lørdag 30. april 2011

Ord som ikke finnes..

Noen ganger prøver jeg å finne ord som ikke finnes..ord for å beskrive hva lovsang betyr for meg, og hva det kan bety for deg! For det- kjære deg, er ikke lett å beskrive!

Når jeg lovsynger skjer det ett eller anna spesielt. Det er alltid i lovsang jeg har følt jeg har fått kontakt med Gud, mye fordi hjertet mitt kan uttrykke seg uten å måtte sette ord på alt. Og det er en helt egen greie- som betyr SÅ mye for meg og livet mitt. Jeg vet hva det gjør med meg, og jeg vet hva det gjør med forholdet mitt til Gud. Den tryggheten, kjærligheten, godheten, nærheten og gleden jeg føler i lovsang skulle jeg ønske jeg kunne beskrive akkurat sånn det føles. For tro meg- da ville de fleste lovsunget dagen lang! Men ord blir fattige..ord kan ikke beskrive det..


Bildet er lånt fra google.no

Er en lovsang som sier "det er helt umulig å beskrive hvem Du er med bare ord.." Og det er sant! Det er faktisk umulig å beskrive det. Jeg kan prøve så godt jeg kan, og skrive så mange blogginnlegg jeg vil, men til syvende og sist må det oppleves og erfares.

Hjertet mitt bak denne bloggen er å dele litt om hva lovsang er, hva det kan gjøre med deg, det at det er så mye mer enn bare ord og toner, og ut i fra det inspirere til å ha et lovsyngende hjerte. Men om ikke du opplever og erfarer å møte Gud i lovsangen selv tror jeg desverre ikke det jeg skriver kan hjelpe så veldig. I lengden er det kun de personlige møtene med Gud som holder.

Bønnen min er at jeg kan være med å inspirere. Og bønnen min er også for deg at du skal få de møtene med Gud gjennom lovsang. De møtene som jeg vet forandrer mitt liv, og gjør at jeg søker enda mer av hvem Gud er. De møtene som gjør at jeg i skrivende stund har et hjerte som skriker etter å finne på et ord som beskriver det, fordi jeg vil alle skal oppleve det! Velg å søke etter det! Velg å si til Gud: nå forventer jeg at du kommer og møter meg når jeg løfter blikket og lovsynger deg. Åpne opp for et hjertemøte med Gud i lovsangen, så vil du se du også..

..at ord blir fattige!

Ha en god helg alle sammen

torsdag 28. april 2011

Legg det i hjertet ditt..

..og grunn på det!

Jeg får litt julefeeling av akkurat den setningen der skal jeg innrømme, er ikke juleevangeliet jeg har tenkt å dra frem nå. Men denne setningen har gjort noe med meg flere ganger. Første gang for en god stund siden da jeg snakket med en kamerat. Det var noen som profeterte over livet mitt, og jeg skjønte det ikke helt. Da sa han: legg det i hjertet ditt!

Jeg leste juleevangeliet for en stund siden, og der kom det igjen.. Maria hadde nettopp fått høre at hun skulle bli mamma, og ikke til hvem som helst. Det er litt av en nyhet å få det! Hva gjorde hun? Hun la det i hjertet sitt, og grunnet på det!

Det var for ikke lenge siden ei i Ungfila som kom og sa noe til meg, et bilde hun fikk. Der og da skjønte jeg det ikke helt, men jeg sa til henne "Takk for at du sa det, jeg legger det i hjertet mitt.." Og det gjorde jeg. Noen dager senere hadde jeg en opplevelse der jeg var med og ledet lovsang, og trengte akkurat det hun hadde sagt til meg. Tenk om jeg hadde forkastet det bare fordi det ikke traff meg der og da? Jeg la det i hjertet mitt!

Jeg har hatt SÅ mange opplevelser i lovsangssettinger, i forhold til drømmene mine, i forhold til andre omstendigheter, der jeg blir minnet på noe som har blitt sagt for en stund tilbake. Noe jeg har fått høre som jeg ikke har skjønt der og da, men plutselig gir det mening. Og det er så viktig å ta vare på de tingene! Vi er som mennesker generelt dårlig på å ta imot komplimenter..venn deg til å si takk, jeg legger det i hjertet mitt. Vi må fylle oss med de tingene, de positive, oppbyggende tingene!

Gud har et helt annet perspektiv på ting enn oss, og Han er kjempe flink på å forberede oss på det som kommer. Han visste at jeg kom til å trenge det hun sa til meg! Det er ikke alt som gir mening der og da, men ikke forkast det. De tingene har gjort masse med meg som lovsanger, og i livet jeg lever! Når jeg lovsynger møter jeg Gud hjerte til hjerte, og da får han røre ved, og vekke til live, de tingene jeg har lagt der!

