Fortsette å œre..?

For litt siden skrev jeg om "Hva vil det si å œre noen?" Hvordan vi œrer Gud ved å stole på hans ord, og handle på det. Dette har jeg tenkt mere på, og jeg tror ikke det kun handler om når vi opplever noe utfordrende, og spør Gud om råd. Hva med de gangene Gud forteller oss en ting som han sier han vil fikse for oss, og det tar litt lengre tid enn vi kanskje forventer. Kan vi bestemme oss for å œre Han med livene våre ved å ikke prøve å fikse det selv - men fortsette å takke Han for at Han har sagt han skal gjøre det, og kommer til å gjøre det?

I løpet av livet møter vi på ulike ting vi har lyst til, og som vi ser på som behov. Jeg og Johannes opplevde det for en stund siden. Men det vi begge også opplevde var at Gud sa ganske tydelig til oss at han ville fikse det for oss. Ja, vi kunne fikset det selv, men han ville gjøre det. Vi bestemte oss for å tro på det. Dette begynner å bli en liten stund siden, og vi har fortsatt å tro. Har det løst seg? Nope.

I ventetiden der man ser at "vi har et behov der, og det nœrmer seg at behovet øker" (i våre øyne hvertfall..) blir det utfordrende å skulle fortsette å tro Gud. Det er lett å høre på tankene som sier at "kanskje Gud vil at dere nå skal fiske det selv.." Og det er lett å miste troen på at Gud kommer til å fikse det. Ser Han ikke at vi trenger det? Eller kanskje han ser med litt andre øyne enn oss - og ser noe annet enn oss?

For noen dager siden snakket vi om det igjen, og spurte Gud på nytt hva han ville vi skulle gjøre. Og igjen hørte begge tydelig at "Jeg vil fikse det for dere.." Er det lov å si at jeg på en måte skulle ønske han hadde sagt "fiks det selv" - så ble det hvertfall i orden..? Men nei, det gjorde han ikke. Og vi bestemte oss igjen for å tro på det han sa, og gå på det.

I det tenkte jeg på dette; å œre Gud ved å stole på han i det han sier her er en del av det å gjøre livet mitt til en lovsang! Og da ble det litt enklere. Jeg vil at mitt liv skal vœre en lovsang! Jeg vil at jeg i ulike situasjoner skal kunne si at jeg œrer Gud! Og det gjør vi her, ved å stole på hans ord.

"Herren har behag i dem som frykter Ham,

i dem som setter sitt håp til Hans miskunnhet."

Salme 147:11

Kanskje du opplever noe lignende. Kanskje du trenger større plass å bo, kanskje du har lyst på barn, kanskje du er syk. Det kan vœre en stor eller liten ting. Men jeg tror at om det er viktig for deg, og om Gud har gitt deg et løfte på noe, så vil han gjøre det. Jeg har lyst til å oppmuntre deg til å fortsette å stole på Guds ord, og fortsette å takke han for det. Si "takk Gud at du har kontroll på situasjonen, og at vi kommer til å få.." Og snakk med han underveis. Spør han hva han sier om situasjonen nå. Kanksje han vil si noe nytt, eller kanskje han vil minne deg på det samme. Uansett styrker det deg, og du viser gjennom det at du ønsker å følge det han sier hele veien.

Gjennom det œrer du han. 

Gjennom det er livet ditt et vitne om hans 

storhet, godhet og kjœrlighet. 

Gjennom det gjør du ditt liv til en nydelig lovsang som synger 

både de dagene det er utfordrende og de dagene det er litt enklere.

Ånd, sjel og kropp

Vi lœrer å ta vare på ånd, sjel og kropp. Så kan det variere hvor flinke vi er til å ta vare på de forskjellige tingene. De siste ukene har jeg hatt mye å tenke på. Jeg gifter meg nemlig på lørdag - med verdens beste Johannes! Midt i alt har jeg tatt vare på kroppen min. Jeg har fortsatt å trene som jeg pleier, og jeg har spist den samme maten. Jeg har tillat meg selv pepsi max i stettglass og sjokolade på hverdagene, men det er lov når man nœrmer seg bryllup og synes man fortjener det ;) Jeg har tatt vare på ånden min, ved å bruke tid med Gud der har fyller meg med sine sannheter, og jeg kan dele alt jeg bœrer på. Så var det sjelen min da..glemte jeg den underveis?

