere enn vi mange ganger tror!

There's no use pretending; You see right through me.. Dette trenger jeg, og vi, å bli minnet på. Det er ikke engang vist å late som overfor Gud. Han ser hva vi går gjennom på godt og vondt, og det beste for vår egen del er å være ærlige på det overfor oss selv. Er vi ærlige på det overfor oss selv er det lettere å komme gjennom og forbi det. Når vi later som gjør vi det bare vanskeligere for oss selv, fordi det vi går gjennom blir noe vi ikke får rydda opp i. Så for din egen del; vær ærlig på det som skjer, det kommer ikke som en overraskelse på Gud.

There's no place I can hide from Your love.. Vet du hva det betyr? Det betyr at selv om du tror du har rota inn i mye, og tror du på den måten er gjemt bort, så finner Guds kjærlighet deg! Det er ingenting som er for innvikla, eller for tykt til at Guds kjærlighet ikke kan nå gjennom. Selv om du føler du har gått deg langt bort, gått over mange fjell, så er det fortsatt ikke for langt til at Guds kjærlighet kan gå over de fjellene etter deg. Det betyr at de tingene du kanskje gjemmer deg bak daglig, de trenger Gud gjennom. Fordi Hans største ønske er å omringe deg min sin kjærlighet! Han lengter etter å omringe deg med sin kjærlighet! Våg å komme frem, og la han vise deg det!

Each moment I live I'm in Your hand.. Each moment. Vi har alle ulike ting vi gjør, og går gjennom i løpet av en dag. Mange ganger glemmer vi at vi ikke gjør noe av det alene. Det kan hende vi gjør det alene sånn menneske-messig, men det er fortsatt øyeblikk i løpet av dagen. Og hvert øyeblikk vi lever er vi i Guds hender. Det betyr at de øyeblikkene der du kanskje møter en ekstra utfordring - husk at du er i Guds (som er allmektig og full av kjærlighet) hender. Og de øyeblikkene der du opplever noe veldig bra - takk Gud for at du er i Hans hender!

You knew all my days before they's ever reach me.. Les denne setningen en gang til.. Før dagene kommer til oss, så vet Gud hva de fører med seg! Jeg hørte her en dag en pappa fortelle en historie.. Han har en sønn på 9 år, som han elsker! Han vet at denne gutten en dag kommer til å komme hjem å si han har blitt ledd av på skolen. Så han har forberedt seg på hvordan han da skal hjelpe gutten sin gjennom det. Han vet at denne gutten en dag kommer til å få seg kjæreste, så han har forberedt seg på hvordan han da skal komme med råd. På samme måte vet Gud hva vi kommer til å møte på, og Han vet hva vi trenger for å komme gjennom det. Han vet hvilke gleder du kommer til å møte, og han vet hvilke utfordringer du kommer til å møte. Og han gir deg akkurat det du trenger for å klare det!

Som jeg skrev i starten fører denne låta med seg en slags godhet, trygghet og visshet om at Guds kjærlighet er tett rundt meg. Og noe av det har å gjøre med en setning som går igjen flere ganger. Når vi sover kobler vi litt ut - og det er bra! Men Gud kobler ikke ut på samme måten. Lord You're never sleeping.. Han er der hele tiden, når du måtte trenge det. Det er ingen tid på døgnet det han ikke er tilgjengelig, eller klar for å vise deg igjen og igjen hvor høyt Han elsker deg. Det er ingen tid på døgnet der Han ikke er klar for å si til deg igjen og igjen: there's no place You can hide from my love, på en måte som er full av godhet, trygghet, og ingen andre intensjoner enn å omringe deg med kjærlighet!


I could go anywhere, but You'd always be there
Wherever I go


Jeg har dessverre ikke blekke på denne låta


søndag 11. september 2011

Gaze upon the beauty of the Lord

Jeg leste en historie i en bok jeg leser om dagen, som rørte ved meg. En mor forteller.. 

