lørdag 26. februar 2011

En lidenskap for lovsang..

Tror jeg har klart å røpe for ganske mange at jeg har en stor lidenskap for lovsang.. Jeg snakker mye om det, skriver mye om det, og bruker mye tid på det. Tanker og spørsmål rundt hvorfor lovsang egentlig betyr så mye for meg har surret rundt i hodet mitt de siste dagene, og jeg har kommet frem til en del svar. Men er det riktig å si at lidenskapen min er for lovsang?

Heng med meg videre..

Gjennom lovsang møter Gud hjertet mitt, og viser seg sitt hjerte..

Gjennom lovsang kan jeg få løfte blikket mitt opp mot Gud, selv om ikke jeg føler meg verdig..

Gjennom lovsang kan jeg uttrykke det jeg måtte trenge, uten å endre på det først..

Gjennom lovsang får jeg erfare Guds kjærlighet, nåde, og vinger som bærer meg når jeg går på vannet..

Gjennom lovsang planter Gud drømmer i meg..

Gjennom lovsang møter jeg en Gud som står med åpne armer, og smiler fra øre til øre over at jeg velger å bruke tid med Han..

Gjennom lovsang møter jeg en Gud som elsker å bare være med meg, uten at jeg må prestere..

Gjennom lovsang ser jeg Gud helbrede (eller blir fortalt etterpå at det har skjedd)..

Gjennom lovsang ser jeg Gud møte mennesker, og fylle opp et hjerte som kanskje føltes tomt, eller lime sammen et hjerte som føltes knust..

Gjennom lovsang ser jeg, og erfarer for min egen del, at liv blir forvandlet..

Hvis vi tar en kikk på alle de tingene jeg har skrevet, som var noen av svarene jeg kom frem til, så ser vi en ting. Alt handler om Gud, hvem Han er, måten Han møter meg og andre, og hva Han gjør med meg og andre. Det handler ikke om selve sangen, selve musikken, eller selve uttrykket. Sangen, musikken og uttrykket er kjempe bra! Det er gjennom det at alle tingene skjer, det er et hjelpemiddel. Jeg tror har gitt oss musikken i gave nettopp for å kunne uttrykke oss til Han, og ha disse opplevelsene med Han..

..Men det er Gud som er lidenskapen!

En av hjerte-låtene mine den siste tiden har vært, og er, You are my passion. Og den dukket opp i hodet mitt da jeg tenkte alt dette. Det er Gud som er lidenskapen min, lovsangen er et middel.



Tenk over hva lovsang er for deg, og pass på at det ikke er selve lovsangen som er lidenskapen din. La lidenskapen være Gud, alt han er og gjør, gjennom lovsangen! Fortsett å lovsynge, fortsett å lovspille, fortsett å uttrykke alt du trenger gjennom lovsang, og bruk masse tid på det (det kommer jeg til å gjøre!) Men minn deg selv på dette..

..You are my passion!

4 kommentarer:

Trine sa...

VELDIG BRA Ida!! Takk for at du deler hjertet ditt og lidenskapen etter JESUS. Glemmer vi at det er det det handler om, da blir det bare sanger, lyd og ord... Takk for at du inspirerer med bloggen din.. GLeder meg til mars...

Anonym sa...

Jeg har lest bloggen din en stund nå å du er utrolig inspirerende!!:)
Jeg har et lite problem, jeg elsker å synge og prise Gud, men jeg har så ofte vondt i halsen.. Det er ikke gøy med tanke på at jeg synger i lovsangsteam osv. Jeg lurte på om du vet om noen øvelser som hjelper, noen tips? :) Tar imot alt! :)

A worshipping heart sa...

Trine: TAKK for oppmuntring! Jeg gleder meg til mars selv :)

Anonym: Tusen takk, så hyggelig å høre. Jeg kjenner veldig til problemet ditt! Vet ikke hvordan "vondt i halsen" du får, men har slitt veldig selv med at jeg ble fort hes. Er litt vanskelig å komme med tips uten å gjøre det praktisk, og kunne vise. Men det som har hjulpet meg der, er rett og slett sangtimer. Jeg trengte det for å bruke riktig teknikk, og bruke stemmen riktig. Vet det koster litt, men der er absolutt verdt det! Er ikke sikkert det skal så mange timene til. Og det kommer til å hjelpe deg i å utvikle deg, og utvikle gaven Gud har gitt deg :) Lykke til!

Anonym sa...

Tuusen takk for tips!! Jeg går faktisk og tar sangtimer. Jeg får spørre hvordan jeg skal bruke stemmen riktig :) Tusen takk igjen. Jeg leser ofte bloggen din, du er kjempeflink!!