Forrige lørdag skulle jeg fikse noen småting, ellers bare slappe av. Men jeg klarte ikke slappe av.. Og humøret var ikke helt på topp. Helt til Johannes sa "i dag gjør du kun akkurat det du har lyst til, se bort fra de tingene du skal gjøre. Så vil jeg du skal gjøre en ting til. Dra til byen, og kjøp deg akkurat det du har lyst på". Flaut å si eller ikke; humøret mitt steg, og tårene som rant fordi jeg var sliten stoppet opp.

Jeg gjorde noen av de tingene jeg skulle, satt meg på utsida i sola og leste bok og spiste sjokolade, og dro til byen og shoppa. Det kan høres rart ut å si at jeg ble glad bare fordi jeg kunne shoppe og bruke penger. Samtidig tror jeg at jeg gjennom det passet på sjelen min. Jeg gjorde noe der jeg kun tenkte på meg selv, noe som gjør meg glad, jeg gjorde akkurat det jeg ville. Jeg shopper ikke mye, og blir derfor glad av å kunne unne meg noe en gang i blant. Og noen ganger synes jeg at jeg fortjener det litt ekstra.

Husker du å passe på sjelen din? Det er like viktig som både ånd og kropp, de må vœre i balanse. Som min (nesten) svigermor skrev om her om dagen. "Den finfine balansen".
Du kjenner deg selv best, og vet hvordan du kan passe på sjelen di. Og uansett hva det er, ikke tenk at det er teit eller flaut. Det er ikke teit å innrømme at du blir glad av å shoppe en gang i blant.

Så vil jeg samtidig ønske dere alle noen fine uker fremover! Noen dager etter bryllupet drar vi på bryllupsreise - noe vi gleder oss veldig til. Så da blir det stille på denne fronten en liten periode. 

Oppmuntrer deg til å ta tak i det jeg har skrevet om i dette innlegget - ta vare på ånd, sjel og kropp. Og ta ellers en titt på de tingene jeg har skrevet før. Kanskje det er noe som kan vœre bra å lese en gang til :)

 -  Ida Jacobsen (..snart Jacobsen Groth!)  -

Hva vil det si å œre noen..?

Lovsang handler om å œre Gud gjennom livene våre, daglig.. 

Men hva vil det egentlig si å œre noen..?

Se for deg dette.. Jeg opplever noe som utfordrende. Jeg går til pappa og spør om råd, og han forteller meg hvordan jeg kan løse det. Noen uker etter opplever jeg det like utfordrende, kanskje fordi jeg ikke gjorde som han sa.. Da kommer jeg til han og ber han "vœre så snill å fikse det som er vanskelig!" Uten å tenke på de rådene han faktisk hadde gitt meg.. Er det å œre pappa'n min?

Jeg tror å œre pappa'n min i den situasjonen ville vœrt å faktisk ta til meg rådene hans. Stole på det han sa, tørre å følge det, og gjennom det vise at jeg har tillit til han.

På samme måte er det med Gud. Vi œrer Han gjennom å ta det han sier på alvor. Selvfølgelig, vi skal alltid kunne komme fremfor han, selv om det er for å be om den samme tingen for 114'ende gang. Men kanskje vi også må bli flinkere til å gjøre det han sier, det han sier i sitt ord. Velge å stole på at det funker, og œre han ved å vise han den tilliten? Og hvem er tryggere å gi sin fulle og hele tillit til enn Gud??

"Hengi ditt hjerte til rettledning, og dine ører til kunnskapens ord"

Ords 23:12

Bestem deg for å œre Gud gjennom å gå på de tingene Han sier.

Bestem deg for å leve et liv i lovsang og tilbedelse 

der du viser han full tillit.

Bestem deg for å prøve, og går det ikke på 1 eller 10'ende forsøk -

prøv igjen :)

Og ha en velsignet god søndag videre!

Ukens lovsang: For alltid trofast

For alltid trofast

Impuls

Hør den rungende sang

hvor engler tar del i å gi Gud all œre

Stor er Hans trofasthet

Slik som Han har vœrt vil han for alltid vœre

Jeg vet du vil føre meg gjennom

Du har alt det jeg trenger på veien mot mitt hjem i himmelen

Din godhet og nåde vil vare, aldri står jeg alene i livet

Din trofasthet vil bestå!

For alltid trofast!

For alltid trofast!

For alltid trofast!

