fredag 25. mars 2011

Lovsynge eller lede lovsang?

Hæ? Er det forskjell på det? Ja, det er det! Jeg går ikke bort fra det jeg har skrevet før- uansett om du lovsynger alene eller foran mange hundre starter det i hjertet ditt, og hjertet ditt møter Guds hjerte! Men det er fortsatt en forskjell.

Jeg starter forsiktig på dette i dag, så kommer det litt mere i morgen.

Jeg tror alle mennesker er skapt for å tilbe, det er en lengsel i oss. Og jeg tror vi er skapt for å tilbe Gud, som er verdig all ære og all vår lovsang! Der er starten. Videre tror jeg også at Gud har gitt oss alle ulike gave og talenter, og kalt oss til ulike ting. Her er det noen som er kalt til å være lovsangsledere. Og der dere, kommer den lille forskjellen inn.

Lovsang er for alle. Når du lovsynger er det ditt hjerte som møter Gud sitt hjerte. Du løfter opp din sang, og legger alt du er fremfor Gud. Du er i Guds nærvær, det er deg og Gud. Når du leder lovsang gjør du fortsatt dette, men du står også i tjeneste! Hva betyr det? Det betyr at du gjør det ikke for at du selv nødvendigvis skal gjøre det du liker best, eller oppnå noe. (Det skal du egentlig ikke uansett i lovsang. Det er Gud vi lovsynger for, vi lovsynger ikke for å oppnå en spesiell følelse. Den følelsen blir heller et resultat av at vi kommer fremfor Gud). Henger du med?

Et eksempel.. Jeg har ikke noe problem med å synge engelske lovsanger. For meg er engelsk et språk som ligger ganske tett til hjertet mitt, fordi jeg har bodd et år i Australia. Om jeg skal lede lovsang i en forsamling der det er en del eldre, som ikke har så stor forståelse for engelsk, så kan ikke jeg velge kun engelske låter! Som lovsangsleder skal man gjøre det enkelt for mennesker å lovsynge, og enkelt å løfte blikket opp mot Gud. (Ikke at de må bruke all tiden på å prøve å skjønne hva de synger, eller droppe å synge fordi de ikke skjønner det..) Hadde jeg gjort det enkelt for disse menneskene om jeg hadde valgt det JEG hadde mest lyst til? Nei. Jeg kan synge så mange engelske låter jeg bare vil når jeg har min tid med Gud, men når jeg står i tjeneste må jeg ta det på alvor. Igjen- det handler ikke om meg.

Bare så det er klart: om man leder lovsang eller ikke- det starter med et hjerte som lovsynger! Et hjerte som lengter etter mer av Gud! Et hjerte som legger ned alt, og gir Gud ære! Et hjerte som åpent og ærlig kommer fremfor Gud! Men prøv å skjønne forskjellen på når du lovsynger, og står i tjeneste som lovsangsleder.. Der legger du ned alt ditt eget, og skal lede mennesker inn i Guds nærvær.


Foto: Silje Elida Kapstad

Jeg kommer til å fortsette på dette i morgen, og da komme med noen flere tips i forhold til det å lede lovsang.

Ha en fin fredag- så snakkes vi :)





2 kommentarer:

Anonym sa...

Er de du, eller ånden som skal lede andre sjeler ?

A worshipping heart sa...

Hei :)

Skal prøve å formulere et svar på en forståelig måte :)

Jeg tror at en som er lovsangsleder er kalt til å være det, og at Gud da bruker denne personen til å lede andre mennesker, eller andre sjeler kan man også si. Gud har gitt en et mandat. Hvis jeg skal lede lovsang på et møte, så bruker jeg tid i forkant på å forberede meg. Da får jeg ofte tanker om hvilken retning lovsangen skal gå, ift tema i låtene o.l. Her tror jeg at det er tanker Gud legger ned i meg, og på den måten leder meg.

Som jeg sa; Gud har gitt oss en mandat. Det vil si at han også har gitt oss evne til å ta valg og avgjørelser. Men her tror jeg han er med og leder valgene og avgjørelsene. Underveis i møtet tar jeg valg for å lede andre mennesker, der det handler om ting man kan si og gjøre (har skrevet et eget innlegg om dette). Samtidig låser jeg meg ikke fast i de tankene jeg hadde fått i forkant. Noen ganger leder ånden meg til å f.eks ta en annen låt, og da gjør jeg det. Gjennom det møter Gud andre mennesker og sjeler.

Vet ikke om dette gav deg noe svar, men kort sagt kan man si at ånden leder meg, jeg tar valg for å gjøre det enkelt for andre å lovsynge. Gjennom det leder ånden andre til å lovsynge Gud, Gud møter andre gjennom lovsangen.

Ha en fin uke videre :)

- Ida