Så da vet du hva du skal nå? Bestemme deg for å ta vare på det som blir sagt til deg (så lenge det er noe positivt og oppbyggende), og tankene som Gud gir deg. De kan bety kjempe masse i tiden du har foran deg..

..la han skrive det på hjertet ditt!

tirsdag 26. april 2011

Ukens lovsang: Immanuel

Immanuel
Marie Hognestad

Hvilket mysterium, Gud som menneske i blant oss
Hvilken fornedrelse, å gå fra herlighet og kraft til svakhet
Som et barn, frivillig ble du forsvarsløs
Lagt i armene på ufullkomne mennesker
du skulle frelse fra deres synd

Immanuel, Immanuel
Gud med oss
Du gav deg selv, du gav deg selv
inn til oss

Hvilket mysterium, Gud som tjener for det han hadde skapt
Hvilken fornedrelse, å gå fra himmelens skjønnhet til en stall
Kjærlighet, som overgår menneskelig tanker
Fullkommen kjærlighet, som forteller oss hvem vi er

Hvilket mysterium, Gud som menneske
Hvilket mysterium, Gud som menneske
Den høyeste som tjener, skaperen som du skapte
Hvilket mysterium, hvilken uendelig kjærlighet

Er det rart at englene sang
Ære være Gud i det høyeste, i det høyeste!
Er det rart at sangen rundt tronen hans er
Verdig, verdig, verdig!


Igjen- den nye plata til Marie Hognestad "Bøy kne" anbefales på det varmeste- hun skriver veldig mange bra låter! Dette er en av favorittene, og jeg skal prøve å dra frem noen av tingene jeg legger ekstra merke til.

Hvilket mysterium, Gud som menneske iblant oss.. Noen ganger går jeg gjennom ting der jeg kan tenke "guri malla, Gud kan umulig skjønne hvordan dette er, eller dette oppleves! Han er Gud, han skjønner ikke hvordan dette føles.." Men vet du at det er ikke sant? Gud kom ned som menneske. Det betyr at Han har levd i verden, Han har opplevd det å møte prøvelser, gleder, og alt vi opplever! Jeg trenger virkelig å bli minnet på det i perioder!

Hvilken fornedrelse, å gå fra herlighet og kraft til svakhet.. Tenk å gå fra himmelen, ned til jorden! Han ble menneske, og måtte kanskje kjenne på svakheten vi ofte føler. Men det sier så mye om den Han er!

 
Hvilket mysterium, Gud som tjener for det han hadde skapt.. Gud skapte himmelen og jorden. Men han ble ikke sittende som konge og herske over det. Han kom ned til jorden, og ble en tjener. Han kom ned for å dø for alle våre synder.

Jeg har tidligere skrevet en serie om Guds kjærlighet. Og er det noe som stadig treffer hjertet mitt, er det Guds kjærlighet. Jeg oppdager mer og mer av hvor stor, dyp, uendelig, god, omsorgsfull, og fullkommen den er. En kjærlighet, som overgår menneskelig tanker..

En annen ting vi kanskje kan glemme litt i hverdagens jag og mas er at Gud var ikke på jorden bare for 2000 år siden. Fysisk- ja. Men vi glemmer det faktum at Han er her nå også. Vi har hørt det 1000 ganger, "Gud er med deg". Men det er sant! Gud med oss.. Han er med i det som skjer, og Han har vært på jorden, så Han skjønner hvordan det er!

Hver gang jeg hører denne låta skrur jeg opp når det kommer til bro-partiet. For jeg blir helt satt ut, og det blir kjempe sterkt! Tenk over alt som sies i denne låta..og når du gjør det..

Er det rart at englene sang
Ære være Gud i det høyeste, i det høyeste!
Er det rart at sangen rundt tronen hans er
Verdig, verdig, verdig!


lørdag 23. april 2011

Jeg kan ikke..

Har du noen gang sagt dette når du får spørsmål om noe, eller når Gud legger en drøm fremfor deg? Det har jeg! Og det har nesten tatt knekken på meg flere ganger. Det har nesten klart å stoppe meg fra å gjøre det jeg gjør.
Men hvordan klarer vi å ikke godta "jeg kan ikke.." tanken?

Den tingen som oftes kom til meg (som er ganske sentral ift tjenesten min) var "jeg kan ikke synge". Jeg skriver ikke dette fordi at jeg trenger å høre "Jo Ida, du kan da synge!", men det var det jeg strevde med. Og det er vanskelig, jeg var kjempe usikker! De første gangene jeg skulle ta lydsjekk, og måtte synge alene for at de skulle få riktig lyd på meg..hjelp så nervøs jeg var! Og siden jeg var så nervøs ble det sikkert ikke veldig fint heller..

