lørdag 22. januar 2011

Stillhet..

Ofte er vi som mennesker redd for stillheten. Dette gjelder i mange av livets situasjoner, og jeg tror også det gjelder i lovsang..

Hvordan det ser ut i praksis kan være forskjellig. Noen ganger kan det være at vi ikke våger å la det gå mer enn noen få takter musikalsk, før vi føler vi må synge noe. Eller vi kan stresse med å komme videre til neste låt, fordi det blir helt stille..

Her tror jeg vi kan ha en lang vei igjen å gå. Jeg tror vi går glipp av noe Gud har lyst til å gjøre eller si oss, ved at vi ikke våger å vente litt ekstra, for å høre hva han sier eller hva han vil. Det er en slags treningssak. Du (jeg snakker like mye til meg selv..) må bli vant med det å ikke tenke så på "hva tenker de i salen nå, siden jeg er helt stille?"

Jeg har flere ganger opplevd det at lovsangslederen blir stille, og ikke er redd for å la f.eks pianisten spille veldig rolig en liten stund. I det som skjer der taler Gud til lovsangslederen om hvor han vil det skal tas videre. Og det som skjer etterpå er da ofte veldig sterkt. Fordi Gud virkelig har fått tale om hvor han vil! Og vi erfarer at det er Gud som skal få styre det som skjer. Det er kun Gud som kan endre menneskers liv gjennom hjertemøtene i lovsang, ikke noe lovsangslederen gjør..

..men da må vi ikke være redde for stillheten..


Bestem deg for at du skal våge å vente..
Våge å vente på det Gud har å si, og våge å gå på det.
Jeg tror det er en stor kraft i det,
og jeg tror det kan foreløse ting i lovsang og i menneskers liv!

God helg!

Ingen kommentarer: