mandag 5. september 2016

Hvilken posisjon inntar du?

De siste dagene, spesielt etter en opplevelse vi hadde i går på gudstjenesten vår, har jeg tenkt på en ting. Hvilken posisjon stiller vi som lovsangere oss i? Talen i går handlet mye om dette, hvilken posisjon man stiller seg i for at Gud kan bruke en, og da knytter jeg det videre opp mot oss som lovsangere.

Stiller vi oss i en aktiv, lyttende posisjon, eller trekker vi oss tilbake, stiller oss selv utenfor? Det var min mann som ledet lovsangen i går (kjære tid.. i married up!!). Etter talen begynte han på en sang han gjorde helt alene, så kom vi andre med etterhvert. Men så endte det med at han opplevde seg ledet til noe helt annet enn det som var planen, så ganske lenge sang han fritt, eller sang en annen sang enn den som sto på lista. Det var så bra - det var tid i Guds nærvær - det var tilbedelse. 

Men; jeg tror svaret på om man opplever noe sånt som bra eller ei, dersom man er med i lovsangsteamet, handler om hvilken posisjon du stiller deg i, uavhengig av om du er sanger eller musiker. For der har vi nemlig et valg. Jeg hadde et valg i går. Jeg kunne velge å høre etter på det han sang, prøve å lære meg det, og bli med å synge, eller jeg kunne velge å "stille meg utenfor", tenke at det var han som sang, og at jeg kunne jo ikke det han sang uansett. Jeg kunne velge om jeg ville stille øret mitt inn for å lytte til Gud, høre om det var noe spesielt han sa som han ville lede oss inn i, eller jeg kunne velge å lukke ørene mine fordi jeg ikke hang helt med på det som skjedde. Jeg kunne velge å nyte å være i Guds nærvær, eller jeg kunne bli stressa og kjede meg fordi jeg ikke hang med.

Vi har valg. Ikke bare når det er sånn som det ble hos oss i går, men alltid. Valg om hvilken posisjon vi stiller oss i, aktive eller passive. Det kan selvfølgelig være utallige grunner til at vi noen ganger velger å trekke oss litt unna. Det kan være menneskefrykt, skam, lite frimodighet, løgntanker som sier at vi ikke kan høre fra Gud uansett, at det vi har ikke er bra nok. Og de grunnene skal man ta på alvor og prøve å finne ut av, det er jo reelle følelser og opplevelser! 

Men jeg har likevel lyst til å slå at slag for det å være aktiv. Jeg sier ikke at jeg alltid klarer det, men jeg har lyst til det. Jeg har lyst til at det skal være en verdi for meg som lovsanger, noe jeg setter høyt. At jeg skal stille meg i en posisjon som gjør at Gud kan bruke meg.

Ha en god uke :)


mandag 30. mai 2016

Forberedelse

Jeg så nettopp et intervju med Kari Jobe der hun ble spurt blant annet om hvordan hun forbereder seg når hun skal lede lovsang, om det ser annerledes ut når hun leder hjemme i kirka si enn når hun reiser rundt. 

Det så på mange måter annerledes ut, men samtidig var noe likt. Bønn. Det å høre henne snakke om det vekket noe i meg..

Jeg skulle ønske jeg var mer strukturert på det med forberedelse. For selvfølgelig må, og skal, vi forberede oss musikalsk når vi leder lovsang. Det er vi avhengige av, og jeg sikker på at Kari Jobe også er det. Men jeg skulle ønske vi var så strukturerte på det med å forberede oss musikalsk at tiden før vi vi skal lede mennesker i lovsang kan vi ha fullt fokus på å be, på å søke Hans nærvær, komme fremfor han. Spørre han hva han vil, hva de vi skal lede trenger, hvor de er i livet akkurat nå. Koble oss på han. For det er vel det tilbedelse er; hjerter som er koblet på Gud? Uavhengig av hvordan livet ser ut?

Forberedelsene våre er nok alt for ofte litt skjevt fordelt. Kanskje vi må sette av mere tid til forberedelse sånn at vi har tid til begge deler? Det betyr ikke at man må øve med teamet 4 timer hver uke, men kanskje sette av litt ekstra tid hjemme til å forberede seg? Både musikalsk og i Guds nærvær? Jeg vet at jeg både burde og ønsker det :)



mandag 23. mai 2016

"Hvem ga mennesket munn?"

Har du lest historien om når Gud kaller Moses til å utfri folket sitt ut fra egypternes hånd? Jeg har lest den noen ganger de siste dagene, og det er en liten del av den jeg stopper litt opp ved hver gang.. 

