lørdag 19. mars 2011

En lovsanger som ofrer alt

Det tredje forbildet mitt av lovsangere leser vi om i Luke 7:36-50. Er litt langt å skrive ned alt, men trykk på linken, og les. Historien handler om en kvinne som får syndene sine tilgitt. Det som gjør historien veldig vakker, er måten hun ofrer alt, legger alt ned for Jesu føtter, selv om hun i alle andres øyne ikke er verdig å være i samme rom som han engang. I den engelske bibelen er overskriften "The sinful woman", og ut i fra det skjønner vi at det er ikke hvilken som helst kvinne det er snakk om. Hun lever ikke et liv som i våre øyne gjør at vi ville kalt henne en lovsanger. Hun har sikkert ikke tatt de beste valgene, og det tror jeg hun visste selv også. Jeg er sikker på at hun ikke følte seg verdig å lovsynge. Men det stoppet henne ikke!

Med tårene sine..
..vasket hun Jesu føtter! Tårene sine. For meg er det med tårer faktisk ganske personlig. Når man gråter er det en del av noe inni en som slippes ut, og man blir litt sårbar. Jeg er som regel ganske flink til å skjule det hvis jeg gråter. Kanskje fordi jeg ikke vil vise at jeg er sårbar? Kanskje jeg er redd for å være så åpen? Hun vasker Jesu føtter med tårene sine. Da er man ikke redd for å vise det da! Hun bøyer kne foran Han, og gråter. Hun er ydmyk, og viser at hun trenger Han, og hun er villig til å ofre alt. Og hun legger ikke skjul på noe. Hun legger ikke skjul på at hun har det vanskelig. Hun viser det så tydelig at hun vasker føttene Hans!

Vi trenger å være så åpne når vi kommer fremfor Gud. Vi trenger å legge frem det aller innerste. Ikke nødvendigvis foran alle andre, men fremfor Gud. Vi trenger å vise at vi trenger Han. Vi trenger å skjønne at vi kan komme fremfor Han selv om vi ikke føler oss verdige!

Alt hun hadde..
..brukte hun for å smøre Jesu føtter! Etter hun hadde vasket føttene Hans med tårene sine, tørket de med håret sitt, smurte hun dem inn med en olje. Den oljen var verdt alt hun hadde! Nå vet ikke jeg hvor mye hun eide, men det er ubetydelig. Om du eier lite eller mye, spørsmålet er om du er villig til å ofre alt? Og å gi Gud alt. Her kjenner jeg at jeg har litt igjen å gå. Vi liker så godt å leve et komfortabelt liv. Men tenk å klare å gi så mye i lovsang, og bare ofre alt fremfor Jesu føtter? For det som er- når man er der, når man er i Guds nærvær, da blir det kun det som betyr noe. Da ser man at alt rundt ikke er så viktig likevel.

Vi trenger å ofre tiden vår. Vi trenger å ofre stoltheten vår. Vi trenger å ofre det å leve et så komfortabelt liv. Vi trenger å ofre det å ha full kontroll til enhver tid.

Your sins are forgiven..
..sa Jesus til henne. Og hun sa ikke "nei, det tror jeg ikke. Så jeg fortsetter å snakke om det, og spørre spørsmål rundt det". Noen andre enn meg som gjør det? Hun dro. (Det står ikke at hun dro, men Jesus sa "go in peace", så jeg regner med hun gjorde det. Man hørte ganske godt etter, og gjorde som han sa tror jeg!)

Vi trenger å skjønne at vi er tilgitt. Vi trenger å godta det når Jesus sier til oss at vi er tilgitt, og ikke skal bruke tiden vår på det som holder oss fast. Vi trenger å stole på at Han kan bryte lenker, og da er de ikke verdt vår oppmerksomhet. Vi trenger å skjønne at vi trenger ikke få orden på livet før vi lovsynger. Igjen- vi trenger å skjønne at vi er verdige!

Bildet er lånt fra google.no

Lær alt du kan av denne kvinnen (gutter- dette gjelder dere også!!) som virkelig er en lovsanger som ofrer alt, og kommer fremfor Jesu føtter akkurat som hun er, selv om hun ikke lever et liv som tilsier at det ville vært naturlig. La henne inspirere deg til å ofre tårene dine, alt du har- og få kjenne kjærligheten, nåden, godheten, tilgivelsen og tryggheten ved Jesu føtter! La henne inspirere deg til å lovsynge ut i fra dette!

Ha en fin lørdag :)


3 kommentarer:

Anonym sa...

Nydelig skrevet

Anonym sa...

Takk, skal lede lovsang imorgen og kjenner det var godt å komme over dette nå! Gud velsigne deg!

A worshipping heart sa...

Så bra det kunne være til oppmuntring! Ønsker deg en velsignet helg der du er :)