Da hennes yngste sønn var 3 år gammel var han ikke ikke en gang oppmerksom på konseptet av skjønnhet. Og den uoppmerksomheten gjorde ham veldig mye mer attraktiv. Målet hans var ikke å være attraktiv, men å være uttrykksfull. Han ville gi kjærlighet, og motta kjærlighet. Han visste ikke engang sin egen øyenfarge! Men han visste at han var elsket, hadde mennesker som brydde seg om han, og hvem han hørte til - og de tingene var nok for han. Han var fri! Hun så det på tegningene han lagde, og lyden i stemmen hans. Han likte å holde ansiktet hennes mellom hendene sine, og se på henne ansikt til ansikt. Han ville ha henne nært for å vite at han hadde hele oppmerksomheten og hengivenheten hennes. Han så henne intenst i øynene helt til hun gjengjeldte dette, og gav henne et kyss. Han trengte den nærheten. I det, var han ikke oppmerksom på seg selv - han var bare oppmerksom på de to..

Denne lille gutten har noe som vi trenger. Han har en evne til å se bort i fra alt rundt, og være helt oppslukt. Han har en evne til å ikke henge seg opp i om den han er er bra nok, eller om det han gjør strekker til. Han ønsker kun å se mamma'n sin i øynene fordi han ville gi henne sin full oppmerksomhet, og det var det han ville ha tilbake også. Han søkte ikke etter noe av det hun kunne gjøre for han, kun hengivenheten hennes.

One thing I ask from the Lord, this only do I seek.
that I may dwell in the house of the Lord all the days of my life
to gaze on the beauty of the Lord
and to seek Him in His temple
Psalm 27:4



Dette er et av favoritt bibelversene mine, og på engelsk inneholder det et ord som beskriver det denne gutten gjør.. Gaze upon the beauty of the Lord. Jeg finner ikke noen ord som er like beskrivende på norsk, men det er det vi skal kjære dere! Vi trenger å holde ansiktet til Gud mellom hendene våre. Vi trenger å søke Han på den måten der vi ikke engang er oppmerksomme på oss selv, og det rundt. Der vi ikke søker noe annet enn å gi Han våre kjærlighet og hengivenhet, og få det tilbake fra Han. Der vi vet vi er elsket, og kun søker hans blikk. Der vi er helt oppslukt, og det kun handler om "oss to.."

Gaze upon the beauty of the Lord



fredag 9. september 2011

Rise and shine

Innlegget er skrevet paa PC uten norsk tastatur, og mangler da noen bokstaver. Beklager det! Min egen PC synger litt paa siste verset, til min store fortvilelse, men lever forhaapentligvis igjen snart.

Dagene gaar opp og ned, og for litt siden hadde jeg en utfordrende dag. Jeg gikk til jobb dagen etter, fortsatt ganske paavirket av det. Bestemte meg for at det ikke skulle ta blikket mitt bort fra der det skal vaere. Var folelsene paa plass? (Og med det mener jeg om det at jeg bestemte meg for aa lofte blikket forte til at jeg ikke tok det med meg gjennom dagen..) Nei. Da jeg gikk bortover veien kom jeg etterhvert til et busstopp, der det hang en stor plakat. Det var en reklame for Kellogg's Cornflakes, som jeg egentlig ikke synes er veldig godt engang.. Men teksten gjorde noe meg meg..

"You do the rise, and we'll do the shine!"

Ja, jeg vet de snakket om cornflakes. Men for meg betydde den plutselig noe mer. Gud sa:

"You do the rise, and I'll do the shine!"

Den setningen gjorde noe med meg! Jeg gikk der, paa vei til det dagen skulle bringe med seg, og saa ikke for meg at Gud kunne bruke meg paa noen maate. Jeg bestemte meg for aa ikke dra gaarsdagen med meg, saa det handlet ikke om det. Men det er ikke alltid folelsene henger med, selv om bestemmelsen er der. Og det er greit, vi er mennesker. Men igjen, jeg bestemte meg - jeg reiste meg.