"Da sa Moses til Herren: "Å, min Herre, jeg er ikke er ordets mann, verken i går, dagen før eller dagen etter at du talte til Din tjener, men jeg er treg med munnen og treg med tungen." Da sa Herren til ham: "Hvem ga mennesket munn?....."
2. Mosebok 4:10-11

Alt for ofte lar vi oss hindre av det vi selv tenker er våre egne begrensinger. Jeg kan oppleve at Gud legger store drømmer ned i meg, som jeg lar drukne litt i tanken om at "det er jeg da ikke flink nok til!" Moses tenkte det samme, og han ba Gud om å sende hvem som helst andre. Men Gud hadde en plan han, og han så hva som lå foran. Han hadde full kontroll. Tror du da ikke han har det når han planter drømmer ned i oss også? Når han legger ting på hjertet vårt?

Våg å drømme, våg å tro at Gud gir deg (og meg!) det som skal til. Og fremfor alt søk tett inntil han, bruk tid sammen med han. Sånn at han kan vise deg (og meg!) hvem han er, og hvem vi er han.. Hvilke autoritet vi har i han, og hvordan han ønsker at den tjenesten og drømmen vi skal ut i bare er et gjenskinn av livet vårt med han daglig. Ikke noe påtatt der og da, en naturlig relasjon som hjelper andre til en naturlig relasjon. 





torsdag 12. mai 2016

Ukens lovsang: Verdig

Verdig (med alt som er i meg)
Sara Elise Stjernstrøm

Du har vekket en sang 
En uslokkelig tilbedelse i dypet av mitt hjerte
Til Deg vil jeg gi mitt fokus, min tid
Ja, hver dag vil jeg rette mitt blikk mot Deg
Mot deg

Jesus, jeg har kommet for å
Øse ut mitt hjerte for Deg
Og i beundring løfter jeg
Mine hender opp til Deg

Du er verdig all min lovsang
Og du er verdig alt jeg er

Med alt som er i meg vil jeg prise Deg
La alt som er i meg ære Deg


Denne sangen hørte jeg for første gang på Lovsang16 for noen uker siden, men siden den gang har jeg sunget på den daglig (tror Johannes begynner å bli litt lei..hehe..) Den grep meg virkelig! Eller, kanskje det er riktig å si at måten den hjalp meg å uttrykke meg til Gud, og å uttrykke lengslen min grep meg. Det finnes ingen lydfil på den enda, men jeg gleder meg til den kommer (forhåpentligvis en eller anna gang). I mellomtiden; kos dere med teksten!

Du har vekket en sang.. Det er GUD som har vekket sangen i meg. Og det er så godt å bli minnet på. Det er han som i utgangspunktet rørte ved meg når jeg som tenåring beveget meg inn på det med lovsang, og det er han som må vekke den igjen og igjen. Det er han som er kilden til min tilbedelse, og jeg må derfor søke han for at min sang skal være levende.

Og den lovsangen er det faktisk ingenting som kan slokke. Noen ganger i livet kan det oppleves som at ting virkelig prøver å hindre den, men likevel vet jeg innerst inne at ingenting kan slokke den. Det å synge det ut for å minne meg selv på det er fantastisk. Men det å synge det ut som en proklamasjon mot alt som prøver å sette oss ut av spill er enda mer fantastisk! Elsker det! En uslokkelig tilbedelse!

Øse ut mitt hjerte.. I salme 62 skriver David om at han vil øse ut sitt hjerte for Gud. Det vil jeg også. Øse ut alt som er innerst i meg, i dypet av meg. Det vil se forskjellig ut, alt etter hvilken setting jeg er i, og hvor jeg er i livet. Men likevel - øse ut hjertet mitt..

Med alt som er i meg! Jeg opplever kanskje ikke alltid at jeg får det til, men det er likevel et ønske og en bønn. Og selv om man ikke alltid opplever at man klarer det synes jeg ikke det er feil å synge det. Det er en bønn og en proklamasjon. 

..la alt som er i meg ære Deg!






fredag 8. april 2016

Lovsang16

I går ankom vi Oslo, og skal denne helgen delta på Lovsang16 sammen med 1100 andre lovsangere fra hele Norge. Jeg gleder meg så veldig. Samtidig kjenner jeg på en bønn, både for meg selv og alle andre.. En bønn i forhold til noe som er så innmari fort å bli fanget i. Hva da?

Sammenligning.

Det er så fort å sammenligne seg! Og det er så fort å tenke lite om seg selv, det en gjør - fordi man ser hva alle andre får gjøre eller får til!

Vi har en konferanse foran oss der..

