lørdag 27. november 2010

Å bli bært fremfor Gud

Noen ganger skjer det ting i hverdagen som gjør det vanskelig å fokusere, vanskelig å synge, vanskelig å la Gud slippe til. Man vil gjerne- det er egentlig KUN det man vil! Men det er vanskelig, omstendighetene er litt mye.

Det er en veldig kjent fortelling fra Bibelen, der en lam mann blir bært på en båre av kameratene sine, fordi han ikke kan gå selv. De firer ham ned, fremfor Guds føtter, der han blir helbredet. Det ender med at han tar båren sin, og går fra stedet selv. (Det er faktisk helt utrolig!)

Det kan hende noen teologer ville "arrestert" meg nå, men jeg har lyst til å knytte denne opp mot lovsang..

De gangene der man ikke helt klarer selv å fokusere, og å synge - hva med å la lovsangsteamet bære deg innfor Guds trone? Det er ikke alltid man trenger å synge ordene, man kan bare løfte blikket mot Gud, og i mitt tilfelle strekker jeg ofte ut hendene også.


Det er en annen historie i Bibelen der folket går rundt Jerikos murer, og de faller til slutt. Vet dere hvem som gikk i front? Det er akkurat som på 17. mai - det var musikerne! De går i front, og baner vei. Jeg tror det er sånn i lovsang også.

Lovsangteamet går foran, Gud troner på dems lovsang (jeg har fortsatt ikke skjønt storheten i det..), og vi kan la de bære oss inn i Guds nærvær.

Det jeg vil frem til her.. De gangene du ikke helt klarer det selv- løft blikket mot Gud. Han ser lengslen i både hjertet og øynene dine- og du trenger ikke gjøre noe anna. Så lar du lovsangsteamet bære deg fremfor Guds trone. Det betyr ikke at du er svak. Det betyr bare at du er menneske, og vi går igjennom vanskelig ting iblant, og trenger litt hjelp og støtte. 
Men som jeg har sagt før..
..ikke la gjøre sånn at du stopper å lovsynge..

Ha en god lørdag!

Ingen kommentarer: