lørdag 30. juli 2011

Må Din herlighet dekke jorden!

Lovsang handler om å gi Gud ære. Jeg vet jeg har sagt det mer enn en gang den siste tiden, men det er fordi det er noe som virkelig har fått bli en sannhet i meg, og jeg tror det er viktig å fokusere på. Det er noe jeg har fått gjøre ved flere anledninger, og jeg har sett hva det gjør med meg som person, og med andre.

En salme jeg har brukt litt tid med i det siste er salme 57 - som er helt fantastisk! Tidligere har jeg skrevet om salmene, og det at veldig mange av salmene i Bibelen er klagesalmer. David uttrykker akkurat det han trenger til Gud, selv om det ofte er klaging eller frustrasjon. Akkurat som vi kan oppleve selv i tiden vi lever i, gjennom dagene som går. Og det er bra, vi skal få uttrykke oss, vi trenger ikke ta på en maske foran Gud! Men så er det en ting til David gjør..

..uansett hvor vanskelige ting han går gjennom, så skriver han også mye om at Gud er verdig vår ære. At han vil løfte blikket sitt mot Gud midt i alt, fordi han er større enn det som skjer rundt han.
For en mann..for en lovsangsleder..for et forbilde!

Jeg skriver ikke hele salmen her, har trekt ut noe. Men anbefaler deg å slå den opp, så får du med deg alt.

"Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig. For min sjel tar sin tilflukt til Deg. Og i Dine vingers skygge tar jeg tilflukt, inntil ulykkene er gått over."
Det er kjempe tydelig at da David skrev denne salmen gikk han gjennom noe som var utfordrende. Men det første han gjør er å søke tilflukt under Guds vinger. Og her tror jeg vi må lære noe. Når ting er vanskelig skal vi ikke alltid prøve å fikse det selv, eller være så stolte at vi ikke innrømmer det. Gud vet det da uansett? Vi må søke tilflukt under Hans vinger, og stole på at Han har kontroll, og virkelig beskytter oss. Ikke i vår egen styrke, i Guds styrke!

"Jeg vil rope til Gud, Den Høyeste, til Gud som fullfører verket i meg!"
Etter at han har satt ord på det vanskelig, det som jobber i mot han - sier han dette. Han vil rope til Gud! Kanskje vi må lære oss å rope? Ropene kan helt sikkert høres forskjellig ut, men et rop er noe som kommer fra dypet av oss. Et rop er noe som kan uttrykke mye. Et rop høres. Et rop krever litt mot fra oss. Og jeg tror det er der vi lar oss stoppe av og til. Det krever litt å vise at vi trenger Gud, det krever litt å ta mot til seg å rope. Men gjør det! Du må ikke nødvendigvis fysisk rope (eller kanskje det er nettopp det du skal?), men våg å virkelig vise både deg selv og de rundt deg at du stoler på at Gud har full kontroll!

 
"Vær opphøyet Gud, over himlene. Må Din herlighet dekke jorden!"
Midt i alt er Davids lengsel og ønske dette - at vi opphøyer Gud. Og som jeg har sagt flere ganger nå - jeg tror det er det som er riktig i en utfordrende, eller ikke utfordrende, periode. Ja, man har lov til å sette ord på frustrasjon og spørsmål. Men ikke la det være det du avslutter med. Gjør som David, og ta det videre derfra. Løft blikket opp på Gud, og fokuser på Han. Avslutninga på denne salmene er noe jeg har lest mange mange ganger, og som virkelig har hjulpet meg. Ta det med deg du også. Sett ord på det som er vanskelig, det er viktig å gjør det. Men avslutt med å si..