Midt oppi dette visste jeg at hjertet mitt lå i lovsang, og jeg visste det var det Gud hadde kalt meg til. Så hvordan skulle jeg da komme over "jeg kan ikke.."? Jeg var nok veldig svak på det punktet, og jeg tror djevelen visste om det. Han visste at "der kan jeg klare å fange Ida litt" - så da brukte han det for alt det var verdt! Og jeg skal love det føltes som han jobbet godt noen ganger.. Jeg måtte lære meg å kjenne igjen de angrepene. Jeg måtte lære meg at de tankene skulle jeg ikke godta. Og det er en prosess! Jeg kunne få høre gang på gang "så bra du synger Ida" eller "i dag sang du kjempe fint Ida!" men det hjalp ikke. Jeg hørte det som ble sagt, men det endret ikke usikkerheten inni meg. Der måtte det noe større til verks..

Et bibelvers som hjalp meg veldig er et vers jeg ofte snakker om.. "Herrens ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg.." Jes 61. Herren har salvet meg.. Uansett hvor bra man synger så er det Gud som rører ved mennesker gjennom lovsang. I det verset står det at Gud har salvet meg, og da visste jeg at så lenge jeg fokuserer på det, og ikke det at jeg følte jeg sang som ei geit med halsbetennelse, så kunne Gud røre ved mennekser. Dette verset kunne jeg lese hver dag i mange mnd! Og det forandret noe inni meg. Det og at jeg måtte gjøre ting i tro. Jeg måtte velge å stenge ute de tankene som jeg visste bare prøvde å stoppe meg. Og igjen- det er en prosess. Jeg klarte det ikke på en dag. Men når man holder fast ved det, og fyller seg med andre sannheter, så forsvinner de tankene mer og mer. 

Og sannheten er også..til et visst punkt kunne jeg nok ikke heller! Ungfilas fantastiske lydteknikkere har nok hørt mye rart fra min mic, og er heldigvis flinke til å stille lyd.. Haha- noe ganger synes jeg synd på de! Jeg hadde aldri tatt sangtimer (bortsett fra litt på videregående, men hvor seriøst det var er jeg usikker på..) så jeg hadde ikke noe teknikk. Jeg hadde ikke lært noe om hvordan man bruker teknikker for å klare å synge sanger riktig, klare å slappe av, klare å synge kontrollert. Så det måtte jeg også gjøre noe med! Jeg måtte jobbe med det inni meg, og jeg måtte jobbe med stemmen rent praktisk. Jeg begynte med sangtimer- og det skal jeg love har hjulpet! Jeg har masse igjen å lære, og må jobbe mere med det. Men prosessen er i gang.

Dette er ikke et innlegg om hvordan jeg synger, men om prøve å ikke la seg styre av "jeg kan ikke.." Som sagt, jeg har fortsatt MYE igjen å lære, og går ikke nå rundt og later som jeg er Whitney Houston. Men tankene "jeg kan ikke.." har ikke like stor kraft på det området i livet mitt lenger. Fordi jeg valgte å jobbe med det!
Hva er utfordringene dine? Er det et område der "jeg kan ikke" får lov til å holde deg tilbake? Ikke godta det! Begynn å jobbe med det. Finn et bibelvers du kan gjøre til sannhet, lær deg å kjenne igjen de løgntankene når de kommer, og stopp de.
Hvis du kan gjøre noe praktisk- gjør det!

Gud har salvet deg og kalt deg til det som
ligger i hjertet ditt,
og da har han også gitt deg
akkurat det du trenger for å klare det!



tirsdag 19. april 2011

Ukens lovsang: Så dyp en kjærlighet

Impuls

Jeg har en far, en far ulik alle andre
en som kjente meg før dagen jeg ble til
Han ser til meg, om mitt liv er fylt av glede
eller om jeg strever for å helt forstå

Så dyp en kjærlighet en fars hengivenhet, utstilt på et kors
så gjennomtrengende og livsforvandlende din omsorg er for meg
Du er min far og jeg er ditt barn

Jeg kommer med mine nederlag og seire
Med mitt jag for selvbehag i dette liv
Jeg legger ned alt jeg er i dine hender
her vet jeg at du vil være god mot meg

Gud jeg faller ned
Gud jeg faller ned
I dine armer

Dette er ikke en ny låt, men den har gått på repeat den siste tiden. Den er helt fantastisk!

Om mitt liv er fylt av glede, eller om jeg strever for å helt forstå.. Jeg kan si det gang på gang..livet er en berg og dalbane. Men det forandrer ikke hvem Gud er, og det trenger ikke påvirke livet ditt i lovsang! Noen ganger er livet en dans på roser, og jeg føler jeg svever. Gud er den samme! Andre ganger er alt vanskelig. Jeg vrir hodet til jeg blir gal, for å prøve å forstå hvorfor alt skjer. Så vet jeg samtidig at Gud er den samme, uansett!

Så dyp en kjærlighet.. Jeg skjønner fortsatt ikke Guds kjærlighet. Jeg opplever mer og mer av den dag for dag, og er SÅ takknemlig for den uendelige, perfekte kjærligheten. Men jeg forstår den fortsatt ikke fullt ut, og det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre heller. Den er dyp- og når vi tror vi har nådd "bunnen" er den enda dypere- og vi ser enda mer av hvor uendelig og perfekt den er! 

Hvis jeg går gjennom en utfordrende periode tar de tingene ofte mye av både tanker og følelser. Mitt i det kan jeg oppleve Guds kjærlighet. Guds kjærlighet som ikke gir seg, og ikke lar de tingene få ta alt av tanker og følelser. Så gjennomtrengende! Når Guds kjærlighet får slippe til er den da også med på å hjelpe meg gjennom disse tingene..livsforvandlende!

Jeg kommer med mine nederlag og seire.. Det er ikke alt vi får til som vi skulle ønske, og jeg har lært meg å legge det også fremfor Gud. Like viktig er det å legge våre seire fremfor Gud! Når ting går bra- legg det også fremfor Gud og ikke la det ta fokus bort fra Gud. Det vi gjør, gjør vi i Gud! Det er Han som skal ha æren!

Det er noe ved oss mennesker.. Vi har ofte mye fokus på oss selv, vi ønsker å bli bekreftet, vi ønsker å bli elsket, vi ønsker å vite at vi får ting til. Og det trenger ikke være negativt, det er helt normalt. Vi har et jag etter selvbehag. Jeg tror det er viktig å legge det også fremfor Gud..med mitt jag for selvbehag i dette liv. Vi må skifte fokus fra et jag etter selvbehag, til å leve livet vårt for Gud og for andre. Vi trenger å bli bekreftet, elsket, og vite at vi klarer ting. Men finn disse tingene i Gud!

Jeg vet ikke hva det er, men det likevel synes jeg det er helt fantastisk å synge delen Gud jeg faller ned i Dine armer! Kanskje det er fordi jeg vet at om jeg faller ned i Guds armer blir jeg tatt imot uansett?

Jeg faller ned i Dine armer..
 

lørdag 16. april 2011

Kraften i lovsang

Lovsang er så mye mer enn ord og toner! Det er et hjerte som connecter med Guds hjerte, vår sjel og vår ånd strekker seg mot Gud. Jeg tror det er en kraft i lovsang som går langt forbi vår forstand. Jeg tror det er en kraft i lovsang som kan forandre menneskers liv for alltid. Ikke bare gi frysninger der og da, men forandre liv for alltid.  Når vi gjennom lovsang velger å gi Gud ære, på tross av det vi står midt oppi, tror jeg han kan møte oss på den måten vi trenger det. Det hjelper oss å løfte blikket bort fra de utfordrende tingene, og opp på han som er skaper av alt – Majestet!
Jeg kommer nå til å komme med et par eksempler for å prøve å sette ord på litt mer av kraften i lovsang.

Manifestasjoner
Vi lovsynger ikke Gud for å få frysninger eller gåsehud, og vi lovsynger ikke Gud med et mål om å få manifestasjoner. Det betyr ikke at disse tingene ikke kan skje. Selv har jeg ikke opplevd det, og jeg synes det er helt ok. Gud møter meg på den måten jeg trenger det – manifestasjoner eller ikke! Gåsehud og frysninger; ja. Men manifestasjoner; nei. Flere av mine nærmeste venner har opplevd det, og jeg har sett Gud møte mennesker på denne måten gjennom lovsang. Jeg har full forståelse for at det kan se rart ut, og føles rart. Men jeg tror at så lenge man ikke søker manifestasjonene, men søker Guds nærvær – så blir disse manifestasjonene naturlige. Se forbi det ytre! Da blir det et uttrykk for at man virkelig blir møtt av Gud. Man blir ikke noe mer møtt av Gud om man får manifestasjoner eller ikke – det handler om hjertet. Men ikke la deg bli skremt av om mennesker blir møtt av Gud på denne måten når de velger å lovsynge Han!

Helbredelse
For en god stund siden var vi i Trondheim med UngfilaLIVE, der vi hadde lovsangskonsert. Vi hadde en kjempe fin kveld, med Gud i fokus. Da vi var ferdig fikk vi høre at det var en person som hadde stått i lovsang, og uten at noen hadde lagt hendene på han, hadde han blitt helbredet for ryggproblemer. Gud er kul - og det er en kraft i å velge å gi Han ære! Jeg synes det var helt fantastisk å høre, for det viser litt mer av hva lovsang er. Det er ikke bare ord og toner.