Jeg gjennomforte dagen, maatte minne meg selv paa aa lofte blikket en del ganger, (uten at det forte til at folelsene var paa plass), gjorde noen aerend, og dro hjem. Da jeg kom hjem innsaa jeg noe. Jeg hadde faatt hjelpe noen av de rundt meg, komme med raad og oppmuntring, og vise litt av Guds kjaerlighet, gjennom dagen. Var folelsene paa plass? Nei. Jeg mener ikke aa hores veldig negativ ut med aa si at folelsene aldri kom paa plass, men dette viser noe. Jeg bestemte meg for aa reise meg, paa tross av hvor lyst jeg hadde til det, og da gjorde Gud resten. Jeg trengte ikke streve for aa gjore noe, men han virket gjennom meg. 



Det skjer noe i det aandelige, og det skjer noe med oss som personer, naar vi bestemmer oss og gjor det. Det er helt normalt at folelsene ikke alltid er paa plass, og er der vi skulle onske at de skulle vaere. Men ikke la det hindre deg i aa reise deg! Om det handler om aa velge aa lovsynge Gud selv om det ikke er det som faller seg naturlig. Om det handler om aa velge aa gjore noe for andre selv om du helst skulle dratt hjem og lagt deg paa sofan. Om det handler om aa oppmuntre de rundt deg, selv om du helst skulle hatt en oppmuntring selv.  Reis deg!
Det er det eneste du trenger aa gjore, saa gjor Gud resten.

"You do the rise, and God'll do the shine!" 

 

tirsdag 6. september 2011

Ukens lovsang: Unending love

Hillsong

There's no silver or gold
And no treasure untold
That could draw me away from Your heart
Neither love of myself
Or of anyone else will do

Jesus nothing compares
To this grace that rescues me
Saviour now and forever
Your face is all I seek

Now all I am
I lay at Your feet
I'm humbled by the wonder of Your majesty
One thing I know
I find all I need
In Your unending love
In Your unending love


 Letting go of my pride
I lay down my desires
Just to worship in Spirit and truth
More than all of my dreams
More than fame I will seek You Lord
 

Saviour, now and forever Your face is all I seek.. Jeg liker denne setningen, fordi den setter igjen ord på det at vi søker ikke Gud for det han gjør, men for den Han er. Selvfølgelig, vi har ting vi ber om, og som vi ønsker å se. Men det handler om å ære Gud for den Han er, og komme fremfor Hans ansikt, ene alene for å søke Hans nærvær.

Letting go of my pride, I lay down my desires.. Dette er noe vi burde sagt daglig! Det er så fort å bli opphengt i sin egen stolthet, og det vi selv trakter etter.  Men vi trenger å gi slipp på vår egen stolthet. Vi trenger å gi slipp på det at vi ofte ser på hvordan det å gjøre noe for Gud påvirker oss selv, og hvordan folk rundt ser på oss. Og vi trenger å legge ned det vi selv ønsker og lengter etter, til fordel for Guds planer, tanker og drømmer for oss og gjennom oss!

Just to worship in Spirit and truth.. Lovsynge i ånd og sannhet!

More than all of my dreams.. De drømmene jeg har handler til syvende og sist om Gud. De handler om å komme nærmere Han, og den Han er, og det Han kan gjøre gjennom meg.

Now all I am I lay at Your feet.. Det er en kraft i å synge denne setningen! Og jeg skal innrømme jeg synes det er vanskelig når man ser på hva man faktisk synger. ALT jeg er, legger jeg ved Dine føtter. Alt? La det bli en liten utfordring. Det er ikke sikkert det å legge det ved Guds føtter ser ut sånn som du tror. Det trenger ikke å bety at du skal slutte å gjøre noe, det kan bety at du skal legge det fremfor Gud sånn at Han viser deg retningen i det videre, og viser deg muligheter der Han kan bruke deg i det du gjør.

I'm humbled by the wonder of Your majesty. Ydmykthet er et bra ord! Det kunne det ha vært skrevet mye om. Men jeg vet med meg selv at om jeg bruker noen minutter på å skjønne en brøkdel av hvem Gud er, hvor stor Han er, og veldig mye mer som jeg kunne brukt mange sider på å ramse opp, så er det et ord som dukker opp.. Ydmykhet!

