onsdag 27. oktober 2010

Et ekte uttrykk

"Du danser veldig med armene Ida.." var det en kamerat som sa til meg en gang. Det var ikke negativt ment, og jeg skjønner GODT at det kan se rart ut, føles unaturlig, og være vanskelig å forstå!

Hvorfor løfter vi f. eks hendene i lovsang?
Jeg tror det kan være flere grunner til det. Det er nok sant som han sa, at jeg står veldig ofte med hendene i været når jeg lovsynger, og har sikkert ikke alltid visst hvorfor. Da jeg var mindre så jeg at det ble gjort, og tenkte da at det er sånn det skal være.
Etterhvert som jeg har blitt eldre, og fått bevege mer enda dypere i det med lovsang og tilbedelse, har det mere blitt en naturlig respons. Jeg møter en Gud som elsker når jeg kommer fremfor han i lovsang, og som står med åpne armer. Derfor ønsker jeg bare å strekke mine armer tilbake, opp mot himmelen.

Men må man gjøre det?
Svaret på det er nei. Alle har ulike måter å uttrykke seg på, og det er ikke et fasitsvar på hvordan. Jeg mener ikke man skal presse noe frem, men heller la det komme naturlig.
Noen ganger kan det hjelpe å uttrykke det man synger fysisk, for å gjøre det mer tydelig, og for å få et bevisst forhold til det. Synger man "Jeg bøyer kne.." kan det hjelpe å gjøre det. Det går mer opp for deg hva du synger når du samtidig gjør det.

La uttrykket komme naturlig, være ekte, og ikke strev for at det skal se "sånn og sånn" ut når du lovsynger. Lovsang handler ikke om bevegelsene, men at hjertet ditt tilber..
..og en naturlig respons på et hjerte som tilber blir et ekte uttrykk..


1 kommentar:

Fru Mæla - Mer enn bare ord - sa...

Heldigvis er det ingen fasitsvar på hvordan man lovsynger i forhold til "kroppen". Eneste som er viktig er hvor hjertet er og da finner man selv en naturlig måte å lovsynge på. Selv er jeg som deg - og bare ønsker å strekke meg opp mot han som virkelig står der med åpne armer!!