torsdag 3. mars 2011

Ta steget selv!

Har du noen gang gått og ventet på å bli spurt om å bli involvert i en spesiell tjeneste? Tenkt tanken "de kommer sikkert og spør om jeg vil være med hvis det er meninga"? Ser de ikke gaven min på dette området? Det tror jeg vi alle har, på en eller anna måte. Og her, kjære deg, skal jeg fortelle deg noe. De fleste gangene må du ta steget selv! Beklager hvis det kom som et sjokk, men det er realiteten.

Jeg var ca 16 år da jeg startet mitt første lovsangsteam hjemme i menigheten, med det var ingen som sa "Ida, vil du starte et lovsangsteam?" Det lå på hjertet mitt, og jeg måtte ta steget og gjøre det selv.

Da jeg flyttet til Oslo og begynte i Ungfila var det ingen som møtte opp på døra mi og sa "Hei, kan ikke du være med og synge?" Det lå på hjertet mitt, og jeg kontaktet de selv og sa jeg var interessert i å være med å bygge lovsangsarbeidet. (Det er noen år siden, men tro meg- jeg husker det den dag i dag.. Var KJEMPE nervøs! Ler litt av det nå..)

For noen dager siden snakka jeg med ei nydelig jente i Ungfila om tjeneste i lovsang, og hun fortalte at hun virkelig har et hjerte for det. Hun hadde hatt lyst til å ta det neste steget mange ganger, men det virket alltid som det var noe som hindret henne. Tanker som ofte dukker opp kan være vanskelige å skyve unna! Hun tok steget, hun kom og sa at hun ville involvere seg, og jeg gleder meg til å se alt som ligger foran henne, og planene Gud har! (Jeg heier på deg frøken!) Men hør her- hun måtte ta steget selv, og jeg vet det kostet henne litt! Og som hun sa: det virket alltid som det var noe som hindret henne..

Sånn kommer det desverre ofte til å være. Tanker om prestasjon, "jeg synger eller spiller ikke bra nok.." Tanker om hva andre mener og føler om du tar det steget "jeg kan ikke flytte dit og gå på bibelskole- jeg burde ta en utdannelse.." Om du følger hjertet ditt, og tar nye steg inn i det Gud har for deg, så blir du nemlig farlig. Og da er det en som vil prøve å hindre deg i det. Men ikke la det stoppe deg! Ta det som et godt tegn, da vet du at du er på rett vei.. Det kostet henne litt å gjøre det, og sånn er det også. Du må ta et steg ut i noe som kanskje er utenfor din komfortsone, og et steg på vannet. Men du kommer til å merke at når du tar det steget- da er Gud med på det- og da er du igang! Gud vil vise deg hvilke vei du skal gå, men det er lettere for Han å styre en bil som det allerede er fart på..


Bildet er lånt fra google.no

Noen ganger har Gud åpnet dører for meg, og jeg har fått spørsmål og tilbud om å være med på ulike ting. Men jeg satt selv i gang bilen.. Er det et steg foran deg du går og venter på å ta? Ta det! Ligger det noe på hjertet ditt, men du tenker "jeg venter til de spør meg"? Ikke vent!

Når det er sagt, så selvfølgelig; ALT til sin tid. Ikke jag etter å ta det neste steget om du ikke er klar for det. (Les dette innlegget om du ikke har gjort det). Men om du er klar- våg å gjøre det! Og ikke gi det som prøver å stoppe deg noe oppmerksomhet. Vi skal være ydmyke, og vi skal gjøre ting i Guds timing! Men sett i gang bilen, og la Gud styre videre.

Han vil både åpne og lukke dører for deg,
og gi deg nye steg og ta!


2 kommentarer:

Helene sa...

AMEN

Solveig sa...

Åh, FOR en herlig blogg, tvers igjennom! Akkurat hva bloggverden trenger, hehe :) Er fast leser av Rebekka (frumaela), og der så jeg plutselig din blogg også. Absolutt fast leser fra nå av :)