søndag 31. oktober 2010

Steg for steg

(Har du ikke har lest forrige innlegg allerede, anbefaler jeg at du gjør det før du leser dette.)
Det er 4 år siden jeg bodde i Australia, og det er faktisk en stund. De drømmene som ble planta i meg da, som jeg delvis lever nå, de har ikke skjedd over natta. Ja- jeg lo av de. Men de har hele tiden lagt der, og gjort noe med meg, og med valga jeg har tatt. På noen år har jeg fått bevege meg langt, og det har ikke vært ET stort steg å komme hit. Jeg har virkelig bare tatt mange mange små steg, og kastet meg ut i de tinga som har blitt lagt foran meg. Noen små ting, og noen litt større. Noen veldig utfordrende ting, andre litt mindre utfordrende.

Noen ganger skulle vi ønske det gikk litt kjappere, og at vi kunne bevege oss enda raskere videre i det Gud har for oss. Men en ting har jeg erfart: jeg hadde aldri klart å stå i det jeg gjør i dag, hvis jeg ikke hadde vært gjennom det jeg har! Man trenger tid, og det vet Gud. Alle de små skritta man tar, som noen ganger kan føles meningsløse, de er der for en grunn. De gjør at man blir enda mer grunnfesta i Guds kjærlighet, i hvem vi er i Han, Hans nåde og Hans kraft. De utruster oss til det som kommer! Og en ting til- er man trofast i det lille blir det lagt større ting fremfor en.

Hadde jeg fått en drøm som jeg visste jeg kunne klare i egen kraft, så hadde jeg nok hoppet over mange av disse skritta. Men ved at drømmene er så store tror jeg ikke vi stresser så med de, fordi de "kommer ikke til å skje uansett" (trodde vi ja..) Den perioden bruker Gud til å la drømmene virkelig bli en del av oss, og bygge en sterk grunnmur. Og når vi er klare for det-  ligger de plutselig rett foran oss!

"En ting har jeg bedt Herren om,
og det lengter jeg etter:
At jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager.
så jeg kan skue Herrens skjønnhet
og grunne i Hans tempel"
Salme 27:4

EN ting lengter jeg etter. Det er det som drivkraften i drømmene mine, jeg lengter etter mer av Gud. Ikke å oppnå "det og det", men å komme nærmere Gud og se mer av de planene og det livet han har for meg.

Se på drømmene du har skrevet ned (har du ikke gjort det enda, gjør det nå..) Ser de alt for store ut? (Det håper jeg!) ..og du skal drømme stort! Men ikke prøv i egen kraft å oppfylle drømmen før du skal. Lev der du er nå, og ta steg inn i de tinga som blir lagt fremfor deg i dag. Lær alt du kan av det, og bygg en sterk grunnmur. Hvis det tar litt tid før du kommer til neste steg er det bare fordi Gud har mer å lære deg der du er nå. Så blir du enda bedre rustet, og igjen- plutselig lever du drømmene dine, og samtidig drømmer enda større!

Action what's in your hands,
pray what's in your heart!


Nyt søndagen!

lørdag 30. oktober 2010

Drøm større

Har du noen gang fått en drøm, tenkt "det kan da umulig skje!!" og forkastet den rett etterpå?

Da jeg gikk på Hillsong skjedde det masse i livet mitt! Jeg fikk ta nye steg, og fikk en tettere relasjon med Gud. Mye av det skjedde gjennom det jeg fikk oppleve og være med på i lovsang. Og..det ble planta drømmer i meg- store drømmer! Jeg skal innrømme jeg lo litt av de inni meg. For hvordan kunne Gud ha planer om SÅ store ting for meg, lille meg? Så han ikke hvem han snakka til?

Før jul i fjor var jeg og Anita, ei nydelig dame som jeg virkelig ser opp til, og noen flere lovsangsledere i Ungfila samlet. Mens vi spiste kom vi inn på det med drømmer, og det satt i gang noen tanker hos meg. Jeg og Anita fortsatte å snakke på bussen på vei hjem, og da innså jeg noe..
De drømmene Gud planta i meg da jeg gikk på Hillsong, som jeg lo av, de lever jeg deler av nå!

De drømmene handler ikke om at JEG er med på store ting, og får gjøre ting som kan høres kult ut. De handler om hvordan Gud bruker meg, måten jeg bare får komme enda nærmere han gjennom det jeg gjør, og oppleve mer av Hans storhet, kjærlighet og nåde. Salme 27:4..