..noen få skal stå på scenen å lede lovsang
..noen få skal få holde seminar

Men vi er mange som likevel er kalt av Gud til tjeneste der vi er, der vi står. Min bønn er at vi skal bli inspirert av hverandre, og ikke bli nedtrykt og motløse. Jeg tror ingen av de som er her har som mål å trykke hverandre ned, heller løfte hverandre opp. Men det er kanskje vår egen usikkerhet og vårt eget behov for bekreftelse som gjør at vi bli usikre. Usikre på det vi gjør i vår egen menighet, usikre på hva Gud har lagt ned i oss. En opplevelse av at det vi tror Gud har lagt ned i oss blir truet av hva andre gjør eller får til.

Følelsene og tankene våre er helt på tur noen ganger! Min inderlige bønn er at vi ikke skal lytte for mye til de, men heller stole på hva Gud har lagt ned i hver enkelt av oss, hva han har salvet oss til der vi er. La Gud minne oss på hva han kaller oss til, la han minne oss på hva han ser i oss. La han minne oss på at vi er bra nok i oss selv, ikke på grunn av noe vi gjør. Og heller velsigne hverandre.

Vi er ca 1100 lovsangsledere som skal tilbe sammen, hvor fort er det ikke da å oppleve at Gud «ikke hører min sang», fordi de som står ved siden av er så mye bedre..?

Gud hører din sang! Han hører ditt hjerte!

Nå ønsker jeg alle en fin helg, der du er :)


søndag 3. april 2016

Tilbe en man kjenner..

Her en kveld var det en ting som plutselig ble litt rart for meg. Jeg tenkte nemlig litt på hvordan jeg gir mye av meg selv til lovsang, i form av at jeg bruker mye tid på det. Planlegge, organisere, undervise, øve, og lede lovsang.. Men i noen øyeblikk følte jeg da at jeg brukte masse tid på det å lovsynge en jeg ikke kjenner så godt. Hvordan kunne jeg tenke det?!

Det var kanskje en liten påminnelse om det å bruke tid sammen med Gud, bli bedre kjent med han. Jeg har mange erfaringer med Gud, mange opplevelser jeg kan fortelle om. Så det å si at jeg ikke kjenner han er ikke riktig. Men jeg trenger nye opplevelser. Jeg trenger å leve tett på han i dagliglivet, sånn at min tilbedelse ikke bare blir noe jeg gjør av rutine.

Lovsang er mye.. Det er noe vi gjør der vi ærer Gud, minner oss selv på hvem han er. Noe vi gjør for si til han at vi ønsker å se til han, fokusere på han, stole på han, gi han ære. Men det er også samtidig en respons til Gud. En respons på hvem han er for oss. For at den responsen skal være levende tror jeg vi trenger å leve tett på Gud. Det er ikke et fasitsvar på hvordan det ser ut. Men det handler om å ta Gud med i hverdagen, bli kjent med han. Og la han slippe til i alle områder av livet ditt.

Så min lille oppmuntring til oss i dag er vel nettopp 
det som egentlig er det viktigste av alt.. 

..komme tilbake til kilden
..komme tilbake til hjertet av lovsang, som handler kun om Jesus. 
..sitte ved hans føtter
..og bare være..sammen med han




søndag 13. mars 2016

Lovsang i bakgrunnen

I dag var det min tur til å stå opp med mini, og hun er ikke like glad i å sitte under et teppe i sofa'n og ha en rolig start på dagen som meg :) Blir ikke så mye av det, men jeg setter som regel alltid på lovsang sånn at det spiller i bakgrunnen mens det ellers er full fart her.

Og det er av den enkle grunn at jeg er avhengig av å få litt tid med Gud for å fungere. For å fungere som mamma, som kone, som lovsangsleder, som alle de forskjellige rollene jeg har.. Det er der jeg henter energien og kraften - det er han som er kilden. I denne fasen av livet har jeg erfart å være ekstra takknemlig for å kunne sette på lovsang hjemme, når det ikke er like enkelt å sette seg ned og lese i bibelen på starten av dagen.

Gjør det du også - sett på lovsang! Jeg lover deg at bare det at det står på i bakgrunnen har stor betydning. Det gjør noe med atmosfæren i rommet - det gjør at Gud får plass. Og kanskje du får med deg noe av det som synges innimellom - som kan være til stor oppmuntring eller styrke. Gjør det til en vane, en god vane.

