torsdag 30. desember 2010

Nyttårsutfordring

I morgen er det nyttårsaften! Det er egentlig helt sykt, i morgen er siste dagen av 2010. De fleste har sikkert en tradisjon med å sette noen nyttårsforsetter?

I stede for nyttårsforsetter har jeg en liten utfordring til deg. De som kjenner meg godt, og kanskje har fulgt litt med her på bloggen, tror jeg vet at det med drømmer er noe som er viktig for meg!  Til jul fikk jeg pyntebokstaver i gave av min kjære Rebekka, og gjett hvilket ord det var?


Jeg tror grunnen til at jeg er så glad i det med å drømme er at jeg har sett viktigheten i det. Jeg har sett hvor mye det betyr for meg å ha noe å strekke meg etter. Samtidig som det minner meg på at alt jeg gjør er jeg fullstendig avhengig av Gud i. Og det blir ekstra tydelig når jeg plutselig ser at jeg lever deler av drømmen min - som egentlig var alt for stor. 

..dream the impossible dream..

Og jeg tror drømmene starter bare med en tanke. For nøyaktig et år siden på denne tida her, dukket den første tanken om lovsangsblogg opp i hodet mitt. Men vet du hva? Jeg prøvde å gjemme den tanken, fordi jeg ikke klarte å forestille meg at jeg kunne skrive en lovsangsblogg. Jeg som alltid har slitt med å formulere alt jeg tenker.. Så jeg sa det ikke til noen. Men tanken, og drømmen, lå der. Den var planta. Det skjedde mye i løpet av et år. Jeg opplevde ting, og fikk mer og mer en lengsel etter å dele litt av alle tankene og opplevelsene jeg har rundt lovsang. Og nå sitter jeg her, et år senere, og blogger om lovsang.

Ser du hva jeg prøver å få frem? La det starte med den lille tanken. Og ikke stress med å få det til å skje, for du trenger den tida i mellom til å bli klar, og for at Gud skal forberede deg til det som skal skje. Men ikke forkast det fordi det virker umulig! La drømmen ligge der, og la Gud føre deg frem til det, og videre inn i det.

Så nyttårsutfordringen er: finn ut hva du drømmer om. For 2011, for noen år frem i tid - og skriv det ned! Du trenger ikke vise det til noen. Jeg fortalte ingen om lovsangsbloggdrømmen før i oktober.. Men ta vare på den lille lappen, og la drømmen vokse i deg. Og tro meg - plutselig en dag tar du steget ut i den. Og du ser at "for Gud er alt mulig.." Matt 19:26

Da vil jeg få ønske deg et Godt Nyttår! Håper du vil titte innom bloggen litt innover i det nye året også. Og lykke til med utfordringen - jeg håper det blir planta store drømmer i deg!


tirsdag 28. desember 2010

Ukens lovsang: Greatness of our God

Hillsong

Give me eyes to see more of who You are
May what I behold still my anxious heart
Take what I have known and break it all apart
For You my God are greater still

No sky contains, or doubt restrains
all You are, the greatness of our God
I spend my life to know, and I'm far from close
to all You are, the greatness of our God

Give me grace to see beyond this moment here
to believe that there is nothing left to fear
and that You alone are high above it all
For You my God are greater still

There is nothing that could ever seperate us
there is nothing that could ever seperate us from Your love
No life, no death, of this I am convinced:
You my God are greater still

No words could say, or song convey
all You are, the greatness of our God
I spend my life to know, and I'm far from close
to all You are, the greatness of our God

Denne lovsangen er fra den nyeste Hillsongplata, og helt siden jeg hørte den første gang har den vært en favoritt! Det var nok teksten som gjorde at jeg likte den veldig godt, for den er så full av sannheter som vi trenger å proklamere ut!

Er faktisk litt vanskelig å ikke trekke ut for mye. Men du må nesten lese den selv, og bruke det du kan. Så skal jeg dele noen få ting.

May what I behold still my anxious heart.. Dette har blitt en bønn for meg, mange ganger. Av og til tenker jeg litt for mye på ting, og gjør de litt større enn de er. Og da blir jeg fort litt bekymra og urolig, og redd. Mye av det, og de følelsene, virker det som ligger i hjertet. Still my anxious heart..

..all You are, the greatness of our God!
Det er SÅ sant! Vi har en tendens til å sette litt grenser på Gud, og hvor stor han er, ut i fra våre egne tanker og forutsetninger. Men det er ingenting som kan forandre den han er! Og det betyr at Han er Gud også uansett livssituasjon. Dette berg- og dalbane livet vårt: Gud er stor uansett!

Give me grace to see beyond this moment here.. Dette trenger jeg virkelig rett som det er. Jeg trenger det å klare å løfte bikket mitt opp og frem, forbi alt det jeg kanskje står midt opp i!

There is nothing that could ever seperate us.. Begynn å si dette til deg selv, og minn deg selv på det. La det virkelig bli en sannhet i livet ditt at det er ingenting som kan skille oss fra Guds kjærlighet!

Og til slutt..No words could say, or song convey!
Det sier egentlig nok i seg selv.. Men mange ganger føles både ord og toner fattige, for å beskrive hvor stor Gud er. Og det er greit! Noen ganger er det nok å uttrykke det gjennom hjertet, uten å si noe. Og noen ganger er det faktisk det eneste som funker.

Bruk alle sannhetene i denne låta, uttrykk lengslen din gjennom det, og proklamer
the greatness of our God!

mandag 27. desember 2010

Følg meg via facebook!

Jeg har nå opprettet en side på facebook, der du kan følge meg, og få oppdateringer fra bloggen.


Følg linken her, og trykk på like!

Ta en titt på innlegget fra i går, evt under temaene på venstre side. Noen ganger trenger man å lese ting flere ganger, og bli minna på noe mer enn 1 gang.. I morgen kommer ny "Ukens lovsang!"

God romjul!

søndag 26. desember 2010

Talentene..

Jeg leser en veldig bra bok om dagen, der det ble skrevet litt rundt lignelsen i Matteus 25:14. Anbefaler å følge linken og lese den før vi går videre..

Kort fortalt er det historien om de tre mennene som får ulikt antall talenter, og to av de fordobler antallet. Mens den tredje, som får et talent, ikke gjør noe med det annet enn å grave det ned.