"Mitt hjerte er trygt Gud, mitt hjerte er trygt. Jeg vil synge og lovsynge. Stå opp, min ære! Stå opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden. Jeg vil prise Deg Herre, blant folkene. Jeg vil lovsynge Deg blant folkeslagene. For Din miskunn er stor og når til himlene, og din sannhet til skyene. Vær opphøyet, Gud over himlene! Må Din herlighet dekke jorden!"


tirsdag 26. juli 2011

Ukens lovsang: Verdens håp

Rudi Myntevik

Jesus Du er verdens lys, og lyset det er sterkere enn mørket
Jesus Du er virkelig og sannheten er sterkere enn løgnen

Jesus Det er bare Du som redder
oss i fra fortvilelse og angst
Midt i motgang og i trengsel
Kommer du med liv
Kommer du med liv

Jesus Du er kjærlighet og kjærligheten overvinner hatet
Jesus Du er verdens håp og håpet det er sterkere enn døden

Dette er en gammel låt, men likevel en låt som sier mye om hvem Gud er, og som hjelper oss å proklamere mange sannheter som er kjempe viktige. Og kanskje spesielt i disse dagene her, som vi som land går gjennom en utfordrende periode. Men likevel en periode som gjør oss sterkere, og knytter oss tettere sammen.

Du er verdens lys.. Gud er lys. Og lys og mørke kan ikke være samme sted. Vet du hvem som vinner? Lyset. Hvis du går inn i et mørkt rom og tenner en lommelykt så ser du tydelig at lyset er sterkere enn mørket. Mørket klarer ikke å skjule at lyset er der. Midt i en verden som noen ganger kan virke mørk skinner Guds kjærlighet gjennom. Og jeg synes det er noe vi virkelig har fått se de siste dagene. Jeg er helt satt ut over den kjærligheten og det samholdet alle viser. Jeg tror Gud virkelig skinner gjennom med SIN kjærlighet, som er sterkere enn mørket!

Du er kjærlighet.. Dette er noe som sies mange ganger i Bibelen, og vi vet at Gud er kjærlighet. Det er bare ikke alltid like lett å skjønne. Men Han er det! Og at kjærligheten er sterkere enn hatet vet vi også. Det er også noe vi har sett de siste dagene. I stede for å vise hat, selv om det er noe som kanskje kunne fristet når man blir så frustrert, lei seg, og satt ut, så har det norske folk kun vist kjærlighet. Kjærligheten overvinner hatet, Gud overvinner det vanskelige og onde!

Jesus det er bare Du som redder! Jeg kan ikke annet enn å si at dette er noe jeg mener. Midt i fortvilelse og angst, motgang og trengsel, der er det kun Gud som redder oss! Ved at vi fokuserer på Han, på hans godhet, storhet, kjærlighet - på den Han er. Da løfter vi blikket bort fra det vanskelige, på noe større. Og på den måten redder Han oss! Midt i alt..kommer Du med liv. Et liv som vi kanskje ikke klarer å se helt hvor kommer fra. Men det er likevel sant. Midt i motgang og i trengsel - kommer Du med liv!

Gjennom de siste dagene, og alt som har skjedd, sier jeg med en lengsel og overbevisning:

Jesus, Du er verdens håp!

Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

søndag 24. juli 2011

Målløs..

Hei kjære dere!

Jeg er vel ikke den eneste som er ganske målløs og tom for ord disse dagene. Det som har skjedd er grusomt på alle måter, og vi kan ikke annet enn å holde fast i hverandre, støtte hverandre og oppmuntre hverandre.

I helgen har jeg vært på Telemarksstevnet, der jeg fikk lede lovsang. Det å skulle gjøre det midt i alt var ikke bare enkelt. Men. Jeg skrev for litt siden om det å gi Gud ære. Anbefaler å lese det om du ikke har gjort det allerede. For det ble SÅ viktig for meg gjennom hele helgen!

Ja, det som har skjedd pårører oss alle. Men det forandrer ikke hvem Gud er! Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Han er fortsatt verdig all vår ære, all vår tilbedelse, og våre liv. Hans løfter står fast! Og jeg tror det er en kraft i det å løfte blikket på Han, ære Han for den han er, midt i alle spørsmålene. Vi tjener en Gud som er større enn vi klarer å fatte og forstå!

Jeg valgte å gjøre dette gjennom hele helgen, og jeg tror det er viktig. Jeg vet ikke hvor nært det som har skjedd er for deg. Men uansett - velg å gi Gud ære. Velg å bruke lovsanger og proklamere hvem Gud er. Det vil hjelpe deg å løfte blikket bort fra det vanskelige, og opp på Gud som er full av kjærlighet, godhet og nåde. Det kan høres enkelt ut for meg å si det, og jeg sier ikke det er enkelt. Men jeg vet det er en kraft i det likevel, om man bestemmer seg å gjøre det på tross av alle følelser og spørsmål.. Løft blikket, løft armene og syng..