Et hjerte-møte
Utenom disse tingene er den kraften i lovsang som er ”mest vanlig”, men ikke like synlig, hjerter og liv som blir forandret av Gud. Hjerter og liv som blir møtt av Gud på innsiden, der det nødvendigvis ikke vises på utsiden. Gud taler til en, Gud gir drømmer, Gud reparerer det som er ødelagt. Har ikke tall på hvor mange av disse møtene jeg har hatt, og de endrer livet mitt. Og jeg elsker å høre andre fortelle når de har opplevd dette! Igjen- det er en kraft i lovsang som går langt forbi toner og ord!

Dette var noen ting som er med å vise kraften i lovsang, og vi må skjønne at det er en stor kraft. Vi skal ikke lovsynge for å oppnå disse tingene, vi skal lovsynge Gud for den Han er. Be om at du skal få se mer av Guds kraft. Be om at Gud skal vise deg mer av hvem Han er gjennom at du løfter blikket mot Han.

La lovsangen få gå være mer enn ord og toner,
og la den forandre livet ditt!


torsdag 14. april 2011

"To do"

Jeg er en liste-person..innrømmer det lett! Får jeg mye å gjøre finner jeg frem et ark (da kan jeg pynte med litt farger så det ikke ser så trist ut..) og skriver ned punkt for punkt alt jeg må gjøre, for at jeg skal få det unna. Og lister er vel og bra! Det hjelper meg å prioritere hva som haster mest, det hjelper meg å ikke glemme det, og det er helt fantastisk å stryke ut ting.

..men hva med de tingene jeg ikke får gjort? De blir stående på lista, så må jeg føre de videre på den lista jeg lager neste dag, som da blir enda lengre. Fortsetter det sånn blir den lista ganske lang etterhvert (og da hjelper det ikke så mye med farger heller..) 70% av det som står på de listene er som regel ting som må gjøres ift tjenesten min. Ikke misforstå meg- jeg elsker det jeg gjør, og er veldig takknemlig og priveligert som får gjøre det! Men er det alltid like lurt å skrive liste?

Noen ganger blir jeg mer stressa av den lista. Og det er sikkert noe av det jeg skriver på som ikke trenger å stå der! Det blir bare ting som gjør at den ser lang ut, og ting som tapper energien min. Det er DE tingene vi må luke bort.


Bildet er lånt fra google.no

Jeg aner ikke om du er en liste-person, eller om du har andre måter å gjøre ting på. Der er det vel bare kreativiteten som stopper en. Men jeg vil du skal tenke over de tingene du "burde" gjøre. Er det alt du faktisk MÅ gjøre, eller er det noe du kan droppe (som bare tar energi)? Selvfølgelig, det er ikke alle tingene i livet som er like givende; de må fortsatt gjøres! Men kanskje noe på den lista må byttes ut med en ting som gir deg energi?

Jeg får energi av å sette meg ned på morgenen med bibelen og kaffe (hjelp- nå hørtes jeg gammel ut!!) - så da blir det en del av "lista mi". Jeg får energi av å trene (det funker å trene med lovsang på øret..) - så da blir det en del av "lista mi". Jeg får energi av gode samtaler med mennesker som inspirerer meg (har blitt en del kafeturer de siste årene..) - så da blir det en del av "lista mi". Vi trenger de tingene! Og jeg merker jo også at mange av de tingene som gir meg energi, er ting der det er meg og Gud. Det, kjære deg, er fordi vi da går til kilden!

Ikke la tjenesten din være preget og styrt av den lista over ting du burde få gjort, det holder ikke i lengden. Se på hva du gjør, hva du tenker du må gjøre..og bytt noe ut med det som gir deg energi. La de tingene som gir deg energi være preget av at du bruker tid med Gud, gå til kilden for alt! Det er det tjenesten din skal være preget av-

et liv som har en førsteprioritet i Guds nærvær!


tirsdag 12. april 2011

Ukens lovsang: Elskede Jesus

Elskede Jesus
Marie Hognestad

Elskede Jesus
Ingen kan sammenlignes med Deg
Elskede Jesus
Du er den eneste for meg

Du er den strålende morgenstjerne
Den fremste blant ti tusen menn
Du bor i et lys ingen kan nærme seg
Du er den første og den siste
Hersker over kongene på jorden
Din skjønnhet overgår alt jeg kan tenke meg

Så kom og ta Din plass på tronen i mitt hjerte
Jeg kroner Deg som konge med min kjærlighet

Elskede Jesus
Du er alt mitt hjerte trakter etter
Elskede Jesus
Det er bare du som tilfredstiller

Jesus, Jesus
Du er skjønn og herlig
Jesus, Jesus
Du er skjønn og herlig

Denne lovsangen har lenge vært en favoritt! Den kom ut på plate først for en uke siden, så da kan jeg skrive om den. En nydelig låt som er skrevet av Marie Hognestad. Hun gav forrige uke ut plata "Bøy kne" som jeg virkelig anbefaler. Er du i Oslo området skal hun ha releasekonsert førstkommende fredag- ta deg turen dit!