One thing I know.. Spørsmål og tanker møter vi på mange ganger gjennom dagen, og det vi går midt opp i. Det kan være spørsmål som virker uendelig store, og vanskelige å skulle få et svar på. Det kan være ønsker og bønneemner som vi venter på svar på, og ikke skjønner hvorfor ikke skjer. Det kan være ting vi tror vi trenger, men ikke har. Midt i alle disse tingene har jeg opplevd gang på gang.. 

I find all I need - in Your unending love!



Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken 


søndag 4. september 2011

Kap 8: Det er på tide å blomstre!

Dette er en del av "Nye steg" der jeg forteller om et stort steg jeg tok, som var å flytte til London. Jeg anbefaler å lese de forrige "kapitlene" om du ikke allerede har gjort det.

Det var ikke før ganske tett oppi flyttingen at jeg skjønte hvorfor jeg skulle til London. Prosessen hadde vært lang, og det hadde vært mange tanker, spørsmål, og ting som skjedde underveis. Når jeg nå ser tilbake er det ganske fasinerende hvordan alt har skjedd helt fra Gud pløyde jorda og gjorde meg klar for å plante noen nye frø, til blomstene nå skal komme frem. Inni meg har det skjedde mye.. Det var prosesser som jeg ikke en gang ante at foregikk. Jeg hadde som sagt vært innom flere ting jeg trodde jeg skulle, uten at det føltes riktig. Men Gud jobba virkelig i meg,
og blomsten - kjære dere - har sprunget ut!

Litt før jeg skulle flytte innså jeg plutselig at det er noen ting i livet mitt som jeg trenger å bruke tid på. Noe valg jeg må ta, løgntanker jeg må jobbe med, og noen steg å ta på bestemte områder. Disse tingene hadde ikke jeg fått mulighet til å jobbe med på samme måten hvis jeg hadde vært hjemme i Norge. Der man har bodd de siste årene har man ofte en del forpliktelser, og det forventes mye av en, både i privatlivet og i menighetssammenheng. Ikke misforstå meg - jeg elsker det jeg får være en del av! Men av og til er det faktisk greit å skjerme seg selv litt for alle de tingene. Av og til skal man bruke tid på seg selv, på sitt eget liv, og det en trenger å jobbe med. Det handler ikke om å trekke seg fra å tjene i menighet for alltid, men for en liten periode er det helt greit å bare komme å få. Det er mange andre måter man kan ære Gud, og tjene Gud på. Lovsang handler om en livsstil som ærer Gud, i alt du er og gjør!

Hvordan blomsten nå har blitt seende ut ante jeg ikke da frøene ble planta, jeg hadde nok ikke trodd dette var utfallet. Men jeg liker det, og jeg tror det er akkurat den blomsten som skulle vokse frem nå. Jeg trenger det! Jeg bygger huset mitt på fjell! Det jeg rett og slett gjør er at jeg lever livet som normalt med det som skjer, men jeg prioriterer å sette av tid til det jeg vet jeg trenger å bruke tid på. Når Gud først har gitt meg muligheten skal jeg ikke sløse med det. Men jeg skal ikke male det rosenrødt, for selvfølgelig - det å ikke bo i Norge byr på utfordringer av flere slag, og det er ikke alle tingene jeg bruker tid på her borte som er like enkelt. Men det trengs, og man vokser seg sterkere på det. 

Bildet er lånt fra weheartit.com

Videre opplever jeg masse når jeg er her. Det plantes nye frø som skal få vokse frem en gang, og det kommer nye knopper på de blosmtene som blomstrer. Det er spennende! Og tross utfordringene - jeg er kjempe takknemlig! Takknemlig for muligheten til å gjøre dette, og takknemlig for hvordan det er så tydelig at Gud virkelig har en finger med i spillet i hvert steg jeg har tatt. Takknemlig for hvordan personer har kommet inn i livet mitt den siste tiden, som virkelig hjelper meg. Så nå prøver jeg å bruke tiden godt. Det er ikke alle som har mulighet til å gjør det, igjen - jeg er takknemlig.