"Mektig Gud og Majestet, i evighet - dine løfter vil stå fast!"

"Aldri går du fra meg!"

"I dager med glede og dager med sorg, vil jeg leve hver dag til Din ære!"

"You are all I want, You are all I need!"

"You hold my world in Your hand!"

"How great is our God!"



fredag 22. juli 2011

Kap 4: Slå røttene fast!

Jeg hadde tatt valget, jeg hadde bestemt meg for at nå skal jeg faktisk flytte til London! Men videre derfra krevde det enda mer av meg, for at det skulle bli noe som jeg kunne klare å gjennomføre. Plukker du en blomst, og ikke er flink til å knekke av stilken, vil du se at den alltid har røtter som går langt under jorden. Det kan være en som kanskje er veldig tydelig, og mange små. Og disse røttene er avgjørende for om blomsten får næring, og blir stående der den er.
Da jeg hadde bestemt meg for å flytte var det flere ting som måtte gjøres. Jeg måtte si det til folk. Jeg måtte ta nye valg på hvordan jeg skulle gjøre ting, både når jeg kommer til London, og de siste mnd i Norge. Og jeg slo røtter! Hvor viktig det skulle bli for tiden videre derfra så jeg nok ikke der og da, men jeg er glad jeg gjorde det.
Jeg snakket, etter hvert som jeg fortalte det til folk, med mange om det, og hver gang jeg gjorde det ble jeg kjempe gira. Jeg brukte masse tid med Gud, der jeg både så på ting som har skjedd før, og drømte videre. Gjennom det så jeg hvordan Gud hadde ført meg til det steg for steg, og hele tiden hatt en finger med i spillet. Jeg leste ting jeg hadde skrevet ned underveis i prosessen, og så at ”Ja, dette er riktig Ida”. Jeg snakket masse med hun jeg skal bo med der borte, og jobbet enda hardere for at relasjonen vår skulle vokse sterkere. Jeg dro på besøk dit, der jeg fikk et lite glimt av hva jeg skal få være med på, og være en del av fra høsten.
Alle disse tingene var ikke noe jeg måtte ta daglige bestemmelser på å gjøre, det ble bare veldig naturlig å gjøre det. Jeg tenkte ikke at ”nå skal jeg slå røtter”, fordi jeg visste ikke at det var noe jeg kom til å trenge. Så Gud hadde nok en finger med i spillet der også, fordi Han visste at jeg kom til å trenge det. Røttene er ikke synlig fra overflatene, likevel stikker de ofte dypere enn vi tror.

Bildet er lånt fra google.no

Har du tatt et valg, som krever litt av deg? Et valg som innebærer en endring? Velg å slå røtter! Velg å bruke tid og krefter på det som du vet gjør deg enda sikrere på valget ditt, og som grunnfester deg i at Gud har kontroll på situasjonen. Hvordan det ser ut er forskjellig for alle, men du kjenner deg selv. Finn din greie, og slå røtter!
Videre derfra skal blomstene få vokse seg enda større og sterkere..

tirsdag 19. juli 2011

Ukens lovsang: Aldri går du fra meg

Aldri går Du fra meg
Impuls - lydfil kan kjøpes på iTunes

Tidene skifter, Du er konstant
Selv når det stormer er Du som fjell
Tilværelsen hviler trygt i din hånd, Du har kontroll
Du kjenner mitt indre, Du vet hvem jeg er
Du vet hvem jeg er

Stykke for stykke ledes jeg fram
Ser ikke fullbrakt men har fått glimt
Av noe større bedre enn det jeg kjenner til
Komme ditt rike, la Din vilje skjer

Jeg tror at Dine løfter står fast
Jeg tror at Du har kommet nær
Jeg tror at Du vil være med meg her
Hos Deg søker jeg ly

Mektig Gud og Majestet
I evighet, dine løfter vil stå fast
Du fører meg hjem
Selv når tvilen rår er Du den samme Gud
Aldri går du fra meg

Dagen skal komme når jeg får se Deg
Strålende, prektig, mektig og god
Endelig hjemme skal jeg få se at du var med
I bølgedaler, ja på hvert et sted

Tidene skifter, Du er konstant.. Det at tidene skifter kan bety så mye. Det kan bety at vi lever i en verden som hele tiden er i forandring, og den kan bety at livet beveger se gjennom ulike perioder. Uansett hva slags verden i vi lever, uansett hva slags periode vi lever i - Gud er den samme i går, i dag og til evig tid!