Har vært innom før det å "Gi det lille du har", og skrevet litt om det at man ofte gjerne vil være der andre er, men ikke skjønner at man faktisk må gå en vei, gå sin vei- og ved å ta alle de små stegene er du plutselig en plass du ikke engang våger drømme om.

Hvis du leser denne historien ser du tydelig at de tre mennene får ulikt antall talenter. En får 5, en får 2, og en får 1. Og sånn er det faktisk i livet...
Johannes som er lovsangsleder i Ungfila er helt utrolig flink og salvet musikalsk, jeg blir helt satt ut av det rett som det er! De som kjenner han kan lett bekrefte det. Og: han gir seg ikke der han er nå! Han starta med et antall talenter (hvertfall 5!) og har utviklet det. Selv starta jeg nok med ganske mange færre talenter enn Johannes. Tro meg- det skjer alltid at jeg på minst en sang har sagt feil dur til musikerne, fordi jeg tror sangen går i den første akkorden som spilles.. Tror de begynner å bli vant med det, men har blitt litt flinkere der nå (tror jeg!). Greia er: selv om jeg starta med færre talenter enn Johannes, og det er mange som er mye flinkere enn meg musikalsk- kan jeg ikke la det stoppe meg!

Det er så tydelig i denne lignelsen, at vi skal ta det vi har, og jobbe med det. Utvikle gaven vi har fått, for å gi Gud ære! Ikke for å vise hva vi kan få til, men for å gi det tilbake til Gud!

Henger du med??

Har du fått mange talenter? Bruk det, og bruk tid på å utvikle det du har fått. Dette er Johannes et strålende eksempel på synes jeg! Har du fått litt færre? Det er ikke negativt, på noen måte. Vi er alle forskjellige, og har fått ulike talenter. Du tar det du har fått, går din vei i det Gud har for deg, og utvikler det. Vi ser mange ganger på de rundt oss, og da gjerne de vi synes er flinkere, og ønsker å være der de er. De har gjort sitt for å komme dit, ikke glem det. Og husk at Gud bruker deg der du er!

Og igjen- vi gjør det for å gi Gud ære, og for å gi det tilbake til Gud!

Ha en god dag da!

fredag 24. desember 2010

God jul

I dag vil jeg bare få ønske dere, hvis dere er innom, en velsignet God Jul! Jeg har juleferie på sørlandet, og nyter det! Gleder meg til å treffe mange jeg ikke har sett på lenge på julegudstjeneste, og til å feire og slappe av sammen med familien i kveld. Håper du får en fin dag, full av kvalitetstid med de rundt deg, og masse god mat og god stemning.





I hope for all to come together
To love each other this christmas
That war would sease and God will dwell
Inside every heart of man, to wish each other well

For this reason, Christ came to earth
Behold the joy of His birth
He brings freedom, Saviour Christ the King

For God so came to us one night
That we might have salvation
And now to nations we proclaim
The blessed reign of Jesus

For this reason, Christ came to earth
Behold the joy of His birth
He brings freedom, Saviour Christ the King

And in our hearts let praises be heard
Hallelujah, the power of His word
Let every heart know Saviour, Christ the King


Kos deg med denne sangen, og igjen -
God Jul til deg fra meg :)

torsdag 23. desember 2010

Bare på grunn av Din nåde

Jeg satt hjemme en kveld sammen med min kjære storesøster, så sa hun "vet du hvilke sang jeg tenkte på en dag jeg leste bloggen din Ida?" Nei.. "Bare på grunn av Din nåde!"

Dette er en nydelig lovsang, som jeg har sunget masse (noe hun ikke visste om..) Og teksten i den er så viktig, og så sann!

Har du noen gang tenkt at "hvis jeg bare klarer det, eller hvis jeg bare gjør det så og så lenge, så kan jeg lovsynge eller lede lovsang"? De tankene der kan jeg love deg at du ikke er alene om. Og jeg tror også vi alle har hørt at Gud er nåde, og man trenger ikke gjøre seg fortjent til å komme fremfor han. Gud kom til jorda som menneske, døde for våre synder, og sto opp igjen. Og alt er bare nåde. På grunn av Guds nåde trenger vi ikke gjøre oss fortjent til å lovsynge, og vi trenger ikke gjøre oss verdigeAlt dette er veldig sant, men det er ikke alltid like lett å forstå, eller lett å klare å gjøre til sannheter i livet sitt.

Jeg tror at, for å klare nettopp det å gjøre det til en sannhet i livet ditt at du ikke trenger å gjøre deg fortjent til å lovsynge Gud, så må du gjøre noen bestemmelser. Det er ikke lett, jeg vet det godt! For vi ser på alle rundt oss, føler de er så vellykket, og tenker "hadde jeg bare klart det som han klarer, da kunne Gud brukt meg". Jeg tror du må minne deg selv på, og bestemme deg for at:

Gud møter meg der jeg er, jeg trenger ikke komme dit andre er for å møte Gud hjerte til hjerte

Gud ser lengslen i hjertet mitt, og ikke på hva jeg klarer

Gud dømmer meg ikke, og jeg kan komme fremfor han som jeg er

Det er ikke noe jeg kan gjøre for at Gud skal elske meg mer eller mindre, og han lengter bare etter at jeg skal bruke tid med han

Når jeg lovsynger løfter jeg blikket bort fra meg selv, og opp på Gud

Hvis tankene om at jeg ikke er bra nok, og må gjøre mere før jeg kan lovsynge, kommer- skal jeg skyve de bort, og takke Gud for at alt er bare nåde!

Jeg har sett, og ser, det gang på gang i mitt eget liv at det er kun Guds nåde og kjærlighet som har bært meg gjennom alle de svingene jeg har tatt i livet mitt. Jeg skjønner det ikke helt, hvordan det har gått. Men det er da jeg også innser at det er Guds nåde- og jeg er så takknemlig for det!

Ta med deg disse påminnelsene og bestemmelsene videre. Ikke la tanker om at du må gjøre deg fortjent hindre deg fra å lovsynge- ok?

Bildet er lånt fra google.no

Bare på grunn av Din nåde..

onsdag 22. desember 2010

TAKK + oppdatering!

Jeg har nå oppdatert siden "Ukens lovsang". Har prøvd å lage en slags oversikt der de låtene jeg har lagt ut til nå er kategorisert etter tema. Det var ikke lett, men prøvde. Blir nok enklere etterhvert som jeg får flere låter. Ta deg en titt, og se om det er noen tips du kan hente der!

