torsdag 11. august 2011

Kap 6: Husk å vanne blomsten!

Dette er en del av "Nye steg", der jeg forteller om prosessen min ift å ta et stort valg, som for min del er å flytte til London for en periode. Anbefaler å lese de forrige "kapitlene" om du ikke har gjort det.

Er det noe de som har bodd sammen med meg opp igjennom kan skrive under på, så er det at jeg ikke er veldig flink til å vanne blomster! Jeg kan være flink i perioder, så glemmer jeg de, og heller på masse vann når jeg kommer på det. Mer enn en gang har det ført til at den blomsten jeg har kjøpt ikke lever så lenge. På samme måte som blomstene vi kjøper trenger vann, trenger den blomsten jeg snakker om her, som skulle få vokse frem, også vann!

Hva var blomsten igjen? Jo, jeg hadde lenge visst at jeg skulle ta et nytt steg, og bestemt meg for at det skulle være å flytte til London for en periode. Jeg hadde begynt å si det til de rundt meg, og samtidig som jeg visste at dette var riktig, kom utfordringene også på rekke og rad. Men som jeg skrev; jeg kom meg forbi utfordringene! Det gjør man, om man husker å løfte blikket. En annen ting man da må huske er å vanne blomsten. Gir man en blomst vann slår røttene seg enda dypere, og de står enda stødigere om den møter nye utfordringer.

Hvordan du vanner din blomst kan være forskjellig fra hvordan jeg måtte vanne min, ikke alle blomster skal vannes likt. Likevel tror jeg det er noen ting som er viktig å huske på. De 2 første går på det å bruke tid med Gud, fordi jeg mener det er det viktigste. Punktum. Men det er også en del praktiske ting du kan gjøre. Så heng med!

Minn deg selv på Guds løfter, og det Gud faktisk har sagt!
Når utfordringene kommer kan det være tanker som prøver å overgå de tankene Gud har kommet med. Jeg skriver ofte ned ting, og det hjelper! Da kan jeg ta det frem, og minne meg selv på det. De tankene som sniker seg inn (eller noen ganger føles som kommer løpende i en kjempefart!) forsvinner da litt, for jeg vet at Guds løfter står fast! Her måtte jeg finne noen spesielle ting, og si de til meg selv ofte. Finn noen røtter som du holder godt fast på, og lar vokse dypere!

Tid med Gud..
Dette ble plutselig viktigere enn det hadde vært på lenge. Jeg trengte å kun være med Gud, fordi da klarte jeg å fokusere kun på livet mitt med Han, og det at Han holder min verden i sine hender. Jeg klarte å se litt større på ting. Problemene forsvant ikke helt med en gang, men de ble litt mindre, fordi Gud er så stor!

Kjenner du andre i samme situasjon?
Jeg har ei nydelig venninne, som - da jeg møtte litt utfordringer - gikk gjennom akkurat det samme. Hun sto med et valg foran seg, og skulle mest sannsynlig flytte, fordi Gud kalte henne til det. Det å snakke med henne hjalp! Snakk med noen som du vet er, eller kanskje nettopp har vært i samme situajon.

Husker du å se på det som møter deg?
Ikke se kun på det du legger bak deg, eller drar fra - se på hva som ligger foran deg. Ja, det er utfordrende å skulle dra fra ting, men jeg måtte også se på at jeg faktisk skulle få bo i London en periode! Jeg skulle få være med i Hillsong! Jeg skulle få bo med ei venninne fra tiden min i Australia! Jeg skulle få nye erfaringer jobbmessig! Jeg skulle få snakke engelsk! Jeg skulle få ta et nytt steg i den retningen Gud har for meg, og jeg vet at "the best is yet to come!"