Elskede Jesus, ingen kan sammenlignes med Deg.. Noen ganger klarer vi oss fint alene. Livet er bra, og vi klager ikke. Men uansett om livet er bra eller utfordrende innser jeg ofte at ingen kan sammenlignes med Jesus. JA, alt kan være bra- men jeg vet likevel at uansett hvor bra det er kan det ikke sammenlignes med den Han er!

Du er den strålende morgenstjerne.. Det er noe ved denne setningen, noe spesielt! Jeg bruker alltid litt tid på morgenen før jeg drar hjemmefra sammen med Gud, og det betyr mye for dagen min. Og Gud blir på en måte en stjerne som lyser, og setter igang dagen. En ny dag, full av nye opplevelser, tanker og gleder. Uansett hvordan dagen i forveien har vært så er Han den strålende morgenstjerne! 

Kom og ta Din plass på tronen i mitt hjerte.. Dette er en bønn jeg ofte ber. Ja, den må man noen ganger be flere ganger. Vi liker å ha kontroll på alt som skjer, vi liker å kjøre løpet selv- det er mye bedre når vi vet akkurat hva som skjer. Men jeg trenger at Gud tar sin plass der Han skal- på tronen i mitt hjerte!  Og da velger jeg også på nytt å krone Han som konge. Ikke med noe jeg kan prestere eller gjøre. Men med å gi Han min kjærlighet- det er det eneste jeg trenger..jeg kroner Deg som konge med min kjærlighet!

Gjennom denne låta blir det mer og mer ekte for meg å si Elskede Jesus,
og å si med hele meg

Du er skjønn og herlig!

lørdag 9. april 2011

LEV drømmen din!

Er du klar for en ny "drømme-helg"?

Vi skal drømme større. Vi skal drømme drømmer som går langt forbi de vi klarer i egen styrke. Vi skal hele tiden ta steg fremover, og vi skal ikke bli komfortable der vi er.
Men husker du å se verdien av de drømmene du lever?
Husker du å være takknemlig for det du opplever, og de stegene du har tatt?
Husker du å leve drømmen din?

For noen dager siden leste jeg gjennom noen ting jeg har skrevet for en stund siden, drømmer jeg har hatt og har. Og innså på nytt at mange av de lever jeg midt oppi. De drømmene som var alt for store- jeg lever de. Samtidig som jeg lever disse drømmene tar jeg nye steg, og går mot nye drømmer. I boka jeg leser om dagen sto det litt om dette. Før vi jager videre mot det neste steget er det SÅ viktig å se på hva de drømmene vi lever faktisk gjør med oss. Se tilbake på de stegene vi har tatt, og hva vi kan lære. Se verdien av det vi står i akkurat nå. Være takknemlig..


..så jeg satt meg ned og skrev. Skrev rett og slett en liste over hva perioden opp mot de drømmene har gjort med meg. Hva jeg har lært, hvordan jeg har utviklet meg, og hva jeg har fått være en del av. Mens jeg skrev ble jeg bare mer og mer satt ut. For Gud har gjort mer i meg enn jeg hadde trodd! De små stegene som vi tar hver dag, de gjør mer med oss enn vi aner! Og de er sykt nødvendige. Jeg innså også hvordan ting har blitt lagt til rette, og hvordan Gud holds my world in His hands.

Det er helg- og vi har litt ekstra tid. Så da blir utfordringen: sett deg ned og se på livet du lever, og drømmene du lever. Se på hva du får være med på, hvilke steg du får ta, og tillat deg selv å være takknemlig! På den måten haster du ikke bare videre mot den neste drømmen, men får maksimalt ut av den perioden du er i. Og..

..tillat deg selv å leve drømmen din!


torsdag 7. april 2011

Skuldre å stå på..

Som menneske, som lovsanger, som lovsangsleder, opplever man mye! Det er mange valg å ta, mange følelser å håndtere, og mange nye steg på veien. Vi skal klare å se verdien av den epoken vi er i, og samtidig strekke oss videre. Er det noe jeg er utrolig takknemlig for er det mennesker som har gått før meg. Mennesker jeg kan spørre om råd, og fortelle hva jeg går igjennom. De har ofte vært gjennom det samme selv, og vet hva jeg snakker om, og hvordan det føles.