Fortsetter med "Ukens lovsang" videre, og oppdaterer siden ved jevne mellomrom.

Om du sitter med et annet ønske eller tips til hva det blogges om er det bare å komme med det!

Så vil jeg også si takk for at dere dag etter dag tar dere en tur innom bloggen! Det er veldig inspirerende å se at det er en del innom, og spesielt motiverende er det å få tilbakemeldinger på at det jeg skriver betyr noe.

Jeg ønsker ikke å skrive en blogg der jeg bare skriver fra mitt eget hode, men skriver det jeg føler Gud legger på hjertet mitt og minner meg på. Og da er det godt å høre at det er sånn, og at noen blir møtt gjennom det.

Så igjen- takk for at dere kommer innom, og takk for alle tilbakemeldinger.
Det betyr mye for meg!

Ønsker dere alle en fin dag :)

tirsdag 21. desember 2010

Ukens lovsang: Gjort meg glad

Linken er til HIllsong versjon, kan søkes opp på Spotify for Ungfila versjon

Jeg vil evig love Herren
Alltid stole helt på Ham
Han har satt meg fri fra all frykt
Han har satt min fot på stødig fjell

Alltid står jeg fast
til Herren vil jeg si

Du er mitt skjold, min del, min styrke, forløser
Min tilflukt, sterke festning, tilstede med Din hjelp i nødens stund

Hvem har jeg i himlen lik Deg
Du er den jeg lengter etter Gud

Du har gjort meg glad
Til Herren vil jeg si

Du er mitt skjold, min del,min styrke, forløser
Min tilflukt, steker festning, tilstede med Din hjelp i nødens stund

Denne lovsangen vil jeg egentlig tro at de fleste har hørt før, opp til flere ganger. Og noe som er litt trist..når man hører en låt mange ganger, er det fort at man synger uten å egentlig tenker over det. (Gjør det selv!) Men denne låta, den treffer meg virkelig så godt som hver gang!

Melodien er fin, men teksten!

Alltid står jeg fast, til Herren vil jeg si.. Jeg elsker å proklamere det ut! Noen ganger synger jeg det med et smil om munnen, andre ganger med en sterk lengsel etter å erfare det at jeg alltid står fast. For det er faktisk sant. Det er ingenting som kan rokke oss, og skille fra Guds kjærlighet, og hvem vi er i Han. Alltid står jeg fast..uansett omstendigheter!

Mitt skjold, min del, min styrke, forløser..
Dette er også noe jeg virkelig elsker å proklamere ut. For jeg kan alltid gjøre det. Om jeg går gjennom en utfordrende periode kan jeg synge det, og om jeg er i en periode der alt går bra kan jeg synge det som en takk.

Tilflukt, sterke festning, tilstede med Din hjelp i nødens stund..
Det er så sant! Gud er virkelig min tilflukt, i livets alle perioder. Og i alle periodene er Han også en sterk festning. Det kan være at han hjelper meg å stå gjennom de vanskelige periodene. Eller at han virkelig er en del også av de litt enklere periodene, ved å alltid være grunnlaget for alt.

Det som gjør at jeg liker denne lovsangen så godt, er nok nettopp det at jeg alltid kan synge den, uansett hvor jeg er i livet. Hvis jeg sitter hjemme og lovsynger, havner det ofte på den.. Det er noe med det å virkelig gjøre det til sannheter i livet mitt - uansett!

 
Ha en god dag, og kos deg med sangen!

søndag 19. desember 2010

Det fjerde lys

Nå tenner vi det fjerde lys
og natten blir til dag
Vi venter nå på frelseren
for alle folkeslag


Det er allerede 4. søndag i advent dere, og bare 5 dager til jul! For meg har juleferien begynt, og jeg nyter det! Jeg sover lenge (for meg er kl 10 lenge..), spiser lang frokost, treffer mennesker jeg ikke har sett på lenge, sitter oppe lenge, og gjør nesten som jeg vil. Så godt jeg kan hvertfall ut i fra all snøen som faller på sørlandet.. Det er deilig med ferie!

Men..har du merka hvordan ferie kan påvirke livet vårt i lovsang? I ferier stiller det faktisk ofte litt større krav til oss selv. Til vanlig er man på møter, og der lovsynger vi. Men hva når det er ferie, og det går noen uker uten at man er på et vanlig møte? Skal man slutte å lovsynge de ukene da?

Selvfølgelig ikke! For min del blir det i ferier ofte litt mer av den hjerte-lovsangen. Og jeg elsker det! Den lovsangen der jeg sitter hjemme, hører på lovsang, og på den måten møter Gud hjerte til hjerte. Det er ikke stort live band, eller mange sangere, eller mange andre rundt meg. Men det trenger man ikke!

Ikke la lovsangslivet ditt settes på pause selv om det er ferie. Men bruk tida til å møte Gud på den helt enkle måten, så vil du se at det gjør mer med deg enn du aner! Og det er med å bygge ett enda sterkere grunnlag, for vi skjønner at det er DET det i bunn og grunn handler om, ikke alt rundt.

I'm coming back to the heart of worship, where it's
all about You..

Nyt søndagen, 4. søndag i advent!

lørdag 18. desember 2010

Indescribable

Jeg er målløs..helt målløs..

Har det noen gang gått opp for deg i et brøkdel av et sekund, en brøkdel av hvor stor Gud er?

Da jeg gikk på Hillsong for noen år siden var Louie Giglio der og talte, og jeg husker det fortsatt. Han holdt en tale om Guds storhet, og jeg tror jeg måpte under store deler av talen. Jeg klarte ikke si noe etterpå, og var rett og slett satt ut av Guds storhet. Har hatt lyst til å høre talen igjen siden den gang, og for en uke siden søkte jeg den opp på nettet. Fant den, bestilte den, og i går fikk jeg pakke i posten. Og igjen- jeg er målløs..



Som jeg har skrevet før, er noe av det fineste jeg vet masse masse små lys, og stjerner glir veldig lett da inn som noe av det fineste jeg vet. Gjennom talen bruker han universet, og bilder av universet for å vise hvor stor Gud egentlig er. Og jeg..er virkelig rørt! Det treffer hjertet mitt!



Og Gud, som er så uendelig stor, som kan holde universet i sin hånd, HAN kan vi helt enkelt komme fremfor når vi lovsynger. Vi kan gi det vi har, vår enkle sang, og Han elsker det! Gud som har skapt det vakre universet, det store universet- Han elsker når vi løfter opp vår sang til han, og hjertene våre til Han!