Du vet hvem jeg er.. Har du noen gang blitt overrasket over hvordan foreldre, søsken, eller nære venner kjenner oss bedre enn vi tror? De ser ting, leser ting ut i fra det vi gjør. Gjennom det jobber de ofte for at vi skal ha det best mulig, og ta best mulig valg. I 9. klasse fikk jeg det for meg at jeg skulle bli møbelsnekker (Ja, helt sant..) Jeg vurderte seriøst å søke på yrkesskolen - det var dette jeg ville. Men jeg tror mamma og pappa hadde en finger med i spillet, og det endte med at jeg gikk musikk, dans og drama. (Takk og lov!!) De kjente meg kanskje og visste at møbelsnekker var ikke helt meg? De vet hvem jeg er. På samme måte, og enda bedre, kjenner Gud oss. Han blir ikke overrasket når du forteller han noe, og han hjelper deg å ta de valgene i livet som er best for deg. Han vet hvem du er!

Stykke for stykke.. Steg for steg snakker jeg ofte om. Og det er så sant! Vi kan ikke ta hele livet i et stort hopp, og vi kan ikke hoppe over faser. Alle fasene er med på å forme oss, uansett hvordan de føles der og da. Jeg har vært gjennom utallige faser som har holdt på å ta knekken på meg (det føles hvertfall sånn der og da..) Men i ettertid ser jeg at det er de fasene som har lært meg mest! Og de fasene tar meg stykke for stykke videre, mot Gud og det Han har for meg.

Har fått glimt.. Og de glimtene jeg har fåt - de kan ikke beskrives! Indescribable.. Men det er de glimtene, de hjertemøtene med Gud, som gjør at jeg hele tiden jager etter mer, og ikke gir meg her jeg er nå! Just one glimpse of His glory..

I evighet, Dine løfter vil stå fast.. Har du tenkt på det? I bibelen står det masse løfter, og de blir stående. Det er ingen som visker de ut! Det betyr at når du møter på ting i livet, som kanskje er utfordrende, dra frem Guds løfter! "Den løgntanken vil jeg ikke høre på, fordi jeg vet det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus!" Og vi kan gå gjennom perioder der det ikke alltid er enkelt å tro på, og der vi må jobbe ekstra mot disse utfordringene. Kan det føre til tvil? Ja. Men selv om vi av og til kan tvile - de står like fast! Vi må huske det! De rikker seg ikke, selv om vi ikke alltid føler kraften av de..selv når tvilen rår

Aldri går du fra meg! Denne setningen rører ved noe dypet i meg. Jeg vet det kan føles som Gud er langt borte. Jeg vet det kan føles som man søker, søker, søker og søker - men ikke får noe svar. Jeg vet det kan føles som man virkelig prøver, men Gud møter en ikke. Og har jeg noe fasitsvar på hvorfor det er sånn? Nei. Desverre. Jeg skulle ønske det! Men en ting vet jeg. Og det er at uansett hvordan det føles, så går ikke Gud fra deg. Det er et løfte, og det står fast. Gud går ikke fra deg, og en dag vil du merke at Han alltid har vært der!

Han vet hvem du er, Hans løfter står fast,
og aldri går Han fra deg!


lørdag 16. juli 2011

Telemarksstevnet 2011

Hei alle sammen!

Torsdag-lørdag neste helg er jeg så heldig at jeg skal få lede lovsang på "Telemarksstevnet 2011". Delvis både ungdomsmøtene og hovedmøtene. Jeg har med meg en kjempegod gjeng, og vi gleder oss til å stå sammen med mange andre og ære Gud, tilbe Han, søke Hans rike, og henge i Hans nærhet! Jeg, og vi, har store forventninger til hva Gud kan og skal gjøre, dersom vi velger å løfte blikket på han midt i alt som skjer.

