fredag 19. mai 2017

T E A M K V E L D

I dag har jeg lyst til å slå et slag for en ting.. Du har kanskje skjønt det allerede, men det er TEAMKVELDER.

Fordi vi har et behov for å fylle opp kalenderen vår med flere ting? Nei, det tror jeg de færreste av oss har. For meg handler det ikke om å fylle opp med flere ting, men at jeg velger å fylle den med det som oppleves viktig. Jeg sier ikke at det må oppleves viktig for deg, jeg vil bare dele min erfaring :)

Lovsangsarbeidet vårt består av mange hengitte mennesker, som gir masse av tiden sin, energien sin og hjertet sitt inn i menigheten. Vi er delt opp i 4 forskjellige faste team som leder lovsang ca en gang i mnd, i tillegg til ungdommene som leder på sine møter og av og til litt på søndagene. Men selv om vi er flere ulike faste team, ønsker vi også å ha et fokus på at vi er ETT lovsangsarbeid, som ønsker å gå i samme retning, og som støtter og heier på hverandre. Der er teamkveldene gull! Vi samler de som kan, har har det sosialt, samtidig som vi har nyttig undervisning. 

Her er noen enkle tips ift hvordan vi har lagt opp våre kvelder, ta de med deg om du vil.

Hvor ofte?
Vi har testet ut nå å ha det ca en gang i mnd. Jeg synes dette har funket fint hos oss, men det kan hende det hos dere bør være kanskje oftere eller sjeldnere. Det vi har prøvd på er å unngå å sette opp teamkveld f.eks langt uti desember (da er det masse juleavslutninger for de fleste), tidlig i januar (da er det oppstart for alt mulig for de fleste) eller i juni (da er det sommeravslutningene som står for tur). Det å bestemme datoene tidlig, og sende de ut sånn at folk har mulighet til å planlegge og å sette de av er da lurt.

Obligatorisk?
Her er tipset mitt nei. Det kan være fristende, fordi man gjerne ønsker at folk skal komme. Men ved å bruke det ordet kan man oppleve at folk får bismak i munnen, og at det blir enda en ting man gjør fordi man må, ikke fordi man har lyst. Oppmuntre folk til å komme, og si at det er et stort ønske, men ikke si at de må. Og tenk heller at du skal skape en arena der folk ønsker å komme.

Innhold
Kaffe/noe å bite i er nesten obligatorisk. Ikke fordi vi absolutt må det, men det er med å gjøre det litt ekstra trivelig å være der. Og det å ha det sosialt sammen, uten at man f.eks øver, er veldig styrkende for lovsangsarbeidet. Det gir en mulighet til å bli kjent, oppdage hva som ligger i hverandre, og forstå hverandre bedre.
Lovsang! Dette tenker jeg faktisk er obligatorisk. Vi er lovsangere som samles, men ofte synes vi det er litt kleint når det er bare oss samlet i et rom, og skulle lovsynge. Det kan kanskje noen ganger oppleves litt påtatt? Her må vi rett og slett bare gjøre det. Å synge noen lovsanger sammen bør være det mest naturlige på denne jord for oss. Og om ikke det ender med at vi opplever et enormt Guds-nærvær, så kan det være at den ene strofa i den ene sangen var det du trengte å bare synge den dagen, en påminnelse du trengte å gi deg selv.
Og undervisning.. Her har vi denne høsten/våren gått gjennom Worship Central kurset - og det har vært veldig bra. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om dette en dag (lover ikke at det kommer i nærmeste fremtid - for å være tobarnsmor er ingen spøk! Haha..) 
Men det å finne undervisning som er relevant og oppmuntrende for deres menighet er bra. Undervisning som kan strekke oss og utfordre oss til å bli bedre. Kanskje du skal invitere noen til å komme på besøk for å undervise?

Promotering
Vi trenger påminnelser, og vi trenger promotering! Facebook-event, mail og påminnelser på facebook er det vi har brukt til nå. 

Jeg vet at en del bruker teamkvelder på å øve inn nye sanger. Dette har ikke vi gjort foreløpig, men vet at det funker bra for mange.

Tenk at teamkveldene skal være noe som bygger, og ikke noe folk bruker opp all energien sin på. Og skal jeg røpe en ting? Det er ikke alltid jeg er supergira før jeg skal på teamkveld, fordi jeg kanskje har mest lyst til å være hjemme å slappe av. Men jeg drar alltid derfra og er veldig glad jeg var der :)

Jeg heier på deg og lovsangsarbeidet i DIN menighet!


God helg :)




mandag 27. februar 2017

En tilbedelse som berører alle

1. februar i år ble vi foreldre til en liten gutt, som i mine øyne selvfølgelig er verdens skjønneste lille mann :) Som mor blir man rimelig oppslukt, og han skal som regel ikke bevege seg så mye, eller lage så mange lyder, før han har min fulle oppmerksomhet. De siste ukene har han vært med på gudstjeneste, og jeg har ikke klart helt å engasjere meg i lovsangen på sammen måte som jeg pleier - noe som er både lov og helt greit! 

I går var jeg selv med og ledet lovsang. Og det at jeg selv de siste ukene har vært litt oppslukt i Aksel førte da til en liten bønn.. En bønn om at de som ikke helt klarer å engasjere seg i lovsangen, om det er at de har andre ting som tar oppmerksomheten, at de ikke føler seg verdige til å bli med, ikke orker musikken, ikke skjønner hvorfor vi må bruke så mye tid på det - uansett hva det er; at de også skal oppleve at Gud er tilstede under lovsangen. 

I salme 22 står det at Gud troner på vår lovsang. Og jeg tror da at han kan berøre alle som er i rommet der når vi tilber han, fordi han er tilstede. Han troner på vår lovsang.

Som lovsangsleder skal du lede mennesker i tilbedelse, og absolutt oppmuntre de til å bli med. Målet med lovsangen er ikke at vi skal bli berørt av Gud, men at Han skal løftes opp og æres. Resultatet av det er ofte at vi opplever å bli berørt av Gud. Men husk at det er Gud som skal røre ved menneskene, det er ikke din jobb som lovsangsleder. Og han kan møte alle hjerter, på tross av hva vi ser med våre øyne. Han kan møte de som står med hendene løftet, og han kan møte de som sitter med 1000 spørsmål de trenger svar på.

Ta med deg den bønnen neste gang du leder lovsang.. At gjennom det at vi ærer Gud, opphøyer Han - skal alle som er der oppleve at han er tilstede, at de kan bli berørt av Gud, uavhengig av om de klarer å være veldig tydelig med i tilbedelsen eller ei. Han troner på vår tilbedelse, og vil møte alle som er tilstede!


mandag 5. desember 2016

Anbefaling!

Jeg måtte bare innom her for å anbefale dere noe, og det er en EP av Conny Bagaas som nettopp har kommet ut.. "Framfor ditt ansikt".




Synes lyden i stemmen hennes er helt fantastisk, klar og fin.. Og hun skriver nydelige sanger. Den er virkelig verdt å sjekke ut, du finner den på spotify :)

Ellers håper jeg dere alle har en god adventstid! Her i huset gleder vi oss til å bli 4 i slutten av januar. Nå kommer lillegutt - det blir veldig gøy! Det blir helt sikkert travelt å ha to små, men jeg skal samtidig nyte det så godt jeg kan. For herlighet for en velsignelse det er!
Man må på nytt lære seg hvordan dagene skal legges opp, for at de tingene man vet gir hjertet påfyll ikke skal skli ut. Er nok ikke noe fasitsvar på det, men er samtidig viktig å tenke over.

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det"
Ords 4:23

Klassisk vers, men likevel så sant.. Ta med deg videre inn i uka, og husk at Gud ikke krever noe av deg for at du skal kunne være sammen med han.

mandag 3. oktober 2016

Verdien i hver sesong

I dag har jeg hørt litt undervisning av Kim Walker Smith. Noe hun snakket litt om var det med hvilke sesong man er i, og at man i hver sesong skal søke det å leve i intimitet med Gud. Jeg tenkte litt videre på dette.. Og innså hvor lett det er å tenke at "når jeg bare kommer dit skal jeg søke Gud enda mere.."

Jeg vet ikke hvilken sesong du er i nå. Vet nok ikke helt hvor jeg selv er heller, men noen ting vet jeg. Jeg har et ekteskap og en mann som betyr hele verden for meg, men som også krever innsats. Jeg har ei datter som nærmer seg to år, som også har hele hjertet mitt, samtidig som hun krever innsats. I tillegg har jeg en liten gutt inni magen, som tar sin del av energi. Jeg elsker alt dette! Men kan samtidig innrømme at jeg noen dager er mere sliten enn andre. Noen dager tar jeg lettere til tårene enn andre. Og jeg må minnes på, og må innse, at jeg kan ikke ha samme aktivitetsnivå nå som for noen år siden. Kroppen og hodet mitt klarer det ikke. 

Det er litt skremmende hvor lett det er å knytte "hvor høyt aktivitetsnivå man kan ha" til "hvor tett man lever på Gud". Jeg kan så lett tenke at jeg skal få tilbake det aktive livet der jeg virkelig lever tett på Gud når jeg bare kommer meg litt ovenpå igjen. Men det har jeg ikke lyst til! Og det er ikke sånn det skal være. 

Gud krever ikke et visst aktivitetsnivå fra oss, for at vi skal kunne leve tett på Han. Han ønsker først og fremst at vi skal leve tett på Han. La han gi oss det vi trenger, gi oss energi til det livet vi lever, minne oss på at Han elsker oss, at vi kan være hans barn.

At han elsker et hjerte som tilber Han, søker Han, på tross av omstendighetene. Et hjerte som legger seg i Hans hender, som søker tilflukt hos han. Et hjertet som aldri tar av seg "tilbedelseshatten" for å ta på seg "nå er jeg mamma-hatten". 

Men et hjerte som først og fremst tilber i alle sesonger, har den hatten på, uavhengig av hvordan det, og livet rundt, ser ut. Vi må se verdien i hver sesong, og se hver sesong som en mulighet til å komme enda tettere på Guds hjerte. 


mandag 5. september 2016

Hvilken posisjon inntar du?

De siste dagene, spesielt etter en opplevelse vi hadde i går på gudstjenesten vår, har jeg tenkt på en ting. Hvilken posisjon stiller vi som lovsangere oss i? Talen i går handlet mye om dette, hvilken posisjon man stiller seg i for at Gud kan bruke en, og da knytter jeg det videre opp mot oss som lovsangere.

Stiller vi oss i en aktiv, lyttende posisjon, eller trekker vi oss tilbake, stiller oss selv utenfor? Det var min mann som ledet lovsangen i går (kjære tid.. i married up!!). Etter talen begynte han på en sang han gjorde helt alene, så kom vi andre med etterhvert. Men så endte det med at han opplevde seg ledet til noe helt annet enn det som var planen, så ganske lenge sang han fritt, eller sang en annen sang enn den som sto på lista. Det var så bra - det var tid i Guds nærvær - det var tilbedelse. 

Men; jeg tror svaret på om man opplever noe sånt som bra eller ei, dersom man er med i lovsangsteamet, handler om hvilken posisjon du stiller deg i, uavhengig av om du er sanger eller musiker. For der har vi nemlig et valg. Jeg hadde et valg i går. Jeg kunne velge å høre etter på det han sang, prøve å lære meg det, og bli med å synge, eller jeg kunne velge å "stille meg utenfor", tenke at det var han som sang, og at jeg kunne jo ikke det han sang uansett. Jeg kunne velge om jeg ville stille øret mitt inn for å lytte til Gud, høre om det var noe spesielt han sa som han ville lede oss inn i, eller jeg kunne velge å lukke ørene mine fordi jeg ikke hang helt med på det som skjedde. Jeg kunne velge å nyte å være i Guds nærvær, eller jeg kunne bli stressa og kjede meg fordi jeg ikke hang med.

Vi har valg. Ikke bare når det er sånn som det ble hos oss i går, men alltid. Valg om hvilken posisjon vi stiller oss i, aktive eller passive. Det kan selvfølgelig være utallige grunner til at vi noen ganger velger å trekke oss litt unna. Det kan være menneskefrykt, skam, lite frimodighet, løgntanker som sier at vi ikke kan høre fra Gud uansett, at det vi har ikke er bra nok. Og de grunnene skal man ta på alvor og prøve å finne ut av, det er jo reelle følelser og opplevelser! 

Men jeg har likevel lyst til å slå at slag for det å være aktiv. Jeg sier ikke at jeg alltid klarer det, men jeg har lyst til det. Jeg har lyst til at det skal være en verdi for meg som lovsanger, noe jeg setter høyt. At jeg skal stille meg i en posisjon som gjør at Gud kan bruke meg.

Ha en god uke :)


mandag 30. mai 2016

Forberedelse

Jeg så nettopp et intervju med Kari Jobe der hun ble spurt blant annet om hvordan hun forbereder seg når hun skal lede lovsang, om det ser annerledes ut når hun leder hjemme i kirka si enn når hun reiser rundt. 

Det så på mange måter annerledes ut, men samtidig var noe likt. Bønn. Det å høre henne snakke om det vekket noe i meg..

Jeg skulle ønske jeg var mer strukturert på det med forberedelse. For selvfølgelig må, og skal, vi forberede oss musikalsk når vi leder lovsang. Det er vi avhengige av, og jeg sikker på at Kari Jobe også er det. Men jeg skulle ønske vi var så strukturerte på det med å forberede oss musikalsk at tiden før vi vi skal lede mennesker i lovsang kan vi ha fullt fokus på å be, på å søke Hans nærvær, komme fremfor han. Spørre han hva han vil, hva de vi skal lede trenger, hvor de er i livet akkurat nå. Koble oss på han. For det er vel det tilbedelse er; hjerter som er koblet på Gud? Uavhengig av hvordan livet ser ut?

Forberedelsene våre er nok alt for ofte litt skjevt fordelt. Kanskje vi må sette av mere tid til forberedelse sånn at vi har tid til begge deler? Det betyr ikke at man må øve med teamet 4 timer hver uke, men kanskje sette av litt ekstra tid hjemme til å forberede seg? Både musikalsk og i Guds nærvær? Jeg vet at jeg både burde og ønsker det :)



mandag 23. mai 2016

"Hvem ga mennesket munn?"

Har du lest historien om når Gud kaller Moses til å utfri folket sitt ut fra egypternes hånd? Jeg har lest den noen ganger de siste dagene, og det er en liten del av den jeg stopper litt opp ved hver gang.. 

"Da sa Moses til Herren: "Å, min Herre, jeg er ikke er ordets mann, verken i går, dagen før eller dagen etter at du talte til Din tjener, men jeg er treg med munnen og treg med tungen." Da sa Herren til ham: "Hvem ga mennesket munn?....."
2. Mosebok 4:10-11

Alt for ofte lar vi oss hindre av det vi selv tenker er våre egne begrensinger. Jeg kan oppleve at Gud legger store drømmer ned i meg, som jeg lar drukne litt i tanken om at "det er jeg da ikke flink nok til!" Moses tenkte det samme, og han ba Gud om å sende hvem som helst andre. Men Gud hadde en plan han, og han så hva som lå foran. Han hadde full kontroll. Tror du da ikke han har det når han planter drømmer ned i oss også? Når han legger ting på hjertet vårt?

Våg å drømme, våg å tro at Gud gir deg (og meg!) det som skal til. Og fremfor alt søk tett inntil han, bruk tid sammen med han. Sånn at han kan vise deg (og meg!) hvem han er, og hvem vi er han.. Hvilke autoritet vi har i han, og hvordan han ønsker at den tjenesten og drømmen vi skal ut i bare er et gjenskinn av livet vårt med han daglig. Ikke noe påtatt der og da, en naturlig relasjon som hjelper andre til en naturlig relasjon. 





torsdag 12. mai 2016

Ukens lovsang: Verdig

Verdig (med alt som er i meg)
Sara Elise Stjernstrøm

Du har vekket en sang 
En uslokkelig tilbedelse i dypet av mitt hjerte
Til Deg vil jeg gi mitt fokus, min tid
Ja, hver dag vil jeg rette mitt blikk mot Deg
Mot deg

Jesus, jeg har kommet for å
Øse ut mitt hjerte for Deg
Og i beundring løfter jeg
Mine hender opp til Deg

Du er verdig all min lovsang
Og du er verdig alt jeg er

Med alt som er i meg vil jeg prise Deg
La alt som er i meg ære Deg


Denne sangen hørte jeg for første gang på Lovsang16 for noen uker siden, men siden den gang har jeg sunget på den daglig (tror Johannes begynner å bli litt lei..hehe..) Den grep meg virkelig! Eller, kanskje det er riktig å si at måten den hjalp meg å uttrykke meg til Gud, og å uttrykke lengslen min grep meg. Det finnes ingen lydfil på den enda, men jeg gleder meg til den kommer (forhåpentligvis en eller anna gang). I mellomtiden; kos dere med teksten!

Du har vekket en sang.. Det er GUD som har vekket sangen i meg. Og det er så godt å bli minnet på. Det er han som i utgangspunktet rørte ved meg når jeg som tenåring beveget meg inn på det med lovsang, og det er han som må vekke den igjen og igjen. Det er han som er kilden til min tilbedelse, og jeg må derfor søke han for at min sang skal være levende.

Og den lovsangen er det faktisk ingenting som kan slokke. Noen ganger i livet kan det oppleves som at ting virkelig prøver å hindre den, men likevel vet jeg innerst inne at ingenting kan slokke den. Det å synge det ut for å minne meg selv på det er fantastisk. Men det å synge det ut som en proklamasjon mot alt som prøver å sette oss ut av spill er enda mer fantastisk! Elsker det! En uslokkelig tilbedelse!

Øse ut mitt hjerte.. I salme 62 skriver David om at han vil øse ut sitt hjerte for Gud. Det vil jeg også. Øse ut alt som er innerst i meg, i dypet av meg. Det vil se forskjellig ut, alt etter hvilken setting jeg er i, og hvor jeg er i livet. Men likevel - øse ut hjertet mitt..

Med alt som er i meg! Jeg opplever kanskje ikke alltid at jeg får det til, men det er likevel et ønske og en bønn. Og selv om man ikke alltid opplever at man klarer det synes jeg ikke det er feil å synge det. Det er en bønn og en proklamasjon. 

..la alt som er i meg ære Deg!






fredag 8. april 2016

Lovsang16

I går ankom vi Oslo, og skal denne helgen delta på Lovsang16 sammen med 1100 andre lovsangere fra hele Norge. Jeg gleder meg så veldig. Samtidig kjenner jeg på en bønn, både for meg selv og alle andre.. En bønn i forhold til noe som er så innmari fort å bli fanget i. Hva da?

Sammenligning.

Det er så fort å sammenligne seg! Og det er så fort å tenke lite om seg selv, det en gjør - fordi man ser hva alle andre får gjøre eller får til!

Vi har en konferanse foran oss der..

..noen få skal stå på scenen å lede lovsang
..noen få skal få holde seminar

Men vi er mange som likevel er kalt av Gud til tjeneste der vi er, der vi står. Min bønn er at vi skal bli inspirert av hverandre, og ikke bli nedtrykt og motløse. Jeg tror ingen av de som er her har som mål å trykke hverandre ned, heller løfte hverandre opp. Men det er kanskje vår egen usikkerhet og vårt eget behov for bekreftelse som gjør at vi bli usikre. Usikre på det vi gjør i vår egen menighet, usikre på hva Gud har lagt ned i oss. En opplevelse av at det vi tror Gud har lagt ned i oss blir truet av hva andre gjør eller får til.

Følelsene og tankene våre er helt på tur noen ganger! Min inderlige bønn er at vi ikke skal lytte for mye til de, men heller stole på hva Gud har lagt ned i hver enkelt av oss, hva han har salvet oss til der vi er. La Gud minne oss på hva han kaller oss til, la han minne oss på hva han ser i oss. La han minne oss på at vi er bra nok i oss selv, ikke på grunn av noe vi gjør. Og heller velsigne hverandre.

Vi er ca 1100 lovsangsledere som skal tilbe sammen, hvor fort er det ikke da å oppleve at Gud «ikke hører min sang», fordi de som står ved siden av er så mye bedre..?

Gud hører din sang! Han hører ditt hjerte!

Nå ønsker jeg alle en fin helg, der du er :)


søndag 3. april 2016

Tilbe en man kjenner..

Her en kveld var det en ting som plutselig ble litt rart for meg. Jeg tenkte nemlig litt på hvordan jeg gir mye av meg selv til lovsang, i form av at jeg bruker mye tid på det. Planlegge, organisere, undervise, øve, og lede lovsang.. Men i noen øyeblikk følte jeg da at jeg brukte masse tid på det å lovsynge en jeg ikke kjenner så godt. Hvordan kunne jeg tenke det?!

Det var kanskje en liten påminnelse om det å bruke tid sammen med Gud, bli bedre kjent med han. Jeg har mange erfaringer med Gud, mange opplevelser jeg kan fortelle om. Så det å si at jeg ikke kjenner han er ikke riktig. Men jeg trenger nye opplevelser. Jeg trenger å leve tett på han i dagliglivet, sånn at min tilbedelse ikke bare blir noe jeg gjør av rutine.

Lovsang er mye.. Det er noe vi gjør der vi ærer Gud, minner oss selv på hvem han er. Noe vi gjør for si til han at vi ønsker å se til han, fokusere på han, stole på han, gi han ære. Men det er også samtidig en respons til Gud. En respons på hvem han er for oss. For at den responsen skal være levende tror jeg vi trenger å leve tett på Gud. Det er ikke et fasitsvar på hvordan det ser ut. Men det handler om å ta Gud med i hverdagen, bli kjent med han. Og la han slippe til i alle områder av livet ditt.

Så min lille oppmuntring til oss i dag er vel nettopp 
det som egentlig er det viktigste av alt.. 

..komme tilbake til kilden
..komme tilbake til hjertet av lovsang, som handler kun om Jesus. 
..sitte ved hans føtter
..og bare være..sammen med han