For en ære det er. Og tenk at Han har kalt lille oss til å lovsynge, og til å lede andre mennesker fremfor Han. Når vi skjønner en brøkdel av hvor stor Gud er, hvor små blir ikke da de omstendighetene vi ofte gir alt for mye oppmerksomhet?

Nothing is impossible for You, You hold my world in Your hand..

Det er rett og slett litt vanskelig å klare å si med ord alle tankene, følelsene, og hva man sitter igjen med etter å ha sett den.


Jeg anbefaler virkelig å bestille denne DVD'en, den kan bestilles her. Og jeg tror at om du ser den kommer du til å bli litt målløs du også..

Men uansett, ta med deg dette:

Gud som har skapt universet, som er større og vakrere enn vi kan fatte og forstå,
Han elsker når vi lovsynger Han.
Han holder universet i sin hånd, og har nøye planlagt de tingene Han har for deg,
som også er større enn du kan fatte og forstå..




torsdag 16. desember 2010

Gjør det du gjør for en større grunn

Igjen- husker du jeg skrev om å være en Maria lovsanger? Vet jeg har dradd det frem flere ganger i det siste, men det er fordi jeg har tenkt så på det. Og det er der grunnlaget skal ligge. Lengslen skal være etter Guds nærvær, og det er i Guds nærvær vi blir forandret. Men er det nok?

Jeg har mista tellinga for lenge siden over hvor mange mail jeg har sendt ut (alle i Ungfila er like glad hver gang de får mail av meg..hehe..). Jeg har mista tellinga over hvor mange blekker jeg har kopiert opp. Jeg har mista tellinga over hvor mange timer jeg har brukt på samlinger, bare det å kjøpe inn frukt og sette frem stoler før samlingene. Jeg har mista tellinga over hvor mange timer jeg har brukt på å skrive turnuser, og ringe folk for å spørre "har du lyst og mulighet til å bli med å spille den dagen der?" Jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har hatt lange tlf samtaler med Johannes (som er lovsangslederen i Ungfila) om noe som må ordnes eller, eller noen avgjørelser vi må ta. Og hvorfor møter jeg opp i Filla 4 timer før møtet begynner for å ha lydprøver og øve? Hvorfor gjør jeg alt dette?

Har en god kamerat som flere netter nå har jobbet med tjenesten sin til kl 5-6 på morran, for å fullføre noe. (Tror det har blitt inntatt noen liter julebrus og cola!)

Men hvorfor gjør vi det? Er det ikke nok å bare være i Guds nævær?

Følg med meg videre nå..


Bildet er lånt fra google.no

Grunnlaget i alt skal være relasjonen din til Gud, og tiden du bruker i Guds nærvær. En Maria-lovsanger. Men ut i fra det kommer et hjerte som brenner. Og det er det som er grunnen til at vi gjør alt vi gjør. Jeg tror det er lengslen etter å se Gud røre ved mennesker gjennom de gavene og talentene som har blitt gitt, som gjør at han sitter oppe mange timer. Og disse praktiske tingene  faktisk gjøres.

Og så..

Bildet er lånt fra google.no

Visste du at Notre Dame katedralen i Paris tok 200 år å bygge? Og se på det resultatet! Har en liten drøm om å få se den live en gang.
 
Mange ganger ser vi på mennesker vi ser opp til, og skulle så gjerne vært der de er med en gang! Men vi glemmer at det tar tid å bygge noe som er så sterkt og stabilt at det tåler å stå i noe stort! Og at de sikkert har vært på 3 ganger så mange lydsjekker som det jeg har.

Du må kanskje ofre litt, det tar litt tid og krefter. Men om du klarer å la det brennende hjertet være utgangspunktet og drivkraften i det du gjør, så tar det deg fremover, og til høyder du ikke kan forestille deg!

Det jeg ville få frem i dag:

La din prioritet #1 være Guds nærvær!
Men det innebærer en del hard work også. Så er du i en tjeneste, prøv å se viktigheten i det, og viktigheten i de praktiske tingene som gjøres.
Husk at du gjør det du gjør for en større grunn!


tirsdag 14. desember 2010

Ukens lovsang: Obsession

Obsession
Jesus Culture

What can I do with my obsession
With the things I can not see
It's a madness in my being
It's the wind that blows the tree
Sometimes your further than the moon
Sometimes your closer than my skin
You surround me like a winter fall
You come and burn me with a kiss

And my heart burns for You
And my heart burns for You

For en mektig lovsang! Igjen, enda en låt som har blitt spilt mye i det siste. Dette er heller ingen ny låt, med den versjonen jeg har lagt ved er arrangert på en litt annerledes måte.

Har fortsatt ikke blitt veldig flink på å uttrykke alt det musikalske, men..hører du hjerteslagene..? Hør godt etter på refr. Det gjør sykt mye! Favorittpartiet mitt er den musikalske delen som kommer 6 min uti låta. Det er SÅ sterkt, og hver gang jeg hører det får jeg lyst til å strekke hendene mot himmelen! Ligger en lengsel i det, som virkelig rører ved hjertet mitt.

It's the wind that blows the tree.. Det er noe inni meg, en slags inderlig lengsel, som gjør at jeg igjen og igjen kommer fremfor Gud, og lovsynger Han. Men det er ikke synlig, det er som vinden. Jeg merker det, og det gjør noe med meg, selv om jeg ikke kan se det.

Sometimes You're closer than the skin.. Ja, av og til føles det sånn. Men ikke alltid! Noen ganger kan det føles som Gud er langt borte, sånn tror jeg vi alle har det. Og til og med da- er det noe i meg, en lengsel.

Teksten på refr er veldig enkel, men gir samtidig svar på alt over. My heart burns for You.. Det er det den lengsel er. Den usynlige tingen jeg kjenner, som er grunnen til at jeg gjør alt jeg gjør- det er et hjerte som brenner. Et hjerte som brenner etter å komme nærmere Gud, og etter å gi Gud ære gjennom å lovsynge. Et hjerte som brenner etter å være i Guds nærvær, og at andre skal få oppleve Guds nærvær gjennom lovsang.


Det høres enkelt ut, er bare 5 ord..men det er svaret på mye!