Ta en titt på nettsiden, og ta deg gjerne en tur innom dersom du er i nærheten, eller kanskje vil ha en liten "mini-ferie med mening".

Ellers - ha en fin helg videre!
Nyt sol, sommerdagen og alt den bringer med seg!


fredag 15. juli 2011

Hva skjer når vi gir Gud ære?

Ofte kommer vi fremfor Gud i lovsang og sier "jeg trenger Deg.." Vi kommer med alle våre spørsmål, tanker, behov og lengsler. Og det er helt normalt, vi skal få lov til å uttrykke det vi trenger. Men husker du at lovsang ikke handler om oss, men om å gi Gud ære? Hva skjer med alle de spørsmålene, tankene, behovene og lengslene når vi velger å gi Gud ære?

For noen uker siden var jeg på en festival i Levanger, som var helt fantastisk! Hadde kjempe fine dager der vi brukte masse tid i lovsang, tilbedelse, bra undervisning, og kvalitetstid med veldig gode mennesker. Jeg er takknemlig! Men noe som slo meg gjennom den helga - det var kun fokus på å ære Gud! Det eneste som ble naturlig for meg der oppe var å gi Gud ære. Jeg hadde, som vanlig, masse tanker og spørsmål, og var vel litt i overkant utfordret av livet. Men de tingene fikk ikke fokus.. Likevel: alle de tingene jeg tenkte på, og lurte på, Gud gav meg svar - og mer enn bare svar på akkurat det!

"Take delight in the lord, and He will give you your heart's desire"
Salme 37:4

Lovsang handler ikke om oss og våre behov, det handler om å gi Gud ære. Og jeg tror at når vi velger å gi Gud ære for den Han er, i stede for å søke han for det han kan gjøre, så vil ha "gi deg det ditt hjerte lengter etter" Salme 37:4. Uten at jeg sa spørsmålene mine, eller skrek ut behovene mine, så møtte Gud de! Og han tok det langt videre fra det jeg kanskje hadde sett for meg. Han har så mye mer for oss enn vi aner - når vi velger å gi Han ære!

Og da handler det om å gi Han ære uten andre intensjoner. Vi gir han ikke ære for å oppnå noe, men ene og alene fordi Han fortjener og er verdig all vår ære!



"Frykt Herren, hele jorden!
Ha ærefrykt for Ham, alle som bor på jorden!"
Salme 33:8

Jeg aner ikke hva du går rundt og tenker på, trenger svar på, eller kanskje strever med. Men en ting har jeg erfart selv i mitt eget kaos - når jeg løfter blikket bort fra det, og velger å gi Gud ære, da møter Han meg med det jeg trenger. Han ser tankene våre, og kjenner oss. Velg å gi Gud ære! Det er ikke alltid det ser ut sånn som vi kanskje hadde forestilt oss, men Gud har akkurat det vi trenger, og Han gir oss det når tida er der. Jeg blir fortsatt litt måløs over å se tilbake på måtene han gav meg akkurat det jeg trengte, og mye mer, da jeg valgte å si

Gud, du er fantastisk, jeg ærer Deg!

tirsdag 12. juli 2011

Ukens lovsang: You are my passion


I'm alive to bring, glory to You King
God of victory, You are my passion
It's in the way You are, you don't change at all
Great and humble God, You are my passion

My strength in live is I am Yours
My sould delights, cause I am Yours
Your will on earth is all I'm living for

Jesus, I glorify
Jesus, my love is Yours
You are my hearts desire
I live to know You  more

Light that breaks the darkness, showing what true love is
Always full of goodness, You are my passion
You never do me wrong, the meekest man but strong
The most perfect song, You are my passion


Denne låta har jeg skrevet om en gang for veldig lenge siden, før jeg begynte med "Ukens lovsang". Men den er fortsatt en stor favoritt, så tenkte å dra den frem igjen nå, og utdype den litt mer.

I'm alive to bring glory to You King. Jeg elsker å proklamere dette! Det er mye som tar både tid og fokus gjennom dagene som går, og jeg har flere ganger snakket om det at lovsang handler om en livsstil som ærer Gud. Denne setningen betyr ikke at det eneste vi skal gjøre er å lovsynge dagen lang, sånn rent musikalsk. Men vi er skapt for å tilbe Gud, og ære Han, med det vi er og gjør.