Jeg tror samtidig grunnen til at jeg ikke så de drømmene komme på noen måte, var mine egne gave og talenter. De gikk mange mil forbi det jeg kunne klare i egen kraft.

Som himmelen er høyere enn jorden,
er Mine veier høyere enn deres veier,
og Mine tanker høyere enn deres tanker
Jes 55:9

Vi må ikke glemme dette! Gud har høyere tanker for oss enn det vi klarer å forestille oss. Og det var aldri meninga vi skulle klare det alene, i egen kraft. Det er nettopp når vi ikke klarer det i egen kraft vi innser at vi er avhengige av Gud. Vi gir det lille vi har, så bruker Gud det til å velsigne andre. Og Gud legger aldri noe fremfor oss som han ikke vet vi er klare for.
Ikke forkast en drøm fordi du ikke helt klarer å skjønne at det kan skje, det betyr bare at det er en gudegitt drøm! Og ikke la omstendighetene gjør deg liten, Gud er fortsatt Gud!

Jeg skal fortsette litt på dette temaet i morgen, men før vi gjør det..
Sett av noen minutter til å skrive ned drømmene dine. Og kjære gutter: det er ikke bare jenter som kan skrive dagbok, og skrive hva vi drømmer om! Ikke bare skriv ned de drømmene som du syns høres greit ut, skriv de store drømmene også. Du trenger ikke vise det til noen.. Ha i bakhodet at Gud, som skapte himmel og jord, bor i deg, og alt er mulig i Ham. Og tro meg: du kommer til å lese det igjen om en stund, og bli overrasket over hvordan du plutselig lever de i Guds kraft og nåde.

Ha en fin dag, ta med deg et av favoritt sitatene mine, så snakkes vi i morgen

Allow yourself to dream what seems impossible!



fredag 29. oktober 2010

En Maria lovsanger

Historien om Marta og Maria er en historie som mange ganger har truffet hjertet mitt. Dagene går virkelig i ett i perioder! Og jeg har ikke tall på hvor mange mail jeg har sendt, blekker jeg har kopiert opp, timer jeg har brukt på lydsjekk og på praktiske ting i forhold til min tjeneste i lovsangsarbeidet i Ungfila. Dette er ikke negativt- jeg trives virkelig med det! Det gir meg masse, og jeg tror de praktiske tingene også er viktig. Men her må vi finne en balansegang.

Da de gikk videre, kom Han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta ønsket Ham
velkommen i sitt hus.
Og hun hadde en søster som het Maria. Hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord.
Men Marta var travelt opptatt med alt tjenstearbeidet, og hun gikk da bort og sa:
"Herre, bryr Du Deg ikke om at min søster har latt med være alene med å tjene?
Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg."
Og Jesus svarte og sa til henne:
"Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. Men ett er nødvendig.
Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne."
Luk 10:38


Vår prioritet nr. 1 må være å bruke tid i Guds nærvær, det er her vi blir forvandlet! Og det er her vi skal hente drømmer, krefter, inspirasjon- vi må få et påfyll for å i det hele tatt ha mulighet til å gi noe. Jeg skulle holde et lovsangsseminar for en tid tilbake, og var rett og slett litt stressa, fordi jeg ikke ante hva jeg skulle si. Noen dager i forveien dro jeg på et bønnemøte, for å bli med å lede lovsang der (selv om jeg egentlig hadde planer om å bli hjemme, prøve å vri hodet mitt, og få noe ned på papiret..) Det som skjedde, var at underveis i bønnemøtet planta Gud masse tanker ned i hodet mitt. Jeg begynte å skrive litt, og før bønnemøtet var ferdig var nesten hele seminaret også ferdig!

Igjen- jeg er veldig kjent med at dagene går i å løpe fra det ene til det andre, jeg er nok en Marta store deler av tiden. Men prøv å ta noen praktiske valg. For min del var det f. eks i en periode at jeg brukte 2-3 minutter på å be før jeg logga meg på mailen. Finn noe som funker for din del, men ikke glem viktigheten i å bruke tid i Guds nærvær- det er det som gir liv! Bare være der, uten å gjøre noe som helst.

"I wanna sit at your feet, drink from the cup in Your hand
Lay back against You and breathe, feel Your heartbeat"

Dette er en nydelig lovsang, og virkelig en bønn og en lengsel midt i en travel hverdag! Gjør noe med den lengslen, og sett av tid (start med noen minutter) til å bare være i Guds nærvær.