Nyt dagen, og nyt lovsangen!

søndag 12. desember 2010

Det tredje lys

Nå tenner vi det tredje lys
det er et hellig tall
Vi venter på at Kongen vår
skal fødes i en stall


Da har vi kommet til tredje søndag i advent! Søndager er fint- slapp av og bruk dagen til det du har lyst til. Jeg skrev for en tid tilbake om det å være en Maria-lovsanger. Og har lyst til å minne deg på den i dag.. Hvertfall nå som det skjer så mye er det lett å bli veldig opptatt, og da konsentrere seg mest om det skal gjøres. Men husk; den største gleden og verdien ligger i Guds nærvær, ikke alt rundt. Og jeg kan trygt si at det er Guds nærvær jeg lengter etter, og Guds nærvær som forandrer meg. Minn deg selv på å være en Maria lovsanger!

Og igjen, ha en fin søndag!

lørdag 11. desember 2010

I'll have what she's having!

Har du merket hvor lett det er at vi som mennesker sammenlikner oss med hverandre? Det er så normalt at man nesten ikke tenker over det. Man sammenlikner, klær, jobb, utseende, hva man spiser, hvem som trener mest, kropp, hvem som er flinkest til å se andre..alt sammenliknes! Og det er fort å gjøre det i lovsang også! Jeg gjør det av og til selv. Prøver å ikke gjøre det, men det skjer fort likevel.

Det sammenlikningen ofte fører med seg, er sjalusi og og usikkerhet. Sjalusi hørtes veldig voldsomt ut, men det blir en form for "sjalusi".

"Han klarte å lede den låta veldig bra. Han sang den fint, og man merka virkelig Guds nærvær.." Denne tanken er ikke negativ på noen måte, så lenge den har riktig bakgrunn.
Det er nemlig forskjell på å være inspirert, og å være det jeg kaller "sjalu". Det er mange lovsangsledere som inspirerer meg. Husker en opplevelse da jeg gikk på Hillsong, Darlene ledet lovsang, og jeg tenkte "hun har noe som jeg vil ha!" Å være inspirert på denne måten er ikke negativt, men pass på at det ikke går andre veien..

..en felle å ramle i, er nemlig om man lar det gå over til å bli "det er urettferdig, hvorfor har hun fått evnen til å lede lovsang på den måten, og ikke meg?" Denne tanken er litt verre! Og jeg skal innrømme den har sneket seg inn hos meg noen ganger.

Men denne, kjære dere, skal vi klare å luke ut! Er du med?

For det første er vi alle på ulike stadier i det å lovsynge, og å lede lovsang. Og det at noen er på en annen plass enn deg er helt normalt, og positivt! Jeg er veldig takknemlig for det- vi trenger noen å lære av, noen som har erfaring, og noen som kan si "jeg skjønner hvordan du har det!" Men det betyr ikke at ikke Gud møter deg der DU er, på din vei. For det gjør han. DU går ditt løp i det å lede lovsang, og tar du det steg for steg så kommer du lengre. Så se på de rundt deg som en støtte, hjelp og inspirasjon i stede for å bli "sjalu".

Ikke la deg stoppe av at noen er på en annen plass enn deg, og ikke bli usikker på kallet over ditt liv. Igjen, vi er alle på forskjellige plasser langs veien. Og her er det fort å f. eks ikke våge å si ja til å lede lovsang en plass, fordi du vet at det sitter en i salen som i dine øyne er "flinkere til det". Men ser du da samtidig det nye steget Gud legger foran deg? Han har gitt deg noe unikt som skal få blomstre frem- selv om det sitter 10 andre lovsangsledere i salen eller ikke! Og en ting til forresten- de heier på deg!

Så dagens og helgens lille bestemmelse er..
"Jeg skal se på de rundt meg som en inspirasjon og hjelp!"

og

"Kallet over mitt liv endres ikke av de rundt!"

God lørdag!

torsdag 9. desember 2010

I will seek You in the morning

Noe av det som betyr mest for meg, og hvordan dagen min blir, er den tida jeg setter av til Gud før jeg drar hjemmefra. En lang frokost med kaffe og lovsang er høyt oppe på prioriteringslista!

"Å nei, skal du også gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke står opp en time før jeg må for å bruke tid med Gud nå Ida?" Nei, absolutt ikke! Jeg er ikke et prakteksempel på det, og Gud blir ikke mer fornøyd med deg om du lovsynger en time før du drar hjemmefra hver dag. Jeg skal bare komme med noen tips, og fortelle hva det betyr for meg, så er det helt opp til deg hva du gjør med det. Ok?




Jeg aner ikke om du som leser det her er ung, gammel, student, i jobb, mor/far til 3, singel, A menneske eller B menneske. Alt dette er med på å forme hverdagen vår, og hvordan starten av dagen ser ut. Jeg er vel det mange vil kalle et A-menneske. Jeg gjør ikke noe av å stå opp tidlig, og har ikke problemer med å komme meg opp om morran, noe som kanskje gjør det enklere for meg å gjennomføre det å bruke tid med Gud før jeg drar. Men selv om jeg er A-menneske, vet jeg veldig godt hvor mye anna som kan dukke opp når man har kommet seg opp fra senga! Skrur på PC'en for å sette på musikk, og da er det fort å sjekke nyheter, facebook, mail, og plutselig har den tida jeg skulle bruke med Gud gått. Noen flere som kjenner til den?

Nå prioriterer jeg dette hver dag (bortsett fra når jeg må dra 06.30!), men har ikke alltid gjort det. Er først den siste tida jeg har klart det, selv om jeg har bestemt meg for det mange ganger. Gikk på bibelskole i et år, og de snakket masse om det. Men gjorde jeg det? Sjeldent! Jeg tror noe av grunnen til at jeg ikke gjorde det, var at jeg trodde det måtte gjøres "sånn og sånn". Jeg trodde man måtte sitte opp og ned i senga, og lese et kapittel i Bibelen. Men det funka ikke for meg! Jeg fikk lite ut av det, og da føltes det ikke nyttig. Så her kommer noen tips, bruk de om du kan.

Start i det små!
Ikke sett 1 time som mål med en gang, 10 minutter kan være mer enn nok. Og tro meg, du kommer til å øke etterhvert.

Gjør det som er din greie
Jeg har ikke en enorm bønnekondis, det betyr jeg klarer ikke be i 30 min i strekk. Men Gud møter meg virkelig gjennom lovsang, så da velger jeg det. Gjør det du får noe ut av, der Gud møter deg.