Jesus, my love is Yours! Det er ikke bare tida vår som skal strekke til mange plasser, men vi skal også gi mye av den vi er - kjærlighet og godhet. Og ja, det er riktig at vi skal det. Men å kunne si Jesus, my love is Yours gjør noe med meg. Vi elsker fordi han elsket oss først. Min kjærlighet gir jeg først og fremst til Gud. Det gjør den fullstendig, og det er det tryggeste valget..

Me strength in life is I am Yours. Har du hørt meg si før at "livet er en berg og dalbane"? Hvis ikke - det er det! Men uansett hvordan livet ser ut, og det er en solskinnsdag, eller om det er noen ting som skygger litt for sola..så er styrken min at jeg tilhører Gud uansett, og i Han klarer vi alt.

You are my hearts desire.. Det hjertet mitt lengter etter - det er Gud, og alt Han er. Igjen, det er mye som tar oppmerksomheten vår, og som vi "desire". Men de tingene er ikke noe som varer på samme måten. Uansett hva jeg oppnår eller opplever er det ganske lite sammenlignet med den Gud er. Det jeg drømmer om, det handler om den den Gud er. Og gjennom alt som skjer..I live to know You more!

Det er mange bra låter, som virkelig er låter fra himmelen, og som uttrykker det vi tenker og føler. De kan røre ved noe dypt i oss. Men den mest perfekte sang, som er den som rører mest ved oss..det er Gud! The most perfect song..


Hør på låta, og la det bli en del av deg. Etter å ha dykket litt i teksten kan jeg ærlig si at

You are my passion!


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

tirsdag 5. juli 2011

Kap 3: "Den blomsten skal få vokse frem!"

Når man er i prosesser der man skal ta valg er det en ting som er enkelt å gjøre, nemlig gå i en evighet å vente på svar fra Gud! Men hvor lenge skal vi egentlig gå? Tror du ikke Gud kanskje venter på at du skal ta en avgjørelse? Han kan ikke ta den for deg. På et punkt måtte jeg bare bestemme meg for at det var "London-frøet" som skulle få vokse frem..

Jeg brukte masse tid på dette, og London ble mer og mer aktuelt. Jeg spurte Gud mange ganger om det virkelig var det jeg skulle, før jeg tok avgjørelsen. Men til slutt skjønte jeg at jeg må bare bestemme meg. Jeg kunne gått i mange mnd og funnet grunner til å gjøre det, og grunner til å ikke gjøre det. Ventet på rød skrift på veggen. Det skjer desverre ikke. Jeg fikk ganske tydelige tegn likevel da.


Jeg snakket med min kjære venninne fra London, og nevnte at jeg hadde tenkt å besøke henne i nærmeste fremtid. "You should totally come, I have a spare room in my apartment!" sa hun da. Hmmm.. "Vil du høre hva jeg har tenkt på?" spurte jeg henne, og fortalte at jeg hadde lekt med tanken om å flytte dit. Da sa hun "right before you said that, I was on my way to suggest that you should move in with me!"


Der..der skjedde det noe. Det var bare en av flere ting. Men videre derfra hadde jeg noen samtaler med folk, og tok avgjørelsen. Det var ikke noe som bandt meg 100% til Oslo, og det var nå jeg hadde muligheten. Selvfølgelig, det er ting det er utfordrende å flytte fra! Det kommer jeg til å skrive mer om etterhvert. Men jeg tok avgjørelsen. Jeg tror Gud bare venta på at jeg skulle ta den, og Han har jobbet videre med meg ut i fra det valget jeg hadde tatt.



Bildet er lånt fra weheartit.com

På et punkt må man bestemme hva man vil skal vokse frem, hva man skal fokusere på. Ulike blomster trenger ulik behandling. På samme måte trenger ulike drømmer og ulike valg ulikt stell. Gud jobber med deg når du tar steget, og tar valget.


Ikke forhast valget ditt, men ikke vent for evig på et svar. Se på de svarene du får, og ta valget derfra! Gud venter på at du skal ta steget, og bestemme deg. Velg en blomst du vil se vokse frem..