torsdag 10. februar 2011

Løft blikket

Grunnlaget i hvorfor lovsang betyr så mye for meg, er at jeg der virkelig kan være bare meg og Gud. Der opplever jeg Hans kjærlighet og nærhet, og det blir plantet drømmer og sannheter i meg. Jeg er så heldig og priviligert at jeg har fått være med på mye forskjellig. Det handler IKKE om noe jeg har gjort riktig, eller gjort meg fortjent til. Men jeg har fått ta nye steg gjennom det, og Gud har møtt meg. En ting jeg har lært: det avgjørende, uansett hvilke setting jeg er i, er om jeg klarer å løfte blikket opp mot Gud..

Da jeg gikk på Hillsong spilte jeg i lovsangsteamet der. Det var en ære! Jeg fikk være med å spille på "Hillsong Conference", som er en stor konferanse med mennesker fra hele verden, og det er opp til 30 000 på møtene. Det var en helt spesiell opplevelse. Jeg sto i lovsang, løftet blikket og hjertet mitt mot Gud, og han møtte meg virkelig. Det satt spor.

...

Forrige fredag ledet jeg lovsang på Ungfila. Det er en ære! På bønnemøtet før vi starta sto alle som var der sammen med lovsangsteamet på scenen, og vi spilte en låt. Salen var tom. Det handler ikke om scenen, at man må opp dit. Men vi sang og spilte kun for Gud, det var ingen i salen som fikk fokuset vårt. Det var HELT fantastisk. Jeg sto i lovsang, løftet blikket og hjertet mitt mot Gud, og han møtte meg virkelig. Det satt spor. (Jeg er fortsatt rørt av det..)



Hva vil du frem til her Ida??
Jo.. Jeg mener ikke at en av de er riktig, og den andre er feil, så lenge man klarer å fokusere der man skal. Lovsang handler om hjertet. Uansett hvor du er, om du er i menigheten eller hjemme.. Uansett hvor mange som er sammen med deg, om det er 30 000 eller ingen..
Det som ofte er avgjørende for å bli møtt av Gud er å gi han fokus!

Rett oppmerksomheten din mot Han, ikke mot de som står i salen, eller det at salen faktisk er tom. Løft blikket ditt mot han, ikke mot det som kan føles som utfordrende. (Jeg har vel øynene mer lukket enn åpne, men likevel- blikket er mot Gud) Vend hjertet ditt mot den han er, han er ekte og trygg kjærlighet. La tankene dine være hos Gud, ikke hos det som kanskje har skjedd den dagen, den låta som kommer etterpå som du ikke er helt trygg på, hva du skal spise i kafeen etterpå..

Jeg tror dette er en nøkkel for å møte Gud gjennom lovsangen, uansett setting. Og jeg tror vi trenger å bli minnet på det. Gjennom å oppleve det å virkelig bli rørt uansett hvor mange som er i salen- skjønner man mer og mer av at det er kun Gud som er verdig vår lovsang, og det er kun han som kan røre ved oss!
Da blir plutselig ikke settingen så viktig..

..og det blir enda enklere å alltid løfte blikket!

Ha en fin dag!


2 kommentarer:

Marianne sa...

nå fikk jeg sinnsykt gode tips og insprasjon Ida, du skriver utrolig bra! :D

A worshipping heart sa...

Så bra Marianne- ta med deg det du kan og trenger :) Sov godt og ha en fin søndag i morgen!