Jeg er fortsatt på en reise. Jeg har mange steg foran meg, og jeg tror ikke det stopper her. The best is yet to come! Men når man lever hverdagen, hvor lett er det ikke da å bli komfortabel der man er? Det vil jeg ikke! Jeg har hele tiden en lengsel etter noe mer. Jeg har lyst til å ta nye steg. Jeg har lyst til å bli utfordret ved hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Jeg vil ikke bli komfortabel og klare meg alene, men hele tiden være avhengig av Gud i det jeg gjør, og ha hovedfokus og blikket på Han! Og her..er jeg igjen takknemlig for de som har gått foran.

For en stund siden tenkte jeg en del på dette, og merket at "nå trenger jeg noen som kan strekke meg litt fremover!" Jeg snakket med ei god venninne om det, og vi vred hodene våre litt. Lang historie kort: jeg sendte en mld til ei dame som gikk på Hillsong for 4 år siden. Jeg hadde vel såvidt snakket med henne der nede, og hadde ikke snakket med henne siden vi kom hjem. Men jeg visste at det er ei bra dame. Hun brenner for lovsang, har stått og står i de samme tingene som jeg gjør, og skjønner hva jeg går gjennom. Jeg måtte være litt frimodig, for jeg visste ikke om hun husket meg engang.. Det gjorde hun, og hun sa ja til å være min mentor! Er jeg takknemlig? JA!


Bildet er lånt fra google.no


Hva betyr det?
Hun har ikke 2 timers lange tlfsamtaler med meg hver dag, og sjelesorg en gang i uka. Det er helt enkelt at jeg sender henne en mld om det er noe spesielt. Jeg vet at hun backer meg. Jeg dro og besøkte henne en helg der vi bare ble kjent, (tror vi skravlet i ett fra jeg gikk av flyet til hun sendte meg avgårde igjen..) og snakket en del om lovsang. Bare der fikk jeg ting og tenke på, og ble utfordret. Det er så viktig og bra for meg! Det hjelper meg å søke Gud i det jeg gjør, og å ikke gi meg der jeg er nå!

..og jeg anbefaler det! Finn en person som kan være mentor for deg. En person som bare kan spørre deg "hvordan går det?" og gi deg litt utfordringer og spørsmål ved det du gjør. En som kan gi deg noen skuldre å stå på i en periode. Noen ganger gjør det at du må utenfor komfortsonen din, men det er en god ting! Finn en person som som kan relatere deg til, og som går i det samme som deg!

Hva om personen sier nei?
Det er en risk å ta. Men uansett- du taper ingenting på å spørre! Jeg kunne risikere at hun sa nei, men det er greit. Noen ganger har man mye å gjøre, eller en plass i livet der det å være mentor ikke er et alternativ. Og det er en ærlig sak! Personen du spør blir uansett beæret av å bare få det spørsmålet. For tenk så stort å få følge opp et menneske på den måten! Så ikka ta det personlig om du får et nei, da spør du noen andre.

Se rundt deg (eller ikke rundt deg- hun bor mange timer fra der jeg bor!) og vær litt frimodig. Ydmyk, og frimodig! Ta kallet ditt på alvor, finn noen som ansvarlig gjør deg og er der for deg..

..og ikke godta et komfortabelt liv!


tirsdag 5. april 2011

Ukens lovsang: How great is our God

Chris Tomlin

The splendor of a king
Clothed in majesty
Let all the earth rejoice
All the earth rejoice

He wraps himself in light
And darkness tries to hide
And trembles at His voice
Trembles at His voice

How great is our God
Sing with me how great is our God
All will see how great,
How great is our God

Age to age He stands
And time is in His hands
Beginning and the end
Beginning and the end

The Godhead Three in one
Father, Spirit ,Son
The Lion and the Lamb,
The Lion and the Lamb

Name above all names
Worthy all our praise
My heart will sing
How great is our God

For en mektig lovsang! Noen ganger går det litt opp for meg hvor stor, mektig og fantastisk Gud er. Denne låta hjelper meg å bli minnet på det.

Clothed in majesty.. tenk på det da..oversetter du det ord for ord høres det litt rart ut, men tenk heller sammenhengen. Det sier bare litt om hvor mektig Gud er. Ikke på en negativ måte, på en god, positiv og trygg måte. Majestet!

He wraps Himself in light.. Når man bor i byen er det som regel alltid noe lys rundt en. Men tar man en tur på fjellet, eller en plass som ligger litt mer øde, da blir mørket straks mye mer synlig. Noen ganger føler man seg litt omringet av mørket. Men Gud er omringet av lyset! Han er pakket inn i lys! Og det lyset bringer Han med seg, ergo: vi bringer det med oss!