Ha en velsignet god søndag :)


mandag 8. februar 2016

Det lille pustet i bakken

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Jeg har tenkt på det, opp til ganske mange ganger. Men så har ikke overskuddet av tid vært der. Det å kunne sette seg ned å skrive har ikke vært noe jeg har kunnet prioritere i det siste, men jeg savner det! Savner å kunne dele noen ganske enkle tanker, og noen ganger noen litt dypere tanker, om lovsang og et liv i tilbedelse. 

Og kanskje noe av grunnen til at jeg savner det er at, samtidig som jeg deler noe av hjertet mitt på denne bloggen, blir det å skrive også en måte å bearbeide tanker på. Det har vært et lite pust i bakken der jeg har gjort noe som gir meg energi, en liten pause.

Vi har så fort for å glemme å gjøre de tingene som gir oss energi, som hjelper oss å slappe av og koble ut. Er det noen flere enn meg som fort får dårlig samvittighet av å slappe av, fordi man "gjør jo ikke da noe nyttig.."?

For noen mnd siden måtte jeg ha en liten opprydning. Eller en stor opprydning. I hva da? I hvilke krav jeg stilte til meg selv. Guri malla så mye jeg forventa at jeg skulle få gjort i løpet av en uke! Jeg måtte få hjelpe av ei jeg kjenner til å gå gjennom lista, fordi i mine øyne var det ikke urimelige krav (selv om jeg konstant gikk med følelsen av ikke å strekke til fordi jeg ikke fiksa å få til alt). Hun fikk fortalt meg at kravene jeg stilte var umenneskelige, og jeg ser det nå i etterkant. Midt i alt dette tenkte jeg også; er dette et liv i lovsang?

Jeg tror ikke det er et fasitsvar på hva man skal bruke tiden sin på for å leve et liv i tilbedelse. Men jeg tror ikke et liv i tilbedelse er et liv der man strever for å oppnå noen krav man har stilt til seg selv, uansett om det omhandler menighet, trening, hvordan man er som kone og venninne, eller alt annet. Jeg tror ikke det er det Gud ønsker.

Dette var dagens lille pust i pakken fra meg, så får vi se om ikke det kommer noen flere "pust" fremover, jeg merker jeg trenger det :)





torsdag 17. desember 2015

Julesanger..

Det har gått i julesanger hos meg ganske lenge allerede! Tenker at jeg må jo nyte det mens jeg kan, er bare noen uker ila året det er "lov" :) Og vet du hva; veldig mange av julesangene er fantastiske lovsanger! Snakker da kanskje ikke om "På låven sitter nissen", men alle de nydelige sangene som omhandler det julen egentlig handler om..

..at Gud ble menneske, Jesus ble født, vår frelser ble født..

En ting jeg har erfart i år er at det har litt å si hvem som synger julesangene, og også hvilket språk de er på. Jeg hørte f.eks Kim Walker synge "O holy night" for litt siden - og det var så sterkt! Budskapet kom frem. En hellig natt.. For min del tror jeg det som synges formidles med litt mere tyngde når den som synger tar med seg den åndelige biten, og legger hjerte og sjel i å formidle innholdet i sangen. Når den ønsker å ære Gud med det. Lovsynge. Jeg ønsker ikke å kritisere noen, for det er mange som kan synge sangene fantastisk vakkert! Men noen har likevel mere tyngde på den åndelige biten. 

Språk. Noen sanger får faktisk frem budskapet bedre på originalspråket. Så selv om norsk er hjertespråket mitt må jeg innrømme at noen julesanger treffer meg bedre på engelsk.

Juletips:

- Garness - 
- Kari Jobe - 
- Kim Walker - 
- Solveig Leithaug - 
- Chris Tomlin - 
- Carola - 
- Hillsong - 


Ha en fortsatt velsignet førjulstid!

søndag 29. november 2015

Den indre lengsel..


Jeg var tilfredsstilt 
av så mange gleder
uten å forstå
De bedøvet den indre lengsel
Som var ment å fylles opp

Marie Hognestad kom med et nytt album for noen uker siden (Byrdeletteren - har du ikke fått det enda anbefaler jeg det på det sterkeste!) Tekstene hennes er fantastiske, og jeg kunne skrevet masse om de. Men det lille jeg har lyst til å trekke frem i dag er det lille du ser over. Først gang jeg hørte det traff det noe i hjertet mitt.

For er det ikke veldig sant? Vi blir tilfredsstilt av så utrolig mange ting rundt oss, som gjør at vi ikke i like stor grad legger merke til lengslen etter Gud. Den er der, absolutt. Men den blir bedøvet.

Jeg ønsker ikke at det skal være sånn. Jeg ønsker at lengselen min skal bli tilfredsstilt av Gud, og ikke alt mulig annet.