Ikke lag en fast mal på hvordan det ser ut!
Jeg hører som regel alltid på lovsang. Noen ganger leser jeg i Bibelen, noen ganger i en bok, mens jeg andre ganger kikker ut i lufta! Ikke lås deg til en greie.

Finn en løsning som passer ut i fra din livssituasjon!
Har du barn som våkner etterhvert? Det kan hende du må stå opp før de til og med, selv om det kan føles fryktlig tidlig. Kjører du bil til jobb? Sett på lovsang i bilen (kanskje du må ofre "Luringen på radio1", selv om det er ganske morsomt..)

Bestem deg for å sette hindringer langt bak i rekka
Hvor dumt dette enn høres ut: jeg måtte bestemme meg for at jeg skal ikke logge inn på facebook før jeg har brukt tid med Gud. Ja, det er litt tragisk. Men det var noe som ofte hindret meg (tror egentlig ikke jeg er alene om dette..) og da funka det å sette det litt lengre bak i rekka.

Det er en prioriteringssak, og et valg. Det er fristende å sove de 20 minuttene ekstra når klokka ringer. Men jeg VET at det gjør noe med meg, og med dagen min. Det er min tid med Gud, ingen agenda, vi bare er. Jeg hører på lovsang, uten å synge selv, og Gud taler til meg gjennom det. Har minner meg på ting, gir meg tanker, og snur av og til opp ned på dagen min, og hvordan jeg trodde den kom til å bli. "Jeg har prøvd så mange ganger Ida, men kommer meg ikke opp.." Jeg vet det, jeg har gjort det selv. Men ikke gi deg. "Jeg har prøvd noen ganger, men følte ikke så mye.." Det gjør ikke alltid jeg heller, og det er det ikke alltid man gjør. Men jeg kan likevel med hånda på hjertet si at jeg har SÅ mye igjen for det, og du kommer til å si det samme!

Har du egne tips og erfaringer du har lyst til å dele med meg og andre- er du velkommen til det. Legg gjerne igjen en kommentar (man trenger ikke ha egen blogg for å gjøre dette..)

I will seek You in the morning, I will learn to walk in Your ways..

tirsdag 7. desember 2010

Ukens lovsang: Like incense


May my prayer like incense rise before You
The lifting of my hands as sacrifice
Oh Lord Jesus turn Your eyes upon me
For I know there is mercy in Your sight

Your statutes are my heritage forever
My heart is set on keeping Your decrees
Please still my anxious urge toward rebellion
Let Love keep my will upon its knees


Oh God, You are my God
And I will ever praise You
Oh God, You are my God
And I will ever praise You

To all creation I can see a limit
But Your commands are boundless and have none
So Your Word is my joy and meditation
From the rising to the setting of the sun

All Your ways are loving and are faithful
The road is narrow but Your burden light
Because You gladly lean to lead the humble
I shall gladly kneel to leave my pride

I will seek You in the morning
I will learn to walk in Your ways
And step by step You'll lead me
And I will follow You all of my days

Dette er en nydelig lovsang fra den nyeste Hillsong plata. Oversikten over hvor mange ganger den har blitt spilt tror jeg til og med itunes'en min har mista. Er flere ting ved den jeg liker veldig godt, og musikalsk synes jeg den skiller seg litt ut. Mine evner til å forklare hva jeg mener musikalsk er ikke fryktlig gode (til manges fortvilelse noen ganger tror jeg..), så dette skal jeg ikke prøve så veldig på. Men noen minutter uti låta kommer et musikalsk parti, og etterhvert et aaa-kor. Her fikk jeg frysninger første gang jeg hørte den, og mange ganger etterpå. Det høres rett og slett ut som et stort englekor, og det ligger så mye mer i det enn ord kan utrrykke. Musikalsk bygger det seg også opp til å bli veldig mektig! Nyt det!

Musikalsk tips: jeg bruker å gjøre det sånn at trommisen spiller en fastere rytme (hvertfall under refrengene). På denne måten gir det låta litt mer driv fremover.

Så til teksten.. Er mye tekst på versene, så kan hende du må lese det en gang til. Er mye jeg har lyst til å dra frem, men for at det ikke skal bli for mye har jeg valgt ut noe.

I know there is mercy in Your sight.. Det er veldig sant! Du glemmer ikke det; at Gud er nåde?? Kommer et innlegg om dette ved en senere anledning.

All your ways are loving and are faithful, the road is narrow but Your burden light.. Noen som er enig med meg at det ikke alltid føles sånn? Dette synger jeg ofte litt ut i tro, og samtidig..jeg ser at de periodene der jeg virkelig må synge det i tro, når jeg får de på avstand - da kan jeg synge det og mene det. Når man er midt oppi noe vanskelig er det vanskelig å skjønne det, det gjør man mer etterhvert.

Avslutningen sier jeg ikke så mye om, for den sier nok i seg selv. Les den en gang til..

Så til refrenget. Oh God, You are my God, and I will ever praise You.. Jeg liker dette fordi jeg kan alltid synge det! Noen ganger fordi jeg virkelig klarer å mene det. Andre ganger ut i tro- for å minne meg selv på at det er faktisk sant selv om livet svinger!

Dette ble ganske langt, håper du ikke falt helt ut. Dette er som sagt mine egne tanker rundt (noe av) låta. Hør på den, og fokuser på det du trenger å fokusere på.

Ha en fin dag!

søndag 5. desember 2010

Det andre lys

Nå tenner vi det andre lys
da kan vi bedre se
Vi venter på at Gud, vår Far
vil gi sin sønn hit ned


 
I dag vil jeg bare ønske dere en fin andre søndag i advent! Og samtidig minne dere på en ting.. Det er mye som skjer disse dagene for de fleste. Eksamenslesing, jobbing, juleforestillinger og alt som hører med. Og det er positive ting (kanskje ikke eksamenslesinga, men resten..), så lenge man klarer å se det gode i det, og ikke la det bli bare stress. Midt oppi dette vil jeg minne deg på drømmene dine.. Når mye skjer rundt er det fort å glemme de litt. Men det betyr ikke at de har forsvunnet, eller at de ikke kommer til å skje. De drømmene er en del av livet ditt, og alt du er gjennom. De små stega du tar nå, selv om det kanskje ikke føles sånn, er med på å føde frem drømmen din.

