torsdag 26. mai 2011

Hvorfor skal vi lovsynge i de utfordrende periodene?

And we rejoice in the hope of the glory of God.
Not only so, but we also rejoice in our sufferings,
because we know that suffering produces perceverance;
perceverance, character;
and character, hope.
And hope does not dissapoint us,
bacause God has poured out His love into our hearts
by the Holy Spirit, whom He has given us.
Rom 5:2-5

Jeg hadde min lille kaffe+bibel stund her en morgen, og leste da disse versene. Leste du det litt fort, og fikk ikke helt med deg hva som sto der? Les igjen, og ta deg god tid sånn at du får med deg ordene.. Jeg tenkte å gå gjennom det litt nøye, så du får prøve å henge med. Nå er jeg, som jeg har sagt før, ikke den mest bibelkyndige. Men skal prøve å formidle min forståelse av det, og hva jeg fikk ut av å lese det.

Når alt er bra, når livet er på en topp, er det ikke så vanskelig å lovsynge. Da er det ekstra lett å se det vi er takknemlige for. We rejoice in the hope of God. Så går det videre til de litt mere utfordrende periodene. Og her står det at we also rejoice in our sufferings. Det betyr at vi skal ikke stoppe å lovsynge i de periodene. Dette har jeg skrevet mye om før (in every season..) Vi stopper ikke å lovsynge, det får kanskje bare et annet uttrykk. Det jeg likte med dette verset var at det sier noe mer om hvorfor vi ikke skal stoppe å lovsynge!

Suffering (utfordringer) fører til perceverance (tålmodighet). Ja, det er sant! Vi lærer oss å vente på Gud, og lærer oss at ting ikke nødvendigvis skal skje i vår timing, men i Guds timing! 

Tålmodighet bygger character (karakter). Hvordan bygger tålmodighet karakter? I de stundene du går og venter blir du kanskje mer bevisst på hvem du er, hvem Gud er, hvem Gud er i Deg. Gud bruker de periodene til å utruste deg, og gjøre deg klar for det som kommer. Han bygger karakter i deg!

And character, hope.. I prosessen der Gud bygger karakter i deg, bygger han også opp håpet. Vi får øynene mer opp for Guds løfter, og vi innser mer og mer at han holder alt i sine hender. Det gir oss et håp, et håp som gjør at vi fortsetter å lovsynge. Et håp som gjør at vi ikke vil gi oss..

..and hope does not dissapoint us!

Henger du fortsatt med? Dette var som sagt min lille forståelse av dette, og jeg aner ikke om det er "riktig tolket" ut i fra at man ikke skal dra bibelvers ut av sin sammenheng. Men jeg tror likevel det er noe i det, og Gud lærte hvertfall meg noe da jeg leste det!

Lovsyng i prøvelsene,
for det fører til tålmodighet,
tålmodighet bygger karakter,
karakter bygger håp,
og håpet svikter oss ikke!

Ingen kommentarer: