torsdag 23. juni 2011

Kap 2: Frøet plantes

Anbefaler å lese "Mitt nye steg" og kap 1, før du leser dette om du ikke har gjort det allerede

Etter at tanker og følelser var blitt snudd på hode, begynte jeg å skjønne at det skulle skje noe. Og ble kanskje da mere åpen for en forandring. Noe stort starter med en liten tanke! Men hvordan klarer man å skille ut hva som blir det riktige valget?
Når en bonde sår starter alt med et lite frø. Et lite frø som blir godt gjemt i jorda lenge..

Det samme skjedde for min del. Jeg brukte masse tid på å prøve å skjønne hva som skulle skje fremover, og jeg spurte Gud mer enn en gang hva som var planen hans nå. Var litt småfrustrert skal jeg innrømme. Hva skulle det neste steget mitt være? Og det er rart.. Fordi det startet ikke med et stort og høylytt "Du skal flytte til Kina og bli nonne!" (Eller noe anna som kunne virke helt fjernt..) Da hadde jeg nok blitt veldig skremt, og det tror jeg Gud vet. Jeg tror han bruker ting vi er glad i, tanker som virker veldig naturlige for oss, samtidig som de innebærer at vi må ta noen valg etterhvert.

Det startet, som jeg sa, med at jeg fant ut at jeg savnet Hillsong. Samtidig gikk det opp for meg i den perioden at jeg er egentlig veldig glad i London. Har vært der masse, og det er en by jeg trives i. Jeg tenkte plutselig masse på min kjære venninne som kommer derfra, og fikk lyst til å dra på ferie dit. Hver gang jeg brukte tid med Gud og spurte om det dukket "London" og "Hillsong London" opp i hodet mitt. Det var ikke nødvendigvis med stor rød skrift, men tankene fløy dit.


Bildet er lånt fra google.no

Avgjørelsen om å flytte var ikke tatt der - på noen måte! Jeg visste ikke at det var London valget kom til å falle på. Og det er vanskelig å vite hvilke valg man skal ta når flere ting dukker opp. Her tror jeg det er viktig å ikke forkaste noe, men være åpen for det som dukker opp. Det føles ofte som helt "naturlige tanker", f. eks "jeg er veldig glad i London.." La de små frøene få falle, og fortsett å leve livet ditt. De trenger litt tid på å gjøre seg klare. Videre derfra må du etterhvert ta valg, og du kommer til å merke hvilke frø det er meningen at skal vokse frem til enhver tid. Kanskje det ene frøet trenger lengre tid enn det andre, og kommer til å vokse frem det også- men om noen år?

Jeg tror dette var andre del av fasen - "London frøet" var plantet, og det fikk vokse. Jeg gjorde ikke så mye med det, annet enn å bruke enda mer tid med Gud. Bonden planter små frø, og da settes gro-prosessen i gang. Men han forventer ikke at de skal spire med en gang. På samme måte planter Gud små frø, og setter i gang en prosess i livet vårt!


2 kommentarer:

Cecilie H sa...

Spennende å lese storyen din! Takk for at du deler den :) Gud velsigne deg og flytteprosessen.

A worshipping heart sa...

Tusen takk for oppmuntring og kommentar Cecilie! Jeg setter veldig pris på det :) Ha en god uke!
-Ida :)