Vi tenner lys for lys i adventstiden, og venter på noe større
Vi tar steg for steg i hverdagen, for å komme nærmere Gud
og på den måten lever du plutselig drømmen din også

Så husk å drømme større, og ta det steg for steg

Igjen, ha en fin andre søndag i advent!


lørdag 4. desember 2010

The perfect sound of a worshipping heart

Husker du jeg skrev om "The beauty of a worshipping heart" ?? Det stoppet nemlig ikke der.. Har du noen gang hørt noe som gir deg litt hakeslepp? Eller som på en eller anna måte rører ved hjertet ditt? Musikk og toner har en evne til å gjøre det, og for meg er det noen spesielle ting som virkelig når meg, hvis jeg kan kalle det for det..

For en ukes tid siden var jeg på formiddagsmøte i menigheten der jeg går, og det første adventslyset skulle tennes. Tradisjon tro skulle da ei lita jente synge første verset. Jeg ble så rørt! Det var noe ved den sangen som var så ekte, ydmykt og vakkert. Ja, alt var ikke perfekt musikalsk.. Det kom noen toner som ikke var helt rene, og man kunne sikkert sunget det mer riktig. Men likevel- det nådde virkelig hjertene, og var perfekt på en annen måte.

Jeg har, mer enn en gang, tenkt at "det her er ikke bra, det kan ikke Gud orker å høre på".. "Han bør finne noen andre til å gjøre dette, som er hakket flinkere".. Eller at vi skal gjøre en sang, så kommer det en skikkelig feil. En gang ble det i teamet faktisk begynt på tre ulike låter!! Trommisen begynte på en låt, gitaristen og bassisten på en låt, og pianisten og meg på en annen låt! Ler litt av det i ettertid, men det skal jeg love jeg ikke gjorde da.

Dette er tanker som kan være litt farlige. De legger en demper på frimodigheten, og jeg tror Gud har lagt mye mer i oss en det vi tror. Så her minnet Han meg på..

Like vakkert som du synes det er når barn synger,
like vakkert, pluss litt til,
synes Jeg det er når hjertet ditt tilber meg!
Like vakkert som du synes det er med fuglene som synger i en perfekt harmoni,
like vakket, pluss litt til,
synes Jeg det er når hjertet ditt itlber meg!

Henger du med? Når vi tilber ser ikke Gud de "feilene" som skjer på samme måte som vi gjør. Han digger når vi gjør det veldig bra- det gjør han! Og jeg sier ikke at vi skal spille og synge masse feil. Men husk på at Gud ser til hjertet ditt, og Han hører den ektheten, lengslen og ydmykheten selv om tonen ikke er helt ren. Ikke la deg stoppe av om det skjer noe som ikke var helt planlagt en gang. Gud elsker det Han hører!

The perfect sound of childrens voices
The sound of birds in perfect harmony
is the same sound as what You hear
when my heart chooses to worship You

torsdag 2. desember 2010

Guds perspektiv

Har du merket hvor fort det er å få sitt eget lille perspektiv på livet, fordi vi henger oss opp i alt som skjer der og da? Vi har spørsmål til alt, og følelser rundt alt. Spesielt hvis det er en vanskelig greie som skjer, så tar det alt fokus, og alt av drømmer og tanker om hva Guds plan for en er blir litt innsnevret. Det er fort å miste troen og håpet på at det kan skje. Her har jeg vært mange ganger, og da ser jeg ofte ikke lengre enn min egen nese..

Men hva gjør vi i de periodene? Hvordan unngår vi å "bli fanget" i vårt eget lille perspektiv? Her bruker jeg rett og slett å be Gud om minne meg på, og hvis meg, Hans perspektiv på ting.

"Gud, hvor høye Dine tanker er,
hvor veldig summen av dem!"
Salme 139:17

Hvis det er en noe som ikke går som planlagt er det lett å henge seg opp i det, jeg vet det kjempe godt! Jeg skulle en gang holde et lovsangsseminar, som jeg rett og slett følte ikke gikk bra, og det ble en kjip greie. Tanker som "kanskje jeg er på helt feil sted" kom snikende. Men da måtte jeg stoppe opp litt. Hvis du et øyeblikk tar fokuset bort fra denne tingen- ser du da hvor mye bra du får stå i og være med på?? Det gjorde jeg.. Det er helt utrolig hva vi får være med på, helt uten å gjøre oss fortjent til det, men bare av nåde!

Vi må prøve å løfte blikket bort fra de tingene som forstyrrer. Da er det lettere å se hvor stort alt som skjer faktisk er. Be Gud vise deg Hans perspektiv på ting, som er lengre og høyere enn vi kan tenke oss! Og klarer vi å se det perspektivet som er litt større en vårt eget, er det lettere å gå videre gjennom de litt utfordrende periodene.

I need You to show me Your ways
I need You to let me see things with Your eyes
I need a bigger perspective
So that I can understand that there is a reason
And keep going forward through it all

tirsdag 30. november 2010

Ukens lovsang: Oh Lord, You're beautiful


Oh Lord, You're beautiful
Your face is all I seek
And when Your eyes are on this child
You're grace abounds to me

Oh Lord, please light the fire
that once burned bright and clear
Replace the lamp of my first love
that burns with Holy fear
(Dette verset mangeler på den jeg har lagt ut)

I wanna take Your word and shine it all around
First help me just to live it Lord
And when I'm doing well help me to never seek a crown
For my reward is bringing glory to You

Denne låta er en gammel lovsang, skrevet av Keith Green. Han og Brian Johnson har også noen fine versjoner. Liker personlig versjonen jeg har lagt ut best, men bruker å sette opp tempoet litt når jeg gjør den selv. Den har blitt brukt litt i det siste, og jeg synes den er helt fantastisk! Melodien er veldig fin, og teksten er full av sannheter og bønner!

Det første jeg vil trekke frem: Your face is all I seek.. Les dette innlegget om du ikke har lest det allerede Søk Guds ansikt.

Så kommer chorus: I wanna take Your word and shine it all around, first help me just to live it Lord.
Noe av ønske mitt, og vårt, er å vise Guds godhet og kjærlighet- den han er. Men det funker ikke å skulle gjøre det, men leve noe helt annet! Vi må starte i vårt eget liv, og gjøre det til sannheter der. Om jeg som lovsangsleder synger "we are longing for the glory of the Lord, cause we know there's so much more," men ikke viser at jeg faktisk tror det, så er det ikke troverdig. Så start med deg selv, bruk litt tid på å gjøre f. eks tekstene du synger til en del av deg. Så kan du gi det videre til andre. Selvfølgelig, noen ting tar litt tid å gjøre til en del av seg, det er prosesser man må gjennom, men ikke glem å gjøre det likevel.