Jeg vil være en Maria lovsanger, vil du også det?



torsdag 28. oktober 2010

Salme 108

"Gud, mitt hjerte er trygt.
Jeg vil synge og lovsynge, det vil også min ære.
Stå opp, harpe og lyre!
Jeg vil vekke morgenrøden.
Jeg vil prise deg, Herre, blant folkene,
og jeg vil lovsynge Deg blant alle folkeslagene.
For Din miskunn er stor over himlene,
og Din sannhet når til skyene."
Salme 108:1-5



Mange av favoritt bibelversene mine står i salmene. Har lest denne salmen om og om igjen den siste tida, og det er noe ved den som virkelig har tatt tak i meg. "Jeg vil vekke morgenrøden.."
For noen uker siden var jeg noen dager på fjellet, og satt med denne utsikten noen morgener på rad, og da gikk det gjennom tankene mine igjen. "Jeg vil vekke morgenrøden.."
Kan bety det å starte dagen med å lovsynge? Kan bety å la lovsang få bringe lys, varme og liv til alt rundt, akkurat som sola gjør det når den står opp?
Jeg vet ikke helt, men det er uansett noe vakkert og rent ved det, som jeg gleder meg til å skjønne mer av!

Har du noen favorittsalmer du har lyst til å dele?

Håper du får en fin dag!

onsdag 27. oktober 2010

Et ekte uttrykk

"Du danser veldig med armene Ida.." var det en kamerat som sa til meg en gang. Det var ikke negativt ment, og jeg skjønner GODT at det kan se rart ut, føles unaturlig, og være vanskelig å forstå!

Hvorfor løfter vi f. eks hendene i lovsang?
Jeg tror det kan være flere grunner til det. Det er nok sant som han sa, at jeg står veldig ofte med hendene i været når jeg lovsynger, og har sikkert ikke alltid visst hvorfor. Da jeg var mindre så jeg at det ble gjort, og tenkte da at det er sånn det skal være.
Etterhvert som jeg har blitt eldre, og fått bevege mer enda dypere i det med lovsang og tilbedelse, har det mere blitt en naturlig respons. Jeg møter en Gud som elsker når jeg kommer fremfor han i lovsang, og som står med åpne armer. Derfor ønsker jeg bare å strekke mine armer tilbake, opp mot himmelen.

Men må man gjøre det?
Svaret på det er nei. Alle har ulike måter å uttrykke seg på, og det er ikke et fasitsvar på hvordan. Jeg mener ikke man skal presse noe frem, men heller la det komme naturlig.
Noen ganger kan det hjelpe å uttrykke det man synger fysisk, for å gjøre det mer tydelig, og for å få et bevisst forhold til det. Synger man "Jeg bøyer kne.." kan det hjelpe å gjøre det. Det går mer opp for deg hva du synger når du samtidig gjør det.

La uttrykket komme naturlig, være ekte, og ikke strev for at det skal se "sånn og sånn" ut når du lovsynger. Lovsang handler ikke om bevegelsene, men at hjertet ditt tilber..
..og en naturlig respons på et hjerte som tilber blir et ekte uttrykk..


tirsdag 26. oktober 2010

"All of my life, in every season"

"Du skjønner det kjære deg- livet er ofte en berg og dalbane.." Er den kjent? Har du fått høre det i noen situasjoner? Så kommer jeg her og sier det enda engang..men det er noe i det.
Jeg har faktisk slutta å bli overrasket over hvordan tilværelsen plutselig kan endre seg. En dag, en uke, eller til og med flere måneder kan alt være veldig bra. "Nå er jeg akkurat der jeg skal være" og "livet smiler, jeg er virkelig på Guds vei for meg" er fraser som dukker opp titt og ofte. Så kan det skje en liten (eller stor!) ting som gjør at alt endrer seg. Man klarer ikke, selv om man vrir hodet til man blir sprø, å skjønne meningen med det som skjer (hvertfall ikke der og da). Kjenner du deg fortsatt igjen?

Jeg takler nok ikke alltid de utfordrende periodene like bra. Er flink til å ta på en maske, sånn at jeg slipper å innrømme det. Er mye enklere å bare smile og si at alt er bra. Men en ting har jeg erfart, og dette er viktig..