Bruk tid med de som støtter deg
Denne kan høres litt rar ut, men.. Hvis det var noen personer rundt meg som gjorde det veldig utfordrende for meg å skulle flytte, og som ikke støttet meg i det, så måtte jeg rett og slett velge å ikke bruke så mye tid med de. Det handler ikke om å kutte de ut av livet mitt, på noen måte! Men av og til må vi skjerme oss for noen ting, for å komme oss gjennom utfordringer, og det er helt greit! Vi må skjerme oss fra noen situasjoner og opplevelser som kan vi vet gjør valget vårt vanskelig. Og bruk litt ekstra tid med de som hjelper deg å fokusere, og løfte blikket! Jeg husker jeg satt hjemme en formiddag, og livet var over gjennomsnittet utfordrende. Posten kom, og jeg fikk en pakke. Da jeg åpnet den rant tårene - som en foss! Det var ei av de som står meg nærmest, som hjalp meg å fokusere, og løfte blikket! Bruk tid med de menneskene i livet ditt, og velg omgivelser og situasjoner som du vet hjelper deg!



Dette var noen tips fra meg, ta de med deg om du kan. Du må finne din måte å vanne blomsten! Og ikke glem det.. Er du i en utfordrende periode, vann blomsten! Er du i en litt enklere periode, vann blomsten! Da vil den bli enda sterkere, og tåle enda mer fremover.

Jeg lover - 
den kommer til å bety mye for deg,
ikke se smått på det som skjer!

Tro meg -
du vil få se en blomst som vokser frem
og blir både stor, sterk og full av liv!


Gud har kun det beste for deg, og han vil at du skal blomstre!

5 kommentarer:

The Butterflyshow sa...

Hei Ida,
jeg vet ikke helt hvordan jeg kom inn på denne siden for noen mnd siden og har lest en del du skriver spes det med å lovsynge Gud og prise han igjennom alle situasjoner, var veldig motiverende og løftende i det øyeblikket jeg leste det (og ellers), så takk for at du er frimodig og skriver fra hjertet ditt :) Synes mange flere burde legge igjen kommentarer på at det du skriver er bra, for jeg er sikker på at du treffer mange :) For det hjelper så utrolig med feedback, men en kan jo ikke forvente alt mulig fra jantelovens land, så gled deg at du er i England og blir influert av en annen kultur så lenge, det kan være pretty refreshing!!!Og hvis Gud har sendt deg der så kan jeg love deg at du kan bare glede deg fordi han sendte meg (en mnd)til Thailand og jeg ble involvert i noe så mye større en meg selv...les gjerne bloggen som ligger foreløpig på www.thebutterflyshow.com - it still blows my mind.
Takk igjen for hjertefølte innlegg som tydelig er Guds inspirerte :)

Blessings upon blessings,

Vanessa :)

Anonym sa...

Litt kjipt når de som er imot det "lar vokse" eller det du skal ut i, er dine egne foreldre, som du må bo med i hver ferie. Men det var utrolig herlig å lese at jeg ikke var den eneste som opplevde slik motstand ifra enkeltpersoner. Du legger ut disse blogginnleggene i helt rett tid. Akkurat i det jeg trenger å lese det. Takk og takk igjen for at du lar Gud bruke deg til å blogge om prosessen din!

A worshipping heart sa...

Vanessa: tusen takk for veldig oppmuntrende kommentar! Som du sier; feedback hjelper veldig. Så TAKK for at du tok deg tid til å skrive den, det betyr mye for meg! Så spennende med Thailand, jeg skal absolutt gå inn der og lese. Gleder meg!
Ønsker deg en velsignet helg! :)

Anonym: så bra at innlegget kunne være til hjelp! Samtidig er det trist å høre om det som er utfordrende. Nå aner ikke jeg hva slags steg det er du tar, eller hvor du er i prosessen. Men jeg tror at hvis dette er riktg, og om du viser at det er dette du vil, dette du lengter etter, og tror det er en mening med at du skal dette - så vil de rundt deg støtte deg. Det kan ta litt tid. Følg hjertet ditt, ta det steg for steg, så tror jeg det som er riktig - uten at jeg vet hva det er - vil bli tydelig, og foreldrene dine velger å støtte deg i det:) Lykke til! :)

Linda sa...

Hei, leser bloggen din fast, men er veldig dårlig på å legge igjen kommentar, men liker det du skriver veldig godt, og du virker veldig moden og reflektert i Gud! :)

Blir spennende å følge med deg når du reiser til London:)

A worshipping heart sa...

Hei Linda!
Tusen takk, det var hyggelig å lese! Håper jeg kan fortsette å skrive noe som gir deg noe, og at du får en fin høst med alt den innebærer :)

Klem, Ida