lørdag 23. april 2011

Jeg kan ikke..

Har du noen gang sagt dette når du får spørsmål om noe, eller når Gud legger en drøm fremfor deg? Det har jeg! Og det har nesten tatt knekken på meg flere ganger. Det har nesten klart å stoppe meg fra å gjøre det jeg gjør.
Men hvordan klarer vi å ikke godta "jeg kan ikke.." tanken?

Den tingen som oftes kom til meg (som er ganske sentral ift tjenesten min) var "jeg kan ikke synge". Jeg skriver ikke dette fordi at jeg trenger å høre "Jo Ida, du kan da synge!", men det var det jeg strevde med. Og det er vanskelig, jeg var kjempe usikker! De første gangene jeg skulle ta lydsjekk, og måtte synge alene for at de skulle få riktig lyd på meg..hjelp så nervøs jeg var! Og siden jeg var så nervøs ble det sikkert ikke veldig fint heller..

Midt oppi dette visste jeg at hjertet mitt lå i lovsang, og jeg visste det var det Gud hadde kalt meg til. Så hvordan skulle jeg da komme over "jeg kan ikke.."? Jeg var nok veldig svak på det punktet, og jeg tror djevelen visste om det. Han visste at "der kan jeg klare å fange Ida litt" - så da brukte han det for alt det var verdt! Og jeg skal love det føltes som han jobbet godt noen ganger.. Jeg måtte lære meg å kjenne igjen de angrepene. Jeg måtte lære meg at de tankene skulle jeg ikke godta. Og det er en prosess! Jeg kunne få høre gang på gang "så bra du synger Ida" eller "i dag sang du kjempe fint Ida!" men det hjalp ikke. Jeg hørte det som ble sagt, men det endret ikke usikkerheten inni meg. Der måtte det noe større til verks..

Et bibelvers som hjalp meg veldig er et vers jeg ofte snakker om.. "Herrens ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg.." Jes 61. Herren har salvet meg.. Uansett hvor bra man synger så er det Gud som rører ved mennesker gjennom lovsang. I det verset står det at Gud har salvet meg, og da visste jeg at så lenge jeg fokuserer på det, og ikke det at jeg følte jeg sang som ei geit med halsbetennelse, så kunne Gud røre ved mennekser. Dette verset kunne jeg lese hver dag i mange mnd! Og det forandret noe inni meg. Det og at jeg måtte gjøre ting i tro. Jeg måtte velge å stenge ute de tankene som jeg visste bare prøvde å stoppe meg. Og igjen- det er en prosess. Jeg klarte det ikke på en dag. Men når man holder fast ved det, og fyller seg med andre sannheter, så forsvinner de tankene mer og mer. 

Og sannheten er også..til et visst punkt kunne jeg nok ikke heller! Ungfilas fantastiske lydteknikkere har nok hørt mye rart fra min mic, og er heldigvis flinke til å stille lyd.. Haha- noe ganger synes jeg synd på de! Jeg hadde aldri tatt sangtimer (bortsett fra litt på videregående, men hvor seriøst det var er jeg usikker på..) så jeg hadde ikke noe teknikk. Jeg hadde ikke lært noe om hvordan man bruker teknikker for å klare å synge sanger riktig, klare å slappe av, klare å synge kontrollert. Så det måtte jeg også gjøre noe med! Jeg måtte jobbe med det inni meg, og jeg måtte jobbe med stemmen rent praktisk. Jeg begynte med sangtimer- og det skal jeg love har hjulpet! Jeg har masse igjen å lære, og må jobbe mere med det. Men prosessen er i gang.

Dette er ikke et innlegg om hvordan jeg synger, men om prøve å ikke la seg styre av "jeg kan ikke.." Som sagt, jeg har fortsatt MYE igjen å lære, og går ikke nå rundt og later som jeg er Whitney Houston. Men tankene "jeg kan ikke.." har ikke like stor kraft på det området i livet mitt lenger. Fordi jeg valgte å jobbe med det!
Hva er utfordringene dine? Er det et område der "jeg kan ikke" får lov til å holde deg tilbake? Ikke godta det! Begynn å jobbe med det. Finn et bibelvers du kan gjøre til sannhet, lær deg å kjenne igjen de løgntankene når de kommer, og stopp de.
Hvis du kan gjøre noe praktisk- gjør det!

Gud har salvet deg og kalt deg til det som
ligger i hjertet ditt,
og da har han også gitt deg
akkurat det du trenger for å klare det!



1 kommentar:

May Hilde sa...

Jeg tror nok vi alle har vært der: Jeg kan ikke. Jeg klarer det ikke osv. Da er det godt at Gud er der og drar oss fram igjen! :) Med et bibelvers som blir levende eller en sang som løfter en opp igjen.