Det trenger ikke forandre livet ditt i lovsang!

I lovsang trenger ikke den maska være der, det handler om å komme fremfor Gud som man er. Har du sett hvor mange av salmene som er klagesalmer? David roper til Gud- og det er lov! Jeg tror hvordan man uttrykker seg i lovsang påvirkes litt av hvilken periode i livet man er i. Det er ikke alltid jeg har lyst til å hoppe opp og ned og synge "You are the way of life!", fordi følelsene er ikke der. Men jeg trenger i stede å sette meg ned og synge "I need you more, more than yesterday," eller synge ut i tro "du er mitt skjold, min del, min styrke, forløser." Og igjen- det er lov!

"Jeg oppmuntrer dere derfor, søsken, ved Guds barmhjertighet,
at dere fremstiller deres kropper som et levende offer for Gud.
Dette er deres åndelige Gudstjeneste.
Og bli ikke dannet lik denne verden,
men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn.."
Rom 12:1-2

Vi må droppe maska (den der er like mye til meg selv!), åpne hjertet og la Gud slippe til i det som er utfordrende. "Bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn" i Guds nærvær, gjennom lovsang! Uttrykk deg på den måten du trenger, i den perioden du er. Er du på en topp? Uttrykk det! Er du i en dal (på vei til neste topp)? Lovsyng, så møter Gud deg der og tar deg med videre. Gud er stor, og det er ingenting som forandre den han er- husk det!

Dagens lille utfordring: bestem deg for at uansett hvilke periode du er i, så skal ikke det påvirke livet ditt i lovsang. Skal vi si nei takk til berg og dalbane lovsang?

"All of my life, in every season.
You are still God, I have a reason to sing,
I have a reason to worship"

søndag 24. oktober 2010

En salvet lovsanger

Er det noen andre enn meg som har måttet kjempe med tanken "jeg er ikke flink nok" eller "jeg synger eller spiller ikke bra nok"? Det er kanskje en tanke som på ett eller annet tidspunkt har dukket opp hos de fleste. Jeg tror det er fordi vi vokser opp med at det er viktig å prestere og være flink for å oppnå ting. Gode karakterer, bra jobb- man må prestere. Å skulle legge dette fra seg som lovsanger kan faktisk være en utfordring!
Jeg har alltid fått høre at lovsang handler ikke om prestasjon, og det er sant! Vi kommer ikke fremfor Gud for å bevise noe som helst, hverken for Han eller andre mennesker.Men å skjønne det og leve det er en annen ting.

 ”Herren Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, for å rope ut frihet for fanger, for å sette de bundne fri, for å rope ut en nådens år fra Herren”
Jes 61:1-2

Dette bibelverset sier mye, men det jeg har lyst til å fokusere på er "Herren har salvet meg". For det er det dette handler om! Her står det svart på hvitt at Gud HAR salvet oss. Klarer man å fokusere på det, er det lettere å ta tankene bort fra det med prestasjon. Man kan synge og spille så fint man bare vil, men det er kun Guds salvelse som gjør at lovsangen berører hjerter.

Ja, man skal gi Gud det beste man har, og man må øve for å utvikle gaven sin. Men i stede for å be "Gud hjelp meg å synge/spille bra" - si "Takk Gud, at du HAR salvet meg!"

Dette er en liten oppfordring, som hvertfall har funket for meg. Så neste gang prestasjonstanken kommer, vend blikket ditt opp til en Gud som elsker at du lovsynger han med det du har, og si "Takk Gud, at du HAR salvet meg" Ok?

Ha en fin kveld videre!

Velkommen!

Da er jeg i gang med mitt første innlegg!

Jeg vil starte med å rette en stor takk til min kjære Rebekka, hjertet bak bloggen Mer enn bare ord, som forresten anbefales på det varmeste! Hun har lagt ned masse tid, krefter og ikke minst hjertet sitt i å lage bloggen- og jeg er veldig takknemlig! Dette var ikke gjort på en dag. TAKK for at du er den du er, og at du heier på meg i det jeg gjør!

Dette kommer til å være en lovsangsblogg. Jeg kommer til å dele mine tanker, drømmer og meninger rundt det med lovsang, og hva jeg opplever. Så håper du vil komme innom en gang iblant.

Skal i løpet av dagen poste et nytt innlegg som er mer retta mot lovsang, så er bare å følge med :)

Ha en god dag så lenge- søndager er til for å nytes!