Age to age He stands.. Gjennom hver generasjen, gjennom hver tidsepoke- blir Gud stående. Den samme Gud som dine besteforeldre kanskje løftet hendene sine mot, den samme Gud løfter du dine hender mot i dag. Han endrer seg ikke. Og som jeg har skrevet før..Time is in His hands..

My heart will sing how great is our God! Et lovsyngende hjerte..et hjerte som lovsynger.. Når jeg synger kommer det ofte ut i form av ord og toner. Men det er hjertet mitt som uttrykker disse tingene. Det er hjertet mitt som lovsynger. Og det er DET som er lengslen min: at hjertet mitt skal lovsynge. At det aldri skal bli tomme ord, eller tom sang- men et hjerte som uttrykker hvor stor vår Gud er!

Uansett hva jeg skriver nå blir ord fattige. Ord kan ikke beskrive hvor stor Gud er. Men bruk denne låta om du kan, og la den hjelpe deg å få noen glimt av hvor stor Gud er. Og be om at gud skal vise deg det. For Han er virkelig stor, mektig, majestet!

How great is our God!


Ønsker du blekke på låta kan du følge denne linken

lørdag 2. april 2011

Lovsynge uansett hva?

Livet inneholder mange ulike gleder og utfordringer. Dagene, ukene, månedene kan være veldig forskjellige, og på en eller anna måte lærer man noe av alt. Jeg har nettopp vært gjennom en uke som går under kategorien "veldig utfordrende", og det påvirker det meste. Hadde jeg lyst til å hoppe opp og ned og lovsynge? Nei. Men det er greit. Hadde jeg lyst til å strekke armene mine opp mot Gud, synge høyt "I need You more" og virkelig føle at alt går bra? Ja. Men det er vanskelig å få til fordi følelser og tanker er litt andre steder. Det som er den største lengslen min, og burde være lett å gjøre, kan bli kjempe utfordrende å gjennomføre. Man vet jo at Gud er den samme? Man vet jo at man skal lovsynge uansett hva?

Som jeg skrev, man lærer noe av alt. Av praktiske årsaker har jeg ikke hatt mulighet til å synge høyt (det ville i tilfelle blitt fryktlig rart..), og jeg har ikke hatt et veldig stort behov for å bruke masse stemme heller. Men jeg tror jeg har fått se enda mer av dybden i lovsang.

Be still in the presence of the Lord,and wait patiently for him to act.
Salme 27:7

Gud kaller oss til å lovsynge han med ord og toner, men han kaller oss også til å være stille. Kanskje det var greit at jeg ikke hadde mulighet til noe annet, for da hadde jeg ikke skjønt det på samme måten. Men selv om jeg ikke har sunget høyt, selv om jeg ikke har hatt verken piano eller gitar rundt meg, så har det ikke gått mange minuttene uten av hjertet mitt har sunget en eller anna låt. Låter med tekster som jeg virkelig har trengt å uttrykke har dukket opp, og gått på repeat inni meg. Og det har vært helt fantastisk, og virkelig hjulpet meg! Jeg tror det er en form for lovsang som vi trenger å bli minnet på. Vi trenger å la hjertet lovsynge!

Be still, and know that I am God!
Salme 46:10

Jeg har sagt det før, men ikke la de ulike periodene du er i hindre deg i å lovsynge. Gud er den samme, og fortjener akkurat det samme. Kanskje det bare ser litt annerledes ut. Jeg vet kjempegodt at det siste man har lyst til er å synge (selv om det er en lengsel i hjertet..) Jeg vet kjempegodt at det er vanskelig å fokusere, og løfte blikket. Noen ganger trenger man å synge på tross av det, som en troshandling. Andre ganger trenger man rett og slett å være stille, og la hjertet lovsynge. La hjertet uttrykke de tankene, lengslene og proklamasjonene som trengs. Gud ser det og hører det! Og han elsker det han hører!

Jeg sier ikke at da ordner alt seg. Ting må fortsatt gjennomføres, og alle følelsene er ikke på plass, selv om låtene går på repeat i innvendig. Men jeg vet likevel at det gjør noe med en! Man får uttrykke det man trenger, man blir minnet på sannheter, det styrker troen en har, og det hjelper en å løfte blikket!

Så det er min lille oppfordring i dag..
..ikke la noe hindre deg i å lovsynge, men være villig til å endre på uttrykket hvis det må til. Rop hvis det trengs, strekk armene dine mot himmelen, og tillat også deg selv
å være stille og la hjertet lovsynge..