Har du gått, går, eller skal gå den samme prosessen som meg? Når det kommer til et punkt skal du blomstre - velg å gjøre det! Og ikke lås deg fast i hvordan du trodde blosmten skulle se ut, fordi den kanskje så sånn ut hos noen andre. Du har din hage private hage som skal formes, med dine blomster. Og uansett hvor du måtte befinne deg, lykke til med det neste steget!

Som jeg har sagt før, bloggingen fortsetter - absolutt!
Dette er en av hjertesakene mine :) 
Om det kommer noen flere kapitler innenfor dette teamet er jeg usikker på, så det får vi i tilfelle ta som det kommer. Men husk at dette er ikke en engangsgreie. Gud planter frø hele tiden, og han planter ulike frø. De ulike frøene trenger ulik behandlig, og ulik tid å vokse frem på. Men så lenge du lar Gud være såmannen og gartneren kommer de blomstene som skal det til å vokse frem, og det kommer til å bli

verdens fineste hage!


torsdag 1. september 2011

Hvordan er løpeteknikken din?

Leste du innlegget jeg skrev om det å løpe forrige uke? Når man løper har teknikk ganske mye å si. Har skrevet om å få kjernemuskulaturen på plass før, og igjen - dette skal ikke være et innlegg om trening. Men, noe av teknikken når du fysisk løper kan knyttes opp mot løpet du løper med Gud.

Dette blir veldig kort, og ikke dypt forklart.. Hvordan stegene dine ser ut når du løper påvirker hvor fort du kan løpe, og hvor kontrollert du klarer å løpe. Og, i løping som i utfall, kjernemuskulaturen er viktig! Hvis du klarer å koble den på og ha lite rotasjon og bevegelse i overkroppen når du løper, så vil du takle motstanden du møter (f. eks vind..) mye bedre, og du slipper å bruke kreftene unødvendig på å kontrollere det.

..og hvor vil du med dette Ida?

Igjen vil jeg at du skal se på kjernemuskulaturen som ditt personlige forhold med Gud. Ja, det påvirker hvor mange kilo du kan ha på noe du gjør utfall, men det påvirker også hvordan du takler motvinden når du løper.. Når vi løper løpet vårt sammen med Gud møter vi på utfordringer. Det kan være tempodragene, det kan være det som hindrer oss i å løpe, det kan være en utfordring som ligger i veien. Og jeg kan si med hånda på hjertet; jeg takler de tingene mye bedre om jeg har mitt personlige forhold med Gud på plass. Jeg prioriterer min personlige tid med Gud, fordi jeg vet hvor mye den betyr for meg, og jeg vet hvor mye den har å si for hvordan jeg takler utfordringer. Det er ikke alltid det er like lett å få til, fordi det er mange ting som krever noe av oss. Jeg er fullt klar over det, jeg står midt i en hverdag som kan være ganske travel til tider. Og de gangene, da takler jeg ikke utfordringene like bra. Da får de en større påvirkning på hvordan jeg løper enn jeg skulle ønske. Det går seinere, jeg klarer ikke løfte blikket, og jeg får lite tro på at jeg faktisk kommer til å klare å gjennomføre.

Hva gjør jeg da? Jeg trener kjernemuskulaturen, jeg setter meg ned og er "Ida&Gud"! Og, igjen - for å trene kjernemuskulaturen gjør man ofte statiske øvelser. Det vil si at du står i ro, mens musklene jobber. Sett deg ned. Stopp opp. Og bruk tid med Gud. Det trenger ikke være mange timer hver dag. Trener du planke så er 3 x 1min noe som kan gi stor forbedring. Ikke krev så mye mer av deg selv med en gang, men start i det små. Start med ditt utgangspunkt. Og etterhvert som du blir enda mer utholdene gjør du det lengre.

Velg å bygge kjernemuskulaturen din, og se på den som det viktigste i det du gjør. Maria er fortsatt et av mine største forbilder! Den hjelper deg når motstanden kommer, den svikter ikke..

..og den gjør deg til en sterk versjon av deg selv!