torsdag 16. desember 2010

Gjør det du gjør for en større grunn

Igjen- husker du jeg skrev om å være en Maria lovsanger? Vet jeg har dradd det frem flere ganger i det siste, men det er fordi jeg har tenkt så på det. Og det er der grunnlaget skal ligge. Lengslen skal være etter Guds nærvær, og det er i Guds nærvær vi blir forandret. Men er det nok?

Jeg har mista tellinga for lenge siden over hvor mange mail jeg har sendt ut (alle i Ungfila er like glad hver gang de får mail av meg..hehe..). Jeg har mista tellinga over hvor mange blekker jeg har kopiert opp. Jeg har mista tellinga over hvor mange timer jeg har brukt på samlinger, bare det å kjøpe inn frukt og sette frem stoler før samlingene. Jeg har mista tellinga over hvor mange timer jeg har brukt på å skrive turnuser, og ringe folk for å spørre "har du lyst og mulighet til å bli med å spille den dagen der?" Jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har hatt lange tlf samtaler med Johannes (som er lovsangslederen i Ungfila) om noe som må ordnes eller, eller noen avgjørelser vi må ta. Og hvorfor møter jeg opp i Filla 4 timer før møtet begynner for å ha lydprøver og øve? Hvorfor gjør jeg alt dette?

Har en god kamerat som flere netter nå har jobbet med tjenesten sin til kl 5-6 på morran, for å fullføre noe. (Tror det har blitt inntatt noen liter julebrus og cola!)

Men hvorfor gjør vi det? Er det ikke nok å bare være i Guds nævær?

Følg med meg videre nå..


Bildet er lånt fra google.no

Grunnlaget i alt skal være relasjonen din til Gud, og tiden du bruker i Guds nærvær. En Maria-lovsanger. Men ut i fra det kommer et hjerte som brenner. Og det er det som er grunnen til at vi gjør alt vi gjør. Jeg tror det er lengslen etter å se Gud røre ved mennesker gjennom de gavene og talentene som har blitt gitt, som gjør at han sitter oppe mange timer. Og disse praktiske tingene  faktisk gjøres.

Og så..

Bildet er lånt fra google.no

Visste du at Notre Dame katedralen i Paris tok 200 år å bygge? Og se på det resultatet! Har en liten drøm om å få se den live en gang.
 
Mange ganger ser vi på mennesker vi ser opp til, og skulle så gjerne vært der de er med en gang! Men vi glemmer at det tar tid å bygge noe som er så sterkt og stabilt at det tåler å stå i noe stort! Og at de sikkert har vært på 3 ganger så mange lydsjekker som det jeg har.

Du må kanskje ofre litt, det tar litt tid og krefter. Men om du klarer å la det brennende hjertet være utgangspunktet og drivkraften i det du gjør, så tar det deg fremover, og til høyder du ikke kan forestille deg!

Det jeg ville få frem i dag:

La din prioritet #1 være Guds nærvær!
Men det innebærer en del hard work også. Så er du i en tjeneste, prøv å se viktigheten i det, og viktigheten i de praktiske tingene som gjøres.
Husk at du gjør det du gjør for en større grunn!


3 kommentarer:

Siw sa...

Takk for oppmuntring til å stå på. Dette er jo virkelig verdt å satse på! Vi sår og høster - og Gud gir vekst. Å være i hans nærvær, det er vi både underveis, i alle forberedelser og arbeid. Men det er klart det kjennes ekstra godt, når vi bare kan hvile og ta imot hans velsignelse. Begge deler er viktig.

Mina Karoline sa...

Det var veldig bra skrevet, Ida! Du er flink til å skrive og formidle viktigheten i noe stort!:)

A worshipping heart sa...

Siw: det er veldig sant! Vi høster det vi sår! Og begge deler er viktig, så lenge grunnlaget ligger i Guds nærvær :)

Mina Karoline: TAKK! Du er skjønn, og har SÅ mye spennende foran deg! Heia deg :)