Før jeg en dag ble til,

så kjente du meg og alle mine dager

Hvor utrolig Du er

selv ved livets slutt vet jeg min redning lever

Tross mine mangler, mine preferanser

og min egen troløshet

Ren og rettferdig, himmelen verdig

Tro gjennom liv og død

..hvor engler tar del i å gi Gud all œre! VI kan i Johannes åpenbaring lese om hvordan engelen i himmelen synger "hellig, hellig, hellig" hele tiden. Jeg vet jeg har sagt det flere ganger, men om jeg tar meg tid til å tenke på det synes jeg det er så stort! Når vi lovsynger gjør vi det sammen med engler. Vi tar del i deres sang, og de tar del i vår sang.

Jeg vet du vil føre meg gjennom. Du kan vite at uansett hva du går gjennom, så vil Gud føre deg gjennom det. Helt gjennom. Ikke halvveis. Noen ganger kan veien føles lang, og vi ser ikke alltid enden. Men vit at Gud vi føre deg helt gjennom; fortsett å gå!

..og min egen troløshet. Tenk å synge det da. Men det er så sant! Jeg tror, og du tror også. Likevel er det nok noen ganger vi ikke klarer helt å tro 100 % på det Gud sier i sitt ord. Vår menneskelige tankgang hindrer oss i det, om vi ikke bestemmer oss for å alltid tro, om og om igjen. Men tross dette - vår egen troløshet til tider - Gud er alltid trofast!

Ren og rettferdig, himmelen verdig. Denne setningen har jeg i perioder hatt hengende på speilet, fordi jeg har trengt å minne meg selv på det. Jeg har trengt å minne meg selv på at ting jeg har gjort som jeg ikke burde gjort ikke forandrer måten Gud ser på meg, og den jeg er i Hans øyne. Jeg er ren og rettferdig, himmelen verdig. Og det er du også!

Gjennom sangen synger vi flere ganger at Gud er trofast. For alltid trofast! Og det er så viktig å minne seg selv og alle rundt oss på. Uavhengig av hva vi går gjennom, så er Gud tilstede og trofast. Uavhengig av hva vi har gjort, så er Gud trofast. Søk han, kom til han med det du er og har, og vit at han er trofast. Proklamer det over det du står i, og går i - for alltid trofast. Proklamer det over livene til de rundt deg - for alltid trofast.

For alltid trofast!

Jeg skal bare legge ut et kult instagrambilde først..

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jesu mor, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for a gå å salve han. Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp..

..etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.

Markus 16:1-2, 9

Jeg leser en veldig bra andakts bok som nettopp har kommet av Darlene Zschech. ("Revealing Jesus" heter den for de som lurer, og den anbefales!) Her om dagen hadde hun skrevet om det som skjer i bibelversene over. Jeg synes det var så bra - og fikk lyst til å dele det med dere.

Maria Magdalena var den som fikk se Jesus først etter at han var stått opp igjen. Hvorfor Maria Magdalena? Noe fasitsvar på det har ikke jeg, men faktum er det at Maria Magdalena var ei av de som oppsøkte Jesus der han var begravd først. De sto opp tidlig, og gikk til graven - for de ville se Jesus. Litt utpå formiddagen etter de hadde sovet lenge, sjekket facebook og instagram, og følte seg klare for å gå - sa du? Nei. De sto opp tidlig om morgenen, og oppsøkte graven da solen gikk opp. 

Noe vi kan lœre av dette er at om vi velger å gå, så vil Gud vise seg for oss. Jeg har lyst til å vœre en som står opp tidlig og går for å se Jesus. Jeg har lyst til å oppsøke han, vœre ivrig - og jeg har lyst til å se han! For dere som da tror jeg mener alle alltid må stå opp før solen; nei, er ikke det jeg mener. Det er ikke kun om morgenen Gud møter deg - han er tilstede 24/7. Men jeg liker måten de her er ivrige, og fremfor alt vil gå for å se Gud. Tidlig om morgenen - eller på møte kl 20.00 en fredagskveld - jeg vil vœre en som går så fort jeg kan, fordi jeg vil se Gud!

Når vi lovsynger - la oss gå først, gå med en gang, 

fordi vi ønsker å se Gud - med iver og lengsel!

Når vi lovsynger - la oss droppe å oppdatere 

facebook statusen vår når lovsangen er gang, 

men gå - akkurat som de gikk tidlig om morgenen.

Så kan vi vite at om vi velger å gå, så vil Gud vise seg for oss! Vi vil få se Han!

God søndag videre alle sammen :)

Og vi trenger hvile..

Dette er en del av innleggene jeg skriver om styrketrening vs. åndelig liv

Visste du at du ikke bør trene styrke på den samme muskelgruppen hver dag? Om du har trent hard styrke, så trenger musklene 1-2 dager hvile, før du bør trene igjen. Og de trenger næring i mellomtiden. Hvis du trener og trener og trener, uten å fylle på med mat, og uten å gi musklene mulighet til å bygge seg opp igjen - brytes de heller ned.

Jeg tror vi også trenger hvile i vårt åndelig liv! Og før du begynner å lure; jeg mener ikke vi trenger hvile fra Gud, og pause fra han. Vi trenger hvile fra å aktivt gjøre noe. Dette har jeg skrevet om før, men vi trenger hviledagen! Vi trenger å bare være uten å skulle prestere. Jeg tror ikke det er sunt å i lengden gjøre noe hver kveld. Dette kan selvfølgelig variere, ettersom det noen ganger skjer at du leder lovsang f.eks på en konferanse som varer en hel helg, eller en hel uke. 

Når jeg har ledet lovsang sitter jeg ofte igjen med masse tanker, følelser og inntrykk. Alt dette trenger jeg å bearbeide, om det så bare er å si det høyt til Johannes. Det kan vœre positive ting jeg trenger å dele, for at gleden og takknemligheten rundt det skal vokse. Det kan vœre utfordrende ting jeg trenger å dele, for at ikke de skal slå rot og skape noe negativt. Vi trenger pause for å kunne jobbe oss gjennom alle tankene, følelsene og inntrykkene rundt det vi står i. Og vi trenger pause for å kunne fylle på med alene-tid med Gud. Alenetiden min med Gud er jeg avhengig av, og om jeg blir så travel at jeg ikke rekker det holder jeg ikke ut lenge.

I noen perioder har vi masse å gi - og kan da kjøre på litt ekstra. Det er det ikke noe galt i. I noen perioder har vi mye annet å tenke på, litt lite energi, og har ekstra behov for hviledagene for å i det hele tatt kunne gi noe. Det er det heller ikke noe galt i.

I går leste jeg 1. Mosebok kap 1, om når Gud skapte jorda. En ting jeg la merke til var setningen "Gud så at det var godt". Jeg tror han stoppet litt opp i det han gjorde, og så på det han hadde skapt, og han så at det var godt. Gjør det samme. Tillat deg selv å stoppe opp og se på det du gjør - for du går videre til neste ting. Kanskje det hjelper deg å se viktigheten i alle de små tingene langs veien?

Ta en titt gjennom de andre innleggene jeg har skrevet rundt styrketrening vs. åndelig liv. Vi trenger nemlig å bli minnet på de ulike tingene flere ganger. Så tar du dette meg deg til slutt; du trenger hvile! Ta vare på hviledagene, og se viktigheten i det for at du skal kunne vokse deg sterkere og ta nye steg. 

Å leve i en boble..

Vet du hvor jeg er om dagen? Rent fysisk er jeg på akkurat de samme stedene jeg pleier å være. Psykisk lever jeg i en boble. En bryllupsboble. Om rett i overkant av 3 uker skal jeg gifte meg med den beste unge mannen jeg kunne fått - og jeg føler meg som verdens heldigste. Jeg føler også jeg lever i en boble der alt handler om bryllup. Det er koselig, veldig stort, fylt av kjærlighet, og vi nyter det. Samtidig skal jeg love det er mye å tenke på!

Det er ikke sikkert du skal gifte deg, men kanskje du er inni en annen boble? Eksamensboble? Mye-som-skjer-hjemme-boble? Jeg-har-opplevd-noe-vanskelig-boble?

Når vi er inni de boblene våre er det lett å glemme alt rundt, og det er vanskelig å få plass i hodet til flere ting. Men betyr det at vi ikke kan møte motgang på de områdene vi opplever å møte det til vanlig? Nei. Derfor er det SÅ viktig å huske å fylle oss med de sannhetene vi trenger, selv om det føles som hodet er fullt. Om vi minner oss selv på det Gud sier om oss plantes det nemlig i hjertet vårt - og der er det plass!

Vi må passe på så ikke alt annet tar helt overhånd. Vi må passe på så vi fortsatt er utrustet til å leve i det Gud har for oss, og så vi husker på hvem Han er. Gud er da den samme selv om jeg lever i en bryllupsboble?

Jeg tror, og merker det selv, at det er veldig viktig for meg å bruke tid med Gud. I bobla jeg lever i er det mye følelser. I bobla jeg lever i er det mye som skal fikses. Midt i alt dette lever jeg fortsatt for Gud, og det han har kalt meg til. Jeg brenner for lovsang, og lengter etter å se flere av de drømmene Gud har lagt i meg! Jeg trenger å bruke tid med han der jeg lar han minne meg på hva han har kalt meg til. Visjonen han har gitt meg, og sannhetene han har fortalt meg om den jeg er i han. Jeg trenger å leve tett på han for å klare å parallellkjøre disse tingene! Og det tror jeg du også gjør.

Bildet er lånt fra google.no

Uansett hvilken boble du lever i, eller om du ikke lever i en boble

 i det hele tatt, ikke glem viktigheten av tid med Gud! 

Det skal ikke så mye til.

En liten bønn eller et lite bibelvers kan være nok til å gi deg 

den styrken og påminnelsen du trenger.

En liten bønn eller et lite bibelvers kan være nok til å gi deg 
en lengsel etter å se mer, og det du trenger for å ta nye steg!

Ha en velsignet uke videre!

Forhenget i livet ditt?

For en ukes tid siden feiret vi påske dere. En høytid der vi minnes det Jesus gjorde på korset, for vår skyld. En vesentlig del av det som skjedde var at forhenget i templet revnet. Det revnet fra topp til bunn i det Jesus døde, som betyr at vi fikk tilgang på det aller helligste. Forhenget som lenge hadde skilt alle andre enn øverstepresten fra det aller helligste, ble borte, og vi kan komme helt inntil Guds hjerte!

"Og Jesus ropte igjen med høy røst 

og oppgav ånden. 

Og se, forhenget i templet revnet i to 

fra øverst til nederst."

Matt 27:50-51

Vi kan komme helt inntil Guds hjerte når vi tilber Han. Helt inn i tronsalen, og der kan vi få vende blikket mot Han, og ære Han for den Han er, for det Han gjorde for oss. Men så er det ikke alltid vi gjør det likevel, for vi tillater forhenget å få si til oss at det fortsatt er der.

Jeg tror vi alle har forheng som prøver å hindre oss fra å lovsynge. Hvordan det ser ut for deg vet du best. Kanskje det er noe du har gjort. Kanskje det er noe noen andre har gjort. Kanskje det er en følelse. Kanskje det er en setning som ble sagt en gang. Kanskje det er en opplevelse som har satt seg godt fast. Uansett hva det er som hindrer deg i å komme helt inntil Guds hjerte, så vil jeg minne deg på at forhenget revnet!

I det øyeblikk Jesus døde på korset, Gud gav sin egen sønn, for deg - så revnet det. Det vil si at du trenger ikke tro på at det er der - det er borte. En gang for alle! Jeg skulle ønske vi skjønte det. Jeg skulle ønske vi ikke tillot at det blir hengt opp forheng som prøver å fortelle oss at "på grunn av meg kan du ikke komme fremfor Gud". Men de dukker opp, fordi det er en som ikke liker at vi ærer Gud. Da må vi minne oss selv på at forhenget er borte.

Be om at Gud skal vise deg hvilke forheng som hindrer deg i å tilbe Han. Og når du vet hva det er så blir det din oppgave å tale i mot det. Si til det at du ikke godtar at det hindrer deg fra å komme helt inntil Guds hjerte. Der er det meningen du skal få leve!

"En ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter: 

at jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager, 

så jeg kan skue Herrens skjønnhet og grunne i Hans tempel"

Salme 27:4

Ukens lovsang: "Jesus at the center"

Jesus at the center

Jesus at the center of it all

Jesus at the center of it all

From beginning to the end

It will always be, it's always been You Jesus

Jesus

Nothing else matters, nothing in this world will do

Jesus You're the center, everything revolves around You

Jesus You, at the center of it all

The center of it all

Jesus be the center of my life

Jesus be the center of my life

From beginning to the end

It will always be, it's always been You Jesus

Jesus

From my heart to the Heavens

Jesus be the center

It's all about You

Yes it's all about You

Jesus be the center of Your church

Jesus be the center of Your church

And every knee will bow

And every tongue shall confess You Jesus 

Jesus

Jesus at the center of it all.. I alt, midt i sentrum av alt - der er Jesus. Han er i skaperverket vi ser rundt oss, og han er i oss. Det betyr at midt i alt er også hans skjønnhet, hans godhet, omsorg, kjœrlighet og nåde. Og også hans rettledning og visdom. Han var der i begynnelsen, han er der til slutten av vårt liv på jorda, og inn i evigheten. Jesus var og er tilstede, i sentrum av alt. Husk det..

Jesus be the center of my life.. Dette er en bønn, en bønn som jeg må be rett som det er. Fordi jeg lengter etter å se mer av han. Og fordi jeg trenger å minne meg selv på hvem som skal vœre sentrum.

Jesus be the center of Your church.. Er det ikke dette som er meningen dere? At Jesus skal vœre sentrum? Han skal vœre den alt dreier seg om? Det er så inderlig lett å glemme det! Joda, vi sier at det er sånn, men spørsmålet er om vi klarer å la det vœre sånn. Her snakker jeg like mye til meg selv dere.. Klarer vi å la alt fokus vœre på Jesus selv om ett eller anne ikke gikk på skinner og akkurat som du skulle ønske? Kanksje du bomma du på en tone, eller spilte feil.. Klarer vi da å la Jesus vœre sentrum i kirka vår? Jeg tror det er en kamp, og selvfølgelig noe som prøver å sette oss ut av spill. Prøver å ta fokuset vårt bort fra Jesus, fordi om han får vœre sentrum skjer det stor ting som har betydning for evigheten. Bestem deg igjen, si det igjen.. Jesus - vœr sentrum i din menighet!

From my heart to the Heavens.. For meg knytter jeg dette opp mot når jeg lovsynger. Fra mitt hjerte..til himmelen.. For det første: tenk på det da! "Fra mitt hjerte til himmelen". Det som er i hjertet mitt når til himmelen. Jeg har en bønn om at Jesus skal vœre sentrum i min tilbedelse og lovsang. Selvfølgelig, jeg kommer med det jeg har på hjertet, de tingene som foregår inni meg. Men likevel vil jeg at Jesus skal vœre senter. Han er jo tross alt midt oppi de tingene også..Jesus at the center of it all..

"Det er fullbrakt!"

Høytiden vi er inne i nå preges av sol, fjell, kvikkunch og appelsiner. Men den er så veldig veldig veldig mye mektigere enn det! 

I påsken minnes vi at Jesus døde på korset for våre synder - og han sto opp igjen. Gud seiret over døden, en gang for alle. Det er ikke bare en historie vi leser om, det skjedde. Og det betyr mer for oss enn vi aner. Det jeg har lyst til å gjøre i dag er bare å minne deg på det..hva betyr det for og det å leve et liv i tilbedelse?

Jesus døde på korset for våre synder. Det betyr at vi kan kommer rene fremfor Gud, uavhengig av om vi har gjort noe galt tidligere den uka. Vi kan be om tilgivelse for de tingene vi gjør som vi ikke burde gjort, og vi blir 100% tilgitt. Det blir tilgitt og glemt, fordi Jesus døde på korset, og sto opp igjen. 

Jesus overvant døden, og han overvant de tingene som kan prøve å hindre deg fra å komme fremfor han. De tingene du kanskje føler har tatt litt makt over deg, de tingene som kan prøve å fortelle deg at du ikke er verdig å komme inn i Guds nœrvœr - de ble overvunnet da Jesus sto opp fra døden. 

Forhenget inn til det aller helligste revnet i to - og du kan få komme helt inntil Guds hjerte, inn i tronsalen - uten å engang vaske hendene. Du kan komme som du er, med de gledene og byrdene du måtte ha. 

Jeg merker at når jeg tenker på det blir jeg takknemlig, og jeg får lyst til å œre Gud. Ha dette i tankene når du kommer fremfor Gud i lovsang. Takk han for det han gjorde på korset for deg - og vit at det gjelder i dag også. Og er ikke dette alene en stor grunn til å œre Gud så vet ikke jeg! Dette alene er verdig vårt fokus - alt vårt fokus. 

Denne sangen har jeg skrevet om før, men synes den passer veldig fint nå. Klikk deg inn og kos deg :) Verdig er Guds lam

Ønsker deg, med dette i tankene, en velsignet god påskefeiring! 

Jeg skal slappe av på hytta, og absolutt nyte sol (forhåpentligvis), fjell, kvikkunch og appelsiner. Samtidig skal jeg minne meg selv på hva påsken handler om..