lørdag 11. juni 2011

Kap 1: Jorda pløyes

Anbefaler å lese "Mitt nye steg" om du ikke allerede har lest det

Det er under 2 mnd til jeg flytter, og det er en liten stund siden jeg sa det høyt til de rundt meg. Men prosessen, den startet for over 6 mnd siden.. Hvordan startet den?
 Før en bonde skal så korn, så gjør han noe med jorden. Han pløyer den, og da blir det et bedre grunnlag for frøene som skal lande.
Når han pløyer jorden snur han den rundt, han snur alt på hodet.

Rundt juletider skjedde det noe. Jeg vet ikke hva, men det var noe inni meg som endret seg. Der og da ante jeg ikke at det skulle resultere i at jeg flytter til London (hadde noen sagt det til meg da hadde jeg ikke trodd på det..) De tingene jeg lenge hadde følt at var "akkurat der jeg skulle være", de var ikke det lengre. Og jeg skal love det var frusterende. Jeg skjønte ikke med en gang hva det var, for det handlet ikke om at jeg ikke trivdes med det jeg gjorde. Jeg er SÅ priviligert som får være en del av alt jeg gjør. Var det meg det var noe galt med? Betydde det at jeg skulle trekke meg helt unna ting? Hva var det egentlig jeg lengtet etter? Hva var det jeg savnet? For noe var det!

Så hele denne greia, som virkelig er et spennende steg, startet med et tankekaos. KAOS. Tankene og følelsene mine ble snudd på hodet, og jeg ante ikke hvorfor jeg tenkte og følte som jeg gjorde. En liten periode holdt det på å bli veldig negativt, fordi jeg tror jeg ble litt lei meg. Lei meg fordi jeg gjerne ville fortsette å gjøre alt som jeg gjorde, med den samme iveren. Men da skjønte jeg at jeg måtte bruke tid på å finne ut av disse tankene. Hva savnet jeg? Hillsong. Jeg savnet Hillsong. Ikke selve kirka, men alt Gud gjorde med meg da jeg var der, og måten jeg vokste den tiden jeg var der. Jeg mener ikke at man må dra på Hillsong for å vokse, men noen ganger må man flytte litt på seg, til nye omstendigheter og måter å gjøre ting på."Jaha- mener du seriøst at jeg skal tilbake til Australia Gud..? Det kan ikke stemme.." Jeg la det litt fra meg, men var fortsatt rastløs, og begynte å skjønne at noe nytt skulle skje. Jeg begynte å bli klar for noe. Jeg snakket med noen av de rundt meg, og de skjønte at det skjedde mye i meg, som kom til å resultere i ett eller anna. Jeg ante fortsatt ikke at det skulle resultere i London, men begynte å skjønne at jeg skulle ta et nytt steg.


Bildet er lånt fra google.no

Jeg tror dette var første fasen av hele reisen. Gud begynte å forberede meg på den neste tanken han skulle plante i meg. Den trengte å havne i jord som allerede var pløyd, som var klar til å ta i mot den. Hvis alt var som det skulle er det ikke sikkert jeg hadde hørt på det som ble sagt, fordi jeg var vel "akkurat der jeg skulle være?"
Han hadde rotet litt i livet og tankene mine,
akkurat som en bonde pløyer jorden sin før han planter frøene.



3 kommentarer:

MK sa...

Wow! Det gir så mening, Ida. Gud roter og koker i hjertet mitt og tankene mine. Plutselig er det ting som har vært en selvfølge at jeg skal gjøre, som ikke føles helt rett lenger. Kanskje Han til og med planter noen frø etterhvert nå?

Nenna sa...

Salme 57. Vers 9-12:

Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt. Jeg vil synge og lovsynge. Stå opp, min ære! Stå opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden.
Jeg vil prise Deg, Herre, blant folkene. Jeg vil lovsynge Deg blant folkeslagene.
For din miskunn er stor og når til himlene, og din sannhet til skyene.
Vær opphøyet, Gud, over himlene! Må din herlighet dekke jorden!

<3<3<3

A worshipping heart sa...

MK: Så spennende! Da kan det nok hende det blir planta noen tanker og frø. Så bare ikke stress med noe, og vær åpen for det som kommer, selv om det kan virke fjernt :) Gud virker i prosesser :) Du er så fin!

Nenna: Å, det er en av favorittsalmene mine! Og det var veldig godt å bli minnet på den midt i alt som skjer - TAKK!
Håper du har en god uke, og får tid til å nyte sol og varme litt :)