Siste delen er SÅ viktig: And when I'm doing well help me to never seek a crown, for my reward is bringing glory to You!
Hvis alt går veldig bra er det fort å glemme hvor avhengig man er av Gud.. Disse to linjene er en bønn jeg har. De periodene der alt går veldig bra (og alle andre perioder), så skal jeg ikke på noen måte bli frista til å ta noe av æren selv, for det er ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er storheten i å få gi Gud ære! For det er det vi skal.

Kos deg med denne lovsangen, og ha en fin dag!

søndag 28. november 2010

Ukens lovsang

Sjekk ut siden "ukens lovsang"!

Tips og spørsmål som dette tas imot med takk. Så om du har noe du tenker på- ikke vær redd for å si i fra.

Denne uken her har jeg allerede skrevet om en lovsang, før det ble snakk om "Ukens lovsang", så den er lagt inn som det. Om du ikke allerede har lest det, finner du det her:


Da vil jeg ønske dere alle sammen en fin 1. søndag i advent! Håper du får tid til å nyte dagen, midt i alt som ofte skjer på denne tida av året.

"Nå tenner vi det første lys, alene må det stå
Vi venter på det lille barn, som i en krybbe lå"


lørdag 27. november 2010

Å bli bært fremfor Gud

Noen ganger skjer det ting i hverdagen som gjør det vanskelig å fokusere, vanskelig å synge, vanskelig å la Gud slippe til. Man vil gjerne- det er egentlig KUN det man vil! Men det er vanskelig, omstendighetene er litt mye.

Det er en veldig kjent fortelling fra Bibelen, der en lam mann blir bært på en båre av kameratene sine, fordi han ikke kan gå selv. De firer ham ned, fremfor Guds føtter, der han blir helbredet. Det ender med at han tar båren sin, og går fra stedet selv. (Det er faktisk helt utrolig!)

Det kan hende noen teologer ville "arrestert" meg nå, men jeg har lyst til å knytte denne opp mot lovsang..

De gangene der man ikke helt klarer selv å fokusere, og å synge - hva med å la lovsangsteamet bære deg innfor Guds trone? Det er ikke alltid man trenger å synge ordene, man kan bare løfte blikket mot Gud, og i mitt tilfelle strekker jeg ofte ut hendene også.


Det er en annen historie i Bibelen der folket går rundt Jerikos murer, og de faller til slutt. Vet dere hvem som gikk i front? Det er akkurat som på 17. mai - det var musikerne! De går i front, og baner vei. Jeg tror det er sånn i lovsang også.

Lovsangteamet går foran, Gud troner på dems lovsang (jeg har fortsatt ikke skjønt storheten i det..), og vi kan la de bære oss inn i Guds nærvær.

Det jeg vil frem til her.. De gangene du ikke helt klarer det selv- løft blikket mot Gud. Han ser lengslen i både hjertet og øynene dine- og du trenger ikke gjøre noe anna. Så lar du lovsangsteamet bære deg fremfor Guds trone. Det betyr ikke at du er svak. Det betyr bare at du er menneske, og vi går igjennom vanskelig ting iblant, og trenger litt hjelp og støtte. 
Men som jeg har sagt før..
..ikke la gjøre sånn at du stopper å lovsynge..

Ha en god lørdag!

torsdag 25. november 2010

The beauty of a worshipping heart

Hva er noe av det fineste du vet? Jeg har flere ting, men en ting som er en absolutt favoritt er masse masse små lys. Ja, jeg vet det kanskje er litt klisje- men jeg syns det er helt fantastisk! Se for deg at du kommer ut tidlig en morgen, så har det vært frost den natta, og alt glinser rundt deg! Eller at du er en plass der det ikke er så mye lys rundt, og du ser masse stjerner! Eller at du er ute og flyr, og ser ut over en by.. Ikke nok med det- jeg kom på jobb kl 7 i dag, så hadde noen flink folk hengt opp masse julelys på veggen på senteret! Kan hende det bare er meg, men det er noe spesielt ved det! Og jeg tror Gud vet at jeg liker det..


Bildet er lånt fra google.no


Noen ganger når vi lovsynger, så blir vi litt for fokusert på omstendighetene rundt, hva vi får til, og hva vi ikke får til. Og det er SÅ lett å la spesielt de tingene vi føler vi ikke får til prege lovsangen vår. Vi (jeg hvertfall) tenker at "Gud kan da umulig orke dette rotet her, nå ser alt ut som et kaos.."

For en stund siden var det en kveld der jeg tenkte en del på dette, og ble litt motløs. Skulle legge meg, og satt på litt lovsang før jeg sovna (noe jeg absolutt anbefaler- for en deilig måte å slutte dagen på!) Men da minnet Gud meg på noe.. 

Så vakkert som du synes det er når alt glinser rundt deg-
så vakkert, pluss litt til,
synes Jeg det er når hjertet ditt lovsynger.
Så vakkert som du synes det er når du ser tusenvis av stjerner-
så vakkert, pluss litt til,
synes Jeg det er når hjertet ditt lovsynger..

Vi mennesker ser ofte på det ytre, men det gjør ikke Gud, han ser til hjertet. Og da har det ikke noe å si om du føler det ikke gikk akkurat som det skulle, for Gud ser hjertet ditt. Og han ser skjønnheten i det at hjertet ditt ønsker, velger og lengter etter å tilbe han- selv om omstendighetene kan føles som et rot. Han ser ikke rotet på sammen måten som vi gjør.

"Menneskene ser på det ytre,
men Herren ser på hjertet"
1. Sam 16:7

Se for deg det fineste du vet om..gjør du det?? Gud brukte det JEG synes er vakkert til å minne meg på, og vise meg, hvor vakkert Han synes det er når jeg lar hjertet mitt komme fremfor Han. Og nå; la Gud minne deg på at det DU synes er vakkert- like vakkert, pluss litt til, synes han det er når hjertet ditt tilber, tross omstendighetene.

They beauty of the sunrise
The beauty of all the stars in the sky
Is the same beauty as what You see